Stiftelse krever at forskere deler gammel forskning før de får nye penger   

Det er et stort problem at resultater fra forskning ikke offentliggjøres. Forskere som ikke får bekreftet hypotesen sin, lar være å dele de negative resultatene. 

Det kan føre til dobbeltarbeid ved at andre forskere, uvitende om forskningen som er gjort tidligere, undersøker den samme hypotesen og får samme resultat. 

Milliarder av kroner kastes bort på slikt dobbeltarbeid hvert år.

Stiftelsen Dam som finansierer helseforskning, er en pådriver for at forskning skal offentliggjøres uansett. Stiftelsen fordeler overskuddsmidler fra Norsk Tipping, og delte i 2025 ut over 450 millioner kroner til nesten 1100 prosjekter. 

Nå skjerper de kravene til de som får forskningsmidler av dem.

Dette har stiftelsen vedtatt 

I dag må forskerne blant annet forplikte seg til å forhåndsregistrere studier og offentliggjøre resultatene. 

Men med de nye retningslinjene er det også et krav om å rydde opp i tidligere forskning før forskerne får penger. Stiftelsen vedtok dette 8. desember.

I det nye kravet som slår inn før oppstart av prosjektet heter det at prosjektleder skal dele resultater fra tidligere avsluttede prosjekter.

Prosjektlederen må «sørge for at resultater fra alle tidligere prosjekter der datainnsamlingen ble avsluttet for mer enn 12 måneder siden, er delt».

Dette gjelder alle kliniske databaser som er avsluttet. Stiftelsen Dam kommer imidlertid kun til å følge opp dette kravet for studier som er eller burde vært avsluttet ifølge fem databaser, blant annet ClinicalTrials.gov og Verdens helseorganisasjons ICTRP.

— Det er en utålmodighet over at det skjer så lite på feltet. Dette er jo ikke noe vi hadde trengt å gjøre hvis det faktisk hadde blitt fulgt opp. Så vi innfører dette nå, og tester det, rett og slett, sier Jan-Ole Hesselberg, programsjef i Stiftelsen Dam, til Khrono.

Et annet nytt krav er at alle som får penger, må levere en plan for hvordan data fra prosjektet skal deles.

Stiftelsen har tidligere avdekket at i årene 2016 til 2019 hadde 29 prosent av alle de norske kliniske studiene aldri publisert noen form for resultat. I den undersøkelsen var Norge dårligst i Norden på å publisere resultatene. 

Storbritannia strammer inn 

Innstrammingen til Stiftelsen Dam er inspirert av Storbritannia, som innfører nye lovkrav om åpenhet i medisinsk forskning i april neste år.

Det britiske lovverket pålegger alle forskningsinstitusjoner å dele oppsummerte resultater fra kliniske legemiddelstudier senest tolv måneder etter at studiene er avsluttet.

I tillegg skal resultatene deles med alle deltakerne i en studie, på en måte som er forståelig for dem.

Det statlige Health Research Authority skriver i en nyhetsmelding at manglende registrering eller publisering vil utgjøre et lovbrudd som kan medfør tiltak hvis det ikke rettes opp. 

Norge har, gjennom EØS-regelverket, også krav om at resultater i kliniske legemiddelstudier skal deles senest etter tolv måneder, men ikke noe tilsvarende britenes krav om å dele resultatene på en forståelig måte med deltakerne.

— De pasientene utsetter seg selv for potensiell fare. De stiller kroppene sine til disposisjon, ikke for egen vinning, men for at vi skal høste kunnskap. Da er det dypt uetisk å ikke dele de resultatene, sier Jan-Ole Hesselberg.

Storbritannias forskningsråd (UK Research and Innovation) krever også at alle forskningsprosjektene de finansierer, deler resultatene sine. Manglende deling åpner for sanksjoner som å holde tilbake, suspendere eller kreve tilbake midler.

publisering

Forskere får 150.000 kroner for å publisere resultatene

— Hvorfor gi penger til noen som bryter avtaler? 

Stiftelsen Dam mener lignende tiltak kan innføres i Norge, hvis det er politisk vilje til det.

Hesselberg mener at forskningsinstitusjonene må rydde opp før de kan få nye penger fra for eksempel Norges forskningsråd.

— Du som forsker kan ha alt i orden. Men hvis du søker fra Oslo universitetssykehus, og Oslo universitetssykehus ikke har ryddet opp i sine gamle resultater, får ikke du søke før det har ryddet opp. 

— Er ikke det en form for kollektiv avstraffing?

— Det er institusjonen som har ansvaret etter loven, og som bryter loven hvis de ikke deler resultatene. Det er også institusjonen som får pengene, ikke forskeren. Hvorfor skal vi fortsette å gi forskningsmidler til noen som bryter avtaler de har inngått, og som alle mener det er riktig at er inngått?

I de nye retningslinjene til Stiftelsen Dam legges imidlertid kravet om å rydde opp på prosjektlederen, og ikke på institusjonen.

— Prosjektleder må rydde opp i sine gamle studier før de får våre penger fra oss, sier Jan-Ole Hesselberg.

publisering

«Alle» er enige om at nullfunn bør publiseres. Men de færreste gjør det