Statens bevilgninger til forskning på grønn energi har stått stille i flere år

Summen staten har satt av til Forskningsrådet for fordeling på forskning på miljøvennlig energi, har stått mer eller mindre på stedet hvil — og til dels gått ned — i flere år. 

Det viser tall Khrono har fått fra Forskningsrådet.

I kroner og øre fikk forskningen på miljøvennlig energi 911 millioner kroner i 2022. Det er første gang siden 2017 at andelen har økt. Justert for prisstigningen utgjør økningen likevel ikke et reelt løft. 

— Det har ikke vært noen kompensasjon for kostnadsutviklingen. Nedgangen har vært jevn, både når det gjelder penger til forskning på fornybar og til petroleum, sier Rune Volla, avdelingsdirektør for energi og energiomstilling i Norges forskningsråd.

Under FNs klimakonferanse COP28 i desember ble verdens land enige om at energisystemene skal omstilles bort fra fossile brensler, olje og gass inkludert.

Likt i 2012 og 2020

I 2018 ble det satt av 832 millioner kroner til forskning på grønn energi, det vil si prosjekter som handler om å utvikle fornybar og bærekraftig energi som kan bidra til å redusere klimagassutslippene. I 2019 plusset regjeringen på 15 millioner.

I 2020 ble potten til forskning på miljøvennlig energi kuttet ned igjen. I 2021, gikk bevilgningene i kroner og øre ytterligere ned, til 821 millioner.

Fordelingen av penger til forskning på miljøvennlig energi versus petroleumsforskning var tilnærmet den samme i 2012 og 2020. 

Samtidig er andelen som går til petroleumsforskning i rene kroner og øre blitt redusert de siste årene. I 2018 gikk 389 millioner til petroleum — i 2022 var tallet 319 millioner.

Figuren under viser utviklingen siden 2007.

— Når det gjelder fordelingen, er det departementene som legger føringer for hvordan pengene skal brukes og hvilke mål de skal oppfylle i sine tildelingsbrev til oss. For eksempel deler Olje- og energidepartementet midlene til oss mellom nettopp petroleum og energi, sier Volla.

— Ikke i tråd med våre råd

Etter ratifiseringen av Parisavtalen i 2016 ble det grønne skiftet satt høyt på den politiske dagsordenen, noe som også ga seg utslag i økte bevilgninger. Men i årene som fulgte falt de igjen.

— Vi har formidlet våre anbefalinger gjennom budsjettforslag til departementene. Her har vi vært tydelige på at det bør satses på forskning på miljøvennlig energi, all den tid det er noen av de aller største politiske satsingene den siste tiden, slik som det grønne industriløftet og havvind, innebærer store behov for forskning og utvikling, sier Volla og legger til:

— Vi leverer årlige forslag som tar opp dette, men den veksten som vi legger inn i forslagene våre, er ikke kommet. Og vi har påpekt at det ikke er i tråd med våre råd.

Da regjeringen og daværende forsknings- og høgere utdanningsminister Iselin Nybø (V) lanserte «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028», var det med «troen på at forskning og utvikling må stå sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn». 

Derfor ville regjeringen «satse på utdanning, forskning og teknologiutvikling som bidrar til å nå klima- og miljømålene og fremmer det grønne skiftet», het det. I Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019 ble bærekraft viet et eget kapittel og det «grønne skiftet» gikk igjen 48 ganger i den 97 sider lange rapporten.

I Tilstandsrapporten fra 2023 er begrepet helt fraværende. Heller ikke «bærekraft» er nevnt, mens «klima» er nevnt to ganger.

«Bærekraft er borte»

I Parisavtalen forpliktet Norge seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Også dette året, og i 2017, fikk Forskningsrådet en relativt stor økning til programmene for forskning på miljøvennlig energi — før bevilgningen altså ble kuttet ned igjen. 

— Dersom bevilgningene til fornybar hadde doblet seg over natten, finnes det et marked til å ta imot pengene?

— Det er vanskelig å si, men det vi så sist gang vi fikk en skikkelig økning, i forbindelse med klimaforliket i 2008, er at hvis vi får bruke et par år på å trappe opp så utløser det aktivitet av høy kvalitet. Særlig forskningsinstituttene i Norge har blitt veldig gode på energiforskning, og vi opplevde økt kvalitet på søknadene som kom inn, samtidig som vi hadde vekst i budsjettene, sier Volla.

— Norge er et energiland på alle måter. Derfor har også langsiktig satsing på forskning på energi, både petroleum og fornybar, ført til gode forskningsmiljøer, noe vi også ser når det konkurreres om midler internasjonalt.

Miljøpenger til industrien

Nesten halvparten av de 319 millionene til forskning på petroleum gikk i 2022 til leverandørindustri knyttet til olje- og gassnæringen. Resten ble fordelt på forskningsinstituttene, som fikk 37 prosent, og universitet og høgskoler, som fikk 16 prosent av midlene til forskning på miljøvennlig energi.

Ifølge Forskningsrådet vil mange av prosjektene som innvilges, både til næringslivet og forskningsmiljøene, «få positive effekter» ved å bidra til «redusert utslipp av klimagasser, både direkte — ved å redusere antall tonn produsert CO₂ fra en utslippskilde, eller indirekte — ved mer energieffektive prosesser».

Denne utviklingen skriver seg blant annet tilbake til klimaforliket i Stortinget i 2008. Det inneholdt en rekke tiltak for å redusere klimagassutslippene i Norge. De påfølgende to årene økte tilskuddene til forskning på miljøvennlig energi betydelig.

Instituttsektoren: Mindre til fornybar

Ifølge Indikatorrapporten for 2022, som gir oversikt over prioriteringene i forskning- og innovasjon i Norge, er det «enorme forskjeller mellom utførende sektorer i hva slags energiforskning det satses på».

Ifølge rapporten økte universitets- og høgskolesektoren mellom 2017 og 2109 andelen av den samlede energiforskningen som gikk til fornybar energi fra 38 til 48 prosent. 

Instituttsektoren «byttet» derimot ut fornybar energi med energieffektivisering og -omlegging. Forskning på fornybar energi gikk ned fra 35 prosent til 26 prosent.

I den grad fordelingen av potten mellom grønne satsinger og petroleumsforskning påvirkes av konjunkturene, ligger det an til økt satsing på petroleum framover.

Nylig meldte Statistisk sentralbyrå (SSB) at investeringsanslaget fra oljeselskapene i fjerde kvartal 2023 er 23,4 prosent høyere enn tilsvarende anslag i fjor. Forklaringen er oppstart av svært mange nye feltutbygginger, ifølge SSB.

Regjeringen lyste i januar 2023 ut 47 nye utvinningstillatelser for leting- og utvinning av olje- og gass på norsk sokkel.

Departementet: — Stabilt

Khrono har bedt politisk ledelse i Olje- og energidepartementet om en kommentar til tallene, og har fått denne e-posten fra statssekretær Astrid Bergmål:

«Forskning og utvikling av teknologi er helt nødvendig for at vi skal få til den energiomstillingen vi må gjennomføre for å nå klimamålene vi har satt oss. Bevilgningene til petroleumsforskning har over en lengre periode blitt redusert år for år, slik som grafene viser. Ifølge en rapport fra Forskningsrådet fra 2022 har 68 prosent av petroleumsprosjektene potensial for energieffektivisering eller redusert utslipp til luft. Bevilgningene til energiforskning har de siste årene grovt sett holdt seg stabilt rundt 800 millioner kroner».

Klima- og miljødepartementet har ikke svart på Khronos spørsmål. 

Volla i Norges forskningsråd sier at de så langt har vært opptatt av at bransjen skal nå sine mål.

— Viktige tema for oss har vært avkarbonisering og utslippsreduksjoner fra sokkelen. Og etter Ukraina-krigens utbrudd og den påfølgende energikrisen har også energisikkerhet blitt løftet frem i budsjettforslagene fra oss, sier direktøren.

les også

Universitetene vil redde klimaet. Samtidig strømmer pengene inn fra oljeselskapene