Hverdags-USA på spissen

I filmens første scene får hovedpersonen en ide. Dette blir inngangen til hele fortellingen.

Mildred er en kvinne i sekstiårene som har opplevd å miste sin datter i drap. Datteren ble også voldtatt og liket ble brent. Et halvt år har gått og det ser ikke ut til at saken noensinne vil bli oppklart. Et udugelig politi i den lille byen Ebbing ser ikke ut til å få utrettet mye.

Mildreds ide er å leie tre store reklametavler, som står bortglemt på en liten sidevei like ved der hun bor. Det har ikke vært hengt opp reklame på dem siden 80-tallet. Mildred tar avgjørelsen å bruke dem til å fremme sitt budskap, som lyder omtrent slik: Myrdet og voldtatt. Sheriff Willoughby, hvorfor har du ikke arrestert noen? Dermed har hun skapt furore.

De tre reklametavlene er inngangen til denne fortellingen. Og de er med hele veien. De kan oppfattes som symbol på et lokalsamfunn der kommunikasjonen har stoppet opp. Når Mildred leier dem setter hun på kartet en rekke av det moderne samfunnets dilemmaer, men spesielt: ytringfrihet. Et morsomt paradoks er at Mildred når ut med sitt analoge budskap i et digitalt samfunn. Antagelig når hun enda lenger ut enn om hun hadde benyttet sosiale medier. De gamle reklametavlene viser seg å sosiale, kanskje mer enn noen hadde kunnet gjette. Men reklametavlene er ikke fortellingen. Vi får mye mer om det oppdiktede lille samfunnet - om Ebbing, Missouri – enn at noen har skaket det opp.

Fortellingen utvikler seg via en rekke hendelser. Det blir ikke på noe tidspunkt kjedelig. Begivenhetene står i kø. Vi kan gjerne kalle dette et forviklingsdrama. Reklameplakatene og de bydende setningen som nå står på dem blir selvfølgelig byens store samtaletema. Og nyheten spres etter hvert videre via TV.

Man kan se denne filmen som en historie om en småby der noen uvanlige hendelser skaker folk opp. Jeg vil ikke anbefale en slik vinkling. Da faller filmen i verdi. Den blir bare en underfundig fortelling om mer eller mindre dumme småbymennesker.

Gjennom å gå dypere ned i de lagene filmen tilbyr, får vi øye på mer. Vi kan nemlig også se den som en fortelling som tar opp en større moralsk og politisk diskusjon om dagens USA, og hvor veien går videre. Vi har ”det hele” her. Den enkeltes ansvar for eget liv og andres liv. Individets ansvar i et samfunn, og samfunnets ansvar for individet. Vi har temaer som lavt utdanningsnivå, konservatisme, rasisme og våpentilgang.

«Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» er en slik film som folk får lyst til å diskutere; Hva synes du om det hun gjorde i den scenen?”, eller ”Hva med hans reaksjon i den scenen?”.

En annen side av filmen er dens svarte humor. Her er det mye å ta fatt i. Som hvem som snakker med hvem. Aller mest morsom er kanskje den ganske lavpannede politibetjenten Dixon (Sam Rockwell), som i en alder av førti fremdeles bor hjemme hos mamma. En mamma som spør om hun ikke skal gå ned til sheriffen og ordne opp når han (av gode grunner) mister jobben. Et par av scenene med Dixon er i overkant. Man tenker; så dum går det ikke an å være?

De to viktigste rollene innehas av Frances McDormand (Mildred Hayes) og Woody Harrelson (sheriff Willoughby). Begge er svært sikre i sine tolkninger, men det er særlig Harrelson jeg legger merke til her. Han har et nærvær i sitt spill som gjør inntrykk. Dessuten klarer han å gjøre den potensielt forutsigbare sheriff-figuren kompleks. Harrelson er i besittelse av (og bruker) et ekte filmansikt. McDormand spiller den livstrøtte, bitre, harde og ganske usympatiske kvinnen som vi har sett henne framstille noen ganger nå. Her skjer det til gangs; Mildred Hayes er ingen engel. McDormand gjør dette bra, men det kunne være artig å se andre aspekter av hennes spill.

I «Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» er selv ikke ”de snille” så veldig snille. Herlig.

​

Fakta

Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Norgespremiere: 19.01.2018

Sjanger: Drama, komedie

Skuespillere: Frances McDormand, Woody Harrelson, Caleb Landry Jones, Sam Rockwell, Abbie Cornish, Peter Dinklage.

Manus og regi: Martin McDonagh

Nasjonalitet: England, USA

Lengde: 1 t. 55 min.

Aldersgrense: 15 år