Stipendiat felt for å ha fabrikkert og forfalsket data

«Om du innrømmer å ha fikset på tall, vil jeg ta saken den enkleste veg, om du IKKE innrømmer det, går det likevel til etikkrådet ved UiO, og du vil bli stilt til doms», skrev veilederen i april 2023. 

Hva er «den enkleste veg», spurte stipendiaten ved Universitetet i Oslo (UiO).

«Svar om du er skyldig eller ikke! Da skal jeg svare deg».

Stipendiaten skrev tilbake: «Ja, det er jeg. Veien videre?»

Nesten ti måneder senere, i februar 2024, konkluderte det lokale redelighetsutvalget med at stipendiaten med viten og vilje hadde forfalsket og fabrikkert data, og dermed opptrådt vitenskapelig uredelig.

Han har klaget på avgjørelsen. Han har også uttrykt at svaret til veilederen ikke var ment som en innrømmelse av juks. 

 Saken behandles nå av det nasjonale Granskingsutvalget.

Veilederen varslet 

Det var hans hovedveileder — en internasjonalt anerkjent medisinsk forsker, leder for en forskningsgruppe og en av Norges mest publiserende forskere — som varslet om stipendiaten. 

Stipendiaten var i Norge med finansiering fra et prestisjefylt og høythengende stipend for fremragende forskere, og var tilknyttet veilederens forskningsgruppe. Nå jobber han ikke lenger i Norge. 

Veilederen varslet etter at ingeniørene på laboratoriet mistenkte juks i et stort datasett som stipendiaten hadde lagt fram.

Det var snakk om resultater fra laboratorieanalyser av blodprøver fra pasienter. Det var rådata i interne arbeidsfiler, ikke publiserte data.

— Flere former for datamanipulering 

Ifølge veilederen og en senioringeniør viser gjennomgangen flere former for datamanipulering. 

De hevdet måleverdier var endret, kontrollkurver ble gjenbrukt og fiktive tall lagt inn i laboratoriefilene. 

I noen tilfeller var de samme dataene brukt flere ganger, og det fantes resultater fra analyser som aldri var gjort, ifølge dem. 

Dette ble oppdaget da de sammenlignet hans regneark med de originale datafilene fra laboratoriet, som ikke kan endres. 

Ifølge varselet gjorde endringene at resultatene fremsto mer pålitelige enn de egentlig var.

Stipendiaten leverte inn avhandlingen sin i mai 2023, uten å informere veilederen, og med en artikkel som veilederen ikke hadde godkjent. 

Veilederen ba UiO stanse behandlingen av avhandlingen, noe universitetet gjorde. Avhandlingen har ikke blitt sendt til bedømmelse.

publisering

Hun får søppelpost fra tidsskrifter hver dag. Nå kan de bli svartelistet

— Vanlig praksis 

Stipendiaten sa at det var veilederen som hadde bedt ham fylle inn verdier i «tomme felt» i regnearket, altså felt der verdien ikke kunne oppdages av analysemaskinen. Dette ble gjort med et dataprogram som genererer tilfeldige tall, og det var vanlig praksis i gruppen å fylle inn tomme felt på denne måten, ifølge stipendiaten. Grunnen til at dette ble gjort var at man må ha en verdi i feltene for å kunne kjøre statistikkberegningene.

Veilederen har senere gitt uttrykk for at dette er en misforståelse av praksisen, og at stipendiaten hadde gjort det i langt større utstrekning enn det som var tillatt.

Og det var ikke bare i felt der verdien manglet det var fylt inn nye verdier, men eksisterende måleverdier var også endret.

Den tidligere stipendiaten har uttalt at han ikke hadde «annet formål enn å tilfredsstille min veileders press for å produsere data», og at dataene ikke ville inngå i noe manuskript eller publikasjon.

Konsentrerte seg om én artikkel 

Det var flere artikler det ble varslet om, men det forskningsetiske utvalget konsentrerte seg om én av artiklene i sin gransking. Denne var en del av den innsendte avhandlingen.

En tidligere versjon av denne artikkelen hadde bygget på de manipulerte datene. Men disse hadde blitt tatt ut før innlevering, etter at veilederen oppdaget feilene og ba om at dataene skulle fjernes. 

Det var dermed arbeidsfilene og arbeidsprosessen som redelighetsutvalget egentlig vurderte, og ikke den endelig innsendte artikkelen. 

— Bevisst handling 

I sin vurdering skrev Felles redelighetsutvalg at dataene utgjorde en viktig del av en av artiklene som skulle inngå i doktorgraden, og at stipendiaten måtte ha visst at de var ment for publisering. 

Utvalget slo fast at manipulasjonen ikke bare handlet om å fylle inn manglende verdier, men at måledata var endret og nye tall lagt inn for å få resultatene til å se riktigere ut. De konkluderte med at dette var en bevisst handling, og at stipendiaten dermed hadde handlet forsettlig.

De fant det heller ikke troverdig at dataene ikke skulle brukes, eller at han ble presset av veilederen til å fremskaffe data som ikke skulle brukes. 

Veilederen har bekreftet at det var vanlig å fylle inn verdier i tomme felter for at det skulle være mulig å kjøre analysen. Utvalget mente dette var akseptabelt, så lenge omfanget ikke var for stort.

Forskningsetikk

Forskningsetiske utvalg føler seg overkjørt. — Bør tenke seg om

Press for å bli ferdig 

Dessuten spiller det ingen rolle om dataene skulle publiseres eller ikke, da manipuleringen ble gjort som en del av forskningsprosessen i arbeidet med en artikkel. 

Utvalget erkjenner imidlertid at mannen var under et betydelig press for å bli ferdig, og at han gjerne ville levere avhandlingen sin før stipendet tok slutt.

To personer som egentlig skulle være medforfattere på artikkelen, hadde nektet å underskrive medforfattererklæringen fordi de var usikre på dataene. Stipendiaten fjernet deres navn fra manuskriptet. Utvalget legger til grunn at han gjorde det fordi han måtte levere artikkelen for å få godkjent avhandlingen.

Redelighetsutvalget mener også dette er vitenskapelig uredelighet. De to hadde gjort alt analysearbeidet til dataene i artikkelen, og deres bidrag tilfredsstilte kravet for å bli tilbudt forfatterskap. De fikk heller aldri se noe manuskript til gjennomlesing og godkjenning.

Stipendiaten: — Jeg er uenig

— Jeg er uenig i konklusjonen om at jeg bevisst forfalsket eller fabrikkerte data. Endringene jeg gjorde i datasettet var aldri ment å villede; de var en del av normal databehandling på grunn av tekniske problemer med visse målinger. Da det ble klart at disse verdiene var upålitelige, utelot jeg dem fra den endelige analysen. Alle hovedfunnene i forskningen vår bygger på data som ikke ble påvirket av disse problemene, sier den tidligere stipendiaten i en skriftlig kommentar til Khrono.

Han avviser at han har forsøkt å villede.

 — Å beskrive vanlige prosedyrer i datarensing som en form for «strategi» er rett og slett feil. Jeg var opptatt av å produsere gyldige resultater, noe som innebar å utelate alle data jeg ikke kunne bekrefte vitenskapelig.

De to personene som ikke ble medforfattere, var laboratorieteknikere som utførte rutinemessig og eksperimentelt arbeid, skriver han videre. 

Og selv om disse to personenes bidrag var verdifulle, oppfyller ikke dette kravene om at de skal ha gitt intellektuelle bidrag, som å utforme studien, analysere data eller skrive artikkelen, mener han.

 — De ble tilbudt medforfatterskap, men de valgte å ikke signere den formelle forfattererklæringen som tidsskriftet krevde. I henhold til vanlig praksis, hvis noen avslår forfatterskap eller ikke oppfyller kriteriene, blir de ikke oppført som forfattere.

 — Setter norsk medisinsk forskning i dårlig lys

Av sakspapirer Khrono har sett, gir veilederen flere ganger uttrykk for at han ser på saken som svært alvorlig. Ifølge et referat har han uttalt til det nasjonale Granskingsutvalget at stipendiaten «setter norsk medisinsk forskning i dårlig lys». 

I et notat til Granskingsutvalget skriver han at han mener saken vil skade forskningsfeltet han representerer. 

— Vi klarte å stoppe denne kandidaten i tide slik at falske data ikke ble publisert, som viser at systemet vårt fungerer, men vi klarer ikke å lege de sår som står igjen etter ham, som omfatter medlemmene i min forskningsgruppe som dette har gått utover privat og karrieremessig, og våre institusjoner som er rammet, skriver han.

Av sakspapirene framgår det at stipendiaten følte seg ensom og mente veilederen var lite til stede. Mye av kommunikasjonen skjedde pr. e-post. Stipendiaten var imidlertid selv lite til stede på laboratoriet på dagtid.

Utvalget finner ikke grunn til å kritisere veilederen, men skriver at det er uheldig at de hadde lite direkte kontakt. 

Universitetet får kritikk

På ett punkt får imidlertid fakultetet kritikk. Det gjelder rutiner og skjemaer for medforfattererklæringer ved innlevering av doktorgrader. 

Redelighetsutvalget peker på at skjemaet som brukes ved Det medisinske fakultet, mangler flere grunnleggende kontrollpunkter. Det har ingen felt for dato, identifiserer bare artikkelen ved tittel og stiller ikke krav om at medforfatterne har lest eller godkjent den endelige versjonen av manuskriptet.

 Dermed kunne stipendiaten fjerne to forfattere fra artikkelen uten at det ble oppdaget. Utvalget omtalte dette som en «alvorlig og kritikkverdig systemfeil», og anbefalte at fakultetet reviderer både skjemaet og rutinene for å hindre lignende hendelser i framtiden.

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell