Skal finne ut hvordan KI-milliarden bør brukes

Prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Tanja Storsul, skal lede en ekspertgruppe som Forskningsrådet har nedsatt for å utrede hvordan regjeringens KI-milliard bør brukes.

Regjeringen har satt av én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens (KI) og digital teknologi over fem år, der de første 200 millionene kom på statsbudsjettet for 2024.

Allerede innen 15. november skal gruppen levere et notat som beskriver nåsituasjonen, blant annet hvor det er størst behov for forskning og forskningsbasert kompetanse på KI, og hvor har Norge særlige forutsetninger for å være med å flytte forskningsfronten. 

Videre skal ekspertgruppen beskrive hva forventninger til KI-satsingen er og hva fotavtrykket etter den bør være i 2030.

Senest 20. desember vil ekspertgruppen skrive et felles notat med forslag til tiltak for å innfri forventningene til KI-satsingen.

Debatt ● Morten Irgens og Christen Krogh

En kultur for kunstig intelligens

Møtte statsministeren

Fredag fikk Storsul en første anledning til å diskutere kunstig intelligens med representanter for regjeringen. Da tok hun og OsloMet-rektor Christen Krogh imot statsminister Jonas Gahr Store og den nye digitaliserings- og forvaltningsministeren Karianne Tung på OsloMets havlaboratorium Oceanlab.

Temaet var utfordringer og muligheter knyttet til kunstig intelligens, og hva regjeringen vil vektlegge når den skal vurdere regulering av kunstig intelligens for å skape trygge rammer rundt utvikling og bruk av dette i Norge.

OsloMet-forskere viste gjestene en av de mange mulighetene ved kunstig intelligens. De bruker blant annet undervannskamera og kombinerer det med kunstig intelligens for å få ny informasjon om for eksempel tilstanden i Oslofjorden.

— Viktig utfordring

Tanja Storsul sier at hun ser på jobben i ekspertgruppen for KI som en stor og viktig utfordring, og at hun er glad for at gruppen er satt sammen av mange kompetente medlemmer (se faktaboks).

— Kunstig intelligens som teknologi er i rask utvikling og påvirker oss og samfunnet i økende grad. Vi trenger å vite mer både om teknologien, hvilke konsekvenser den har, og hvordan den kan brukes og utvikles til samfunnets beste, sier hun.

Forskningsrådet opplyser at det vil bli arrangert tre innspillsmøter i november, i tillegg til at man kan komme med skriftlige innspill innen 8. november. Dessuten skal det arrangeres to frokostmøter, i november og januar, der ekspertgruppen informerer om sitt innspill. 

Debatt ● Gunn Enli og Rune Svarverud

Treffer ikke med kritikken av regjeringens KI-satsing

Tre spor

Regjeringen har slått fast at KI-satsingen skal ha tre spor: Forskning om konsekvenser av kunstig intelligens; forskning på kunstig intelligens og digitale teknologier; og forskning på hvordan teknologien kan brukes til innovasjon i næringslivet og offentlig forvaltning.

— Alle de tre sporene er viktige, og de henger tett sammen. Samtidig som teknologien påvirker oss, utvikles og formes den gjennom bruk. Jeg håper vi skal bidra til å utvikle en helhetlig satsing der vi både får økt innsikt i teknologien og hvordan den påvirker oss, sier Tanja Storsul.

Se flere av Khronos saker og debattinnlegg om KI-satsingen her

publisering

Skal finne ut hvordan forskning kan telles