Stortinget kan bli doktorløst

I dag er det ingen med doktorgrad på Stortinget. Slik kan det bli de neste fire årene også. Blant toppkandidatene er det rett nok tre med doktorgrad, men det skal skje ganske mye med velgerne for at en eller flere av dem faktisk blir valgt inn.

Khrono har kartlagt 185 toppkandidater i 19 valgdistrikter hos 10 partier. De tre med doktorgrad er Hildegunn Marie Tønnessen Seip og Svein Ottar Hammer fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) som stiller i henholdsvis Agder og Nordland. 

I tillegg er det Kristelig Folkepartis Linda Helén Haukland som stiller i Nordland fylke. Hun er fylkesvaraordfører og jobber også som førsteamanuensis ved Nord universitet. MDGs Seip jobber ved Ansgar høyskole. De to er noen av ytterst få på listene som jobber innenfor akademia. Hammer på sin side er forfatter.

Få med doktorgrad på Stortinget de siste 12 årene

Kristelig Folkeparti (KrF) har en kandidat til med doktorgrad. Dette er samfunnsforsker Kjerstin Lianes Kjøndal, som kan være en utfordrer til utjevningsmandatet som Seip fra MDG håper på i samme fylket. 

Ved forrige valg, i 2021, var Kriss Rokkan Iversen nestleder i Miljøpartiet De Grønne, og førstekandidat for partiet i Troms, den eneste toppkandidaten med doktorgrad. Da valget var over viste seg at ingen med doktorgrad kom inn. 

I perioden før, 2017—21 var Marianne Synnes fra Høyre den eneste representanten med doktorgrad. I perioden fra 2013 til 2017 var Kristin Vinje den eneste med doktorgrad på Stortinget.

Sofie Marhaug, som i dag sitter for Rødt i Hordaland og også er toppkandidat for partiet ved dette valget, er godt i gang med sin doktorgrad. Et arbeid hun naturlig nok har hatt permisjon fra de siste fire årene. Hun tar graden i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Flyktninger og klima førte henne til MDG

Hildegunn Marie Tønnessen Seip er førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Agder. Seip har doktorgrad i psykologi fra Universitetet i Oslo (UiO). Hun disputerte i 2020, midt under den verste koronanedstengelsen.

— Anerkjennelse skaper rom for å utvikle en trygg, sammensatt identitet. Derfor kan inkluderende, kreative arenaer som dans og musikk bety mye for unge med krysskulturell bakgrunn. Det er én av konklusjonene i doktoravhandlingen til Hildegunn Seip, skriver psykologisk.no.

Seip selv forklarer at hun fulgte et musikkprosjekt — Fargespill — for å se på hvordan et slikt fellesskap på tvers av kulturer påvirket barn og unge.

I dag jobber Seip blant annet ved Ansgar høyskole som førsteamanuensis, men akkurat nå har hun permisjon for å drive valgkamp.

— Hvorfor ble det MDG på deg?

— Jeg bor rett utenfor Kristiansand, og vi satt en gjeng og savnet et grønt alternativ lokalt. Dermed lagde vi et lokallag av MDG og stilte til kommunevalget, og jeg endte opp i kommunestyret, sier Seip. 

Om hvorfor det ble MDG sier hun:

— Det var to hjertesaker som drev meg inn i politikken i 2015, det handlet om flyktninger og klima. For meg har MDG de beste og tydeligste svarene i begge disse store og kompliserte sakene, sier Seip.

— Er det uproblematisk å kombinere det å være politiker og førsteamanuensis?

— Jeg følger jeg får god tilrettelegging på jobb. Jeg opplever også spennende synergieffekter knyttet til det jeg lærer i politikken, som jo omhandler flere av de samme mekanismene som jeg forsker på, men: Det er utrolig viktig å være god på rolleforståelse, og tydelig på hvilken hatt jeg har på meg til enhver tid, sier Seip.

— Nyttig med akademisk kompetanse

— Topp-politikerne har langt mer utdanning enn folk flest. Er det et problem?

— Det er jo ønskelig at politikerne i størst mulig grad speiler befolkningen ellers med tanke på mange hensyn, så som demografi, kjønn og minoriteter. Det er nok mye som er underrepresentert. Det finnes studier som viser at jo bredere en folkevalgt forsamling er satt sammen, jo bedre står beslutningene de tar, over tid, sier Seip.

På den andre siden trekker Seip fram at hun nok vil mene at det i mange tilfeller er en fordel å ha høyere utdanning når man engasjerer seg i politikken. 

— Vi skal sortere og håndtere en mengde informasjon. Vi skal ettergå kilder og avsløre feilaktig og falsk informasjon, og prøve ut påstander. Dette er jo noe du lærer mye om når du studerer, og i særdeleshet som stipendiat. Så akkurat det med akademisk kompetanse kan være bra og nyttig at mange politikere har, sier Seip.

Hun synes også at det absolutt burde være noen på Stortinget som hadde doktorgrad.

— Det hadde gjort seg med noen doktorgrader der, ja. Du har mye trening å teste ut påstander, stå i prosjekter over tid og tenke lange tanker. I våre dager der man overveldes av et fragmentert nyhetsbilde med mange påstander og kanskje mindre forståelse, ja da hadde det gjort seg at noen hadde en slikt kompetanse som vi med doktorgrad har opparbeidet oss, sier Seip.

Forsker, men ikke elitistisk

Linda Helén Haukland har doktorgrad i sosiologi og har blant annet forsket på hvordan kompetansemiljøene i Nordland til slutt ble til Nord universitet. Hun har skrevet 100-årshistorien om lærerutdanningen på Nesna og har forsket på Hans Nilsen Hauges bidrag til samfunnsutviklingen.

Siden 2023 har hun hatt 60 prosent permisjon fra sin stilling som førsteamanuensis i samfunnsfag ved Nord universitet for å være fylkesvaraordfører for KrF i Nordland, og før det var hun fylkesråd for plan og næring på heltid fra 2020.

Nå er hun fylkespartiets førstekandidat til Stortinget.

— Hvordan ser du på å forlate akademia til fordel for politikken?

— Jeg ser det som et privilegium. Da jeg fikk spørsmålet om å bli fylkesråd i 2020, tenkte jeg at det kunne være min måte å gi noe tilbake på etter årene som stipendiat og alle mulighetene jeg har fått i akademia. Det er jo også et godt perspektiv å ha som akademiker, at vi skal bidra inn i samfunnsutviklingen, sier Haukland.

— Og så er det jo veldig spennende utvikling i KrF nå da, med tusen nye medlemmer nasjonalt i løpet av bare noen uker. Vi opplever en stor bevegelse av folk som vil bidra inn i partiet, legger hun til.

— Utdanningsnivået blant førstekandidatene er langt høyere enn i befolkningen, hva tenker du om det?

— Jeg tenker det er viktig at sammensetningen på Stortinget reflekterer befolkningen for øvrig. Samtidig kan høyere utdanning være til stor hjelp. Min forskning som historiker og sosiolog på grasrotbevegelser og hverdagsliv i Nordland, har for eksempel gitt meg innsikt og forståelse for min region som er til stor hjelp for meg som utøvende politiker. Det er spennende og dypt meningsfullt å tjene samfunnet slik, sier hun.

Haukland understreker at det ikke er doktorgraden i seg selv som er viktig, men innholdet og dybdeforståelsen den og annen forskning og utdanning har gitt henne om samfunnsutviklingen.

Hun har ikke tenkt å legge forskningen helt på hylla, selv om hun skulle komme inn på Stortinget. 

— Jeg er inne i et professorløp ved Nord universitet og det blir i så fall utsatt, men jeg jobber fortløpende med forskningen ved siden av for å samle inn kilder og materiale til et påbegynt bokprosjekt om Hans Nielsen Hauge, sier hun.

valgintervju

Har daglig nytte av sin akademiske bakgrunn i politikken

Grønn politiker med doktorgrad

Svein Ottar Hammer har sin doktorgrad fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han sier at doktorgraden er avlagt innen sosiologi, men at den også grenser tett opp mot fagområdet statsvitenskap.

— Jeg har forsket på politiske tenkemåter som har formet Norge, sier Hammer. 

I dag er han forfatter og fortsetter å skrive om norsk politikk og utfordringer. De seneste årene har han skrevet bøker om de grønne utfordringene samfunnet står overfor, og blir av opptil flere kalt MDGs ideolog.

— I min doktorgrad utforsket jeg det sosialdemokratiske Norge, i dennes høytid fra slutten av 1930-tallet til slutten av 1970-tallet. I et senere postdok-prosjekt så jeg på den nyliberalistiske vendingen i norsk politikk vi fikk på 1980-tallet og framover. Senere føyde jeg disse sammen til ei bok om den politiske formingen av Norge, fra 1814 til 2020, forteller Hammer.

— Hvorfor stiller du som toppkandidat i stortingsvalget? Og hvorfor MDG?

— Jeg har vært politisk engasjert hele livet. Jeg startet som ung som høyremann, og satt to perioder fra jeg var 20 år i kommunestyret for dette partiet. Men jeg var en veldig grønn høyremann, og har etter hvert funnet fram til at det er MDG som stemmer best i forhold til mine verdier og politiske engasjement, sier Hammer.

Verdier og tanker lite vektlagt

— Mange flere av partienes toppkandidater har høyere utdanning, sammenlignet med befolkningen ellers, og tre ganger så mange, relativt sett, har master? Hva tenker du om det?

— Det kan jo synes som det er en fordel å ha høyere utdanning når du skal kjempe deg til plasser på partienes lister. At Stortinget og toppkandidatene skiller seg såpass fra befolkningen ellers er jo ikke helt bra, sier Hammer.

— På den andre siden: Det er jo også en utfordring at det ikke er noen på Stortinget med doktorgrad, og dermed har den kompetansen det innebærer å oppnå dette.

Han trekker likevel fram at Norge skiller seg fra mange andre europeiske land, der det er en langt høyere elitefaktor knyttet til politikerne.

— I enkelte andre land så må man jo ha høyere utdanning for å kunne hevde seg. Litt enkelt sagt: Norsk politikk har ikke favorisert tenkerne, men mer de som gjør ting. Hos oss er Nansen en helt, i Frankrike er det filosofer som Rousseau, Sartre og Foucault som har heltestatus, sier Hammer.

Hammer trekker også fram en annen utfordring han møter med sin mer tenkende og verdibaserte bakgrunn.

— Når jeg reiser rundt i fylket mitt for å drive valgkamp, så spør lokalavisene etter konkrete utspill. Jeg har ikke det, jeg snakker om verdier og prioriteringer. Det er faktisk litt vanskelig å nå fram med dette utgangspunktet. Det er lite rom for en verdibasert, helhetsorientert politiker, sier Hammer.