Splittelse på NHH om valgte ledere

Dagens instituttledere ved Norges handelshøyskole (NHH) kan bli de siste som er valgt og ikke ansatt. Styret ved NHH skal etter planen velge ledelsesmodell på sitt møte i mars.

Fra før har NHH ansatt rektor, noe som ble vedtatt av det forrige styret i 2016, og Øystein Thøgersen ble den første ansatte rektoren da han tiltrådte 1. august 2017.

— Når det forrige styret sa A, så mener jeg det er naturlig å si B nå, sa Thøgersen til Khrono i høst, da saken om å endre ledelsesmodell kom opp.

Fakta

Ledelsesmodeller

Av de største institusjonene i Norge har NTNU, OsloMet, Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Stavanger og Høgskulen på Vestlandet alle enhetlig ledelse på toppnivå. Det samme gjelder BI.

Mens NTNU og BI har hatt enhetlig ledelse i mange år, har de andre institusjonene byttet i løpet av de siste fem årene. Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet har valgt å beholde sin ordning med valgt rektor og delt ledelse på toppnivå.

På fakultets- og instituttnivå ser det annerledes ut.

En gjennomgang NHH har gjort av utdanningsinstitusjonenes ledelsesmodeller på fakultets- og instituttnivå viser at de aller fleste har ansatt dekan og instituttleder, og at de har hatt dette i lengre tid.

Som eksempel innførte Høgskolen i Bergen enhetlig ledelse på institutt- og avdelingsnivå allerede i 2006, og NMBU i 2003. NTNU vedtok å avskaffe ordningen med valgte instituttledere i 2012.

Ved UiB, UiO og UiT er ansatt instituttleder normalen, men med mulighet for å kunne ha valgte instituttledere hvis ønskelig.

Kilde: Saksframlegg til styremøtet 12/9-19 på NHH

Høring viser uenighet

Saken har vært på høring internt på NHH, og høringssvarene viser at de ansatte er splittet i sitt syn på ledelsesmodell. Av 11 høringsuttalelser er 5 for å fortsette med valgte instituttledere, 5 vil gå over til ansatte, mens én - Akademikerne - ikke tar stilling.

Høringsuttalelsene skal diskuteres på et telefonmøte i NHH-styret 30. januar.

Øystein Thøgersen er ikke overrasket over at høringen viser uenighet om ledelsesmodell.

— At det er uenighet om saken er ikke uventet. Vi vet at det er delte oppfatninger, men høringssvarene er likevel interessant lesning. Under hovedbildet ligger det mange nyanser, og å fortsette akkurat som nå støttes ikke av noen av høringsinstansene, sier han.

I dag rapporterer instituttlederne formelt sett ikke til rektor, men til instituttstyret, og i høringen kommer fram ulike forslag som kan gjøre styringslinjen mellom rektor og instituttledere tydeligere.

— Mener du fortsatt at en modell med ansatte instituttledere den beste?

— Jeg er rektor i dag med valgte instituttledere, og det går rimelig greit, men jeg lener meg mot at en modell med ansatte ledere ville være best over tid. En kan tenke seg en meny av alternativer i forhold til dagens modell som er godt forankret og helst får en bred oppslutning, sier ham.

Frykter faglig ukyndige ledere

Blant de som ønsker å fortsette med dagens modell med valgte instituttledere er de vitenskapelig ansatte ved Institutt for samfunnsøkonomi. De mener at valgte ledere er best, på grunn av behov for faglig legitimitet og støtte på instituttet.

Videre frykter instituttet at ansatte ledere ikke vil ha den samme faglige innsikten.

«Mange beslutninger krever faglig innsikt på et nivå som en frykter at eksterne kandidater/profesjonell leder ikke innehar», heter det.

De andre enhetene som går inn for valgte instituttledere er Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, Institutt for finans, Institutt for foretaksøkonomi, samt Forskerforbundet, går det fram av styrepapirene til møtet 30. januar.

For eksempel skriver Institutt for finans at instituttet er sterkt for å bevare dagens modell med valgte instituttledere, og sterkt i mot å endre modell til ansatte ledere.

Les også:

Skepsis mot å gå fra valgte til ansatte instituttledere på NHH

«Den viktigste grunnen for at FIN (Institutt for finans, red.mrk.) er mot å bytte modell til ansatte ledere er at eksterne kandidater til stillingen sannsynligvis ikke vil møte instituttets akademiske standarder for rekruttering av ansatte», skriver instituttet.

Mener det er logisk å gå over til ansatt ledelse

Institutt for strategi og ledelse, administrativt ansatte ved Institutt for samfunnsøkonomi, HR-avdelingen, Studieadministrativ avdeling og Økonomiavdelingen ønsker alle å gå over til en modell med ansatte instituttledere.

Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap mener at en modell med ansatte instituttledere prinsipielt sett er en logisk konsekvens av å ha ansatt rektor, men er samtidig skeptiske til det som betegnes som en rendyrket rektor-styringsmodell. Institutt for strategi og ledelse sier at det er vanskelig å se for seg at NHH over tid kan fortsette med en modell der instituttlederne blir valgt, gitt en institusjonsmodell med enhetlig ledelse og ansatt rektor.

HR-avdelingen påpeker at rollen som instituttleder krever en generell ledelseskompetanse, som det ikke er gitt at en valgt leder vil ha, mens studieadministrativ avdeling mener at ansatt ledelse vil gi en forsterket mulighet for styring og ledelse som er avgjørende for at NHH skal kunne nå sine ambisiøse strategiske mål.

Akademikerne delt, Forskerforbundet for valg

To fagforeninger ved NHH har uttalt seg; Forskerforbundet og Akademikerne.

Akademikerne er delt i oppfatningen om hvilken ledelsesmodell som vil være best for NHH, og tar derfor ikke stilling til spørsmålet i sin korte uttalelse.

Forskerforbundet, derimot, er tydelig på at valgt ledelse er best. Etter å ha sendt høringsdokumentet til alle sine medlemmer og fått svar fra medlemmer ved et bredt spekter av institutter, som det heter, så er bildet entydig for å fortsette med valgte instituttledere.

I høringsdokumentet som ble sendt ut før jul er vises det til uklare rapporteringslinjer fra instituttleder til rektor, og at ansatte ledere er best for å få til en slik tydelig linje.

Forskerforbundet påpeker i sin høringsuttalelse at det er fullt mulig å styrke rektoratets innflytelse over instituttene også innenfor de strukturelle rammene som gjelder i dag.

«I praksis har alle instituttledere klart for seg at de rapporterer til rektoratet. Men vi ser at det kan være hensiktsmessig å tydeliggjøre myndighetslinjene», skriver Forskerforbundet.

4 modeller

Til styremøtet 30. januar skisserer rektor Øystein Thøgersen fire modeller, og han sier til Khrono at en detaljering av disse vil presenteres for styret når saken skal avgjøres i mars.

— Jeg håper å kunne presentere en rikere meny, med tydelig referanse til alternativer som har rimelig bred oppslutning internt, sier han.

De fire modellene styret får til diskusjon nå er:

• Modell 1 innebærer fortsatt valgte instituttledere, men mandatet deres gjøres tydeligere og det lages en tydelig rapporteringslinje mellom instituttlederne og rektor.
• Modell 2 framstår som et kompromiss der instituttledere ansettes, men det er instituttene som foreslår kandidatene.
• Modell 3 innebærer ansatte instituttledere, men i stedet for en åpen utlysning blir lederne hentet inn i form av en kallelse.
• I modell 4 ansettes instituttlederne etter en åpen utlysning.

Vanligst med ansatte ledere

En oversikt fra Forskerforbundet sentralt viser at blant de største institusjonene har de aller fleste ansatte dekaner og instituttledere, uavhengig av om de har valgt eller ansatt rektor.

Ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet er ansatt instituttleder normalen, men det er mulig å ha valgte i stedet.

NHH skiller seg fra de andre institusjonene ved å ikke ha fakulteter, men kun to ledelsesnivåer; toppnivå og instituttnivå.