Debatt ● Arne Vestbø
Slik får vi flere og bedre pensumbøker på norsk
Flere og bedre pensumbøker på norsk er viktig. Disse tre tiltakene vil styrke det norske fagspråket.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er ikke så lett å få tak i alt dosent Helge Høivik skriver om i sitt innlegg om litteraturpolitikk, faglitteratur og digitale læreverk i Khrono 9. januar, men én ting er jeg enig i: Myndighetene må finne virkemidler som legger til rette for at akademisk ansatte kan skrive pensumlitteratur på norsk. Løsningen er imidlertid ikke, som Høivik tar til orde for, at Dikus pott til digitale læremidler bør økes, slik at publiseringstjenester som Bokskapet ved OsloMet får økt støtte. Dersom myndighetene ønsker å stimulere til flere lærebøker på norsk av høy kvalitet, foreslår jeg heller følgende tre tiltak:
- Dikus Lærebokutvalg for høyere utdanning bør styrkes. Det gjør at lærebøker som gjennomgår en kvalitetssikret, redaksjonell prosess, kan skrives og utgis. Ordningen bør brukes mer aktivt av myndighetene til å stimulere til pensumlitteratur på norsk i fag der dette savnes i dag, og utvides til også å omfatte et forfatterhonorar. Både trykte og digitale verk må kunne støttes.
- En meritteringsordning for lærebokskriving bør etableres. Slik kan akademikeres innsats som forfattere av pensumlitteratur belønnes i form av lønnsopprykk, mer forskningstid eller annet. Dette vil føre til at flere akademikere motiveres til å skrive pensumlitteratur på norsk.
- Bevisstheten om og respekten for opphavsretten bør økes. Lærebøker bør ikke ukritisk gjøres tilgjengelig ved bruk av lisenser som gir gratis, åpen tilgang, slik som i Bokskapet. Åpne lisenser gjør nemlig at Kopinor ikke kan innhente vederlag for bruken av bøkene, noe som igjen fører til at inntektene til Det faglitterære fond, som bidrar med stipender til at faglitterære forfattere kan skrive nye lærebøker, reduseres og i ytterste konsekvens forsvinner.
Flere og bedre pensumbøker på norsk er viktig. De tre tiltakene nevnt ovenfor vil ikke bare styrke det norske fagspråket og bidra til forskernes egenutvikling, men også øke læringsutbyttet hos studentene, forberede dem på et norsk arbeidsliv og styrke deres evne til å bidra til det offentlige ordskiftet. Det er derfor disse myndighetene bør prioritere i tiden framover.
