Debatt ● arna meisfjord

Svar til Svein Stølen: Politisk utenkeleg?

Det er imponerande å sjå korleis nettopp utdanningsrevolusjonen har vore med på å skape eit samfunn i Noreg med relativt små forskjellar mellom folk, skriv Arna Meisfjord.

Etter mitt syn er det på ingen måte «politisk utenkeleg» at konsekvensar av Strukturreforma kan føre til endringar, skriv Arna Meisfjord.
Arna Meisfjord
Tidligere rektor Arna Meisfjord
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Takk til rektor Svein Stølen for svar i Khrono 30.04.21. Takk og for forståing for bekymringane i Distrikts-Noreg knytta til dei praksisretta profesjonsutdanningane som følgje av Strukturreforma – ikkje minst ein fusjon som i praksis resulterte i nedlegging av Høgskolen i Nesna. Vi er absolutt på line når Stølen gir uttrykk for redsel for at Strukturreforma har ført med seg meir einsretting og mindre mangfald og at han ser på reforma som problematisk.

Å fjerne ein utdanningsinstitusjon som har ei hundreårig historie, er eit grunnleggande utdanningspolitisk spørsmål som høyrer heime i regjering og Storting og ikkje i eit universitetsstyre.

Arna Meisfjord, tidlegare rektor ved Høgskolen i Nesna

Eg tenkjer det er svært viktig at vi som ser det problematiske ved Strukturreforma kommuniserer dette til politikarane, slik at dei uheldige konsekvensane kan rettast opp. Sjølv om Strukturreforma er vedteken, så er det ikkje slik at denne reforma er skriven i stein. Heldigvis er det slik at vi alle kan lære av erfaringar og vi må evne å ta inn over oss korleis røyndomen ser ut og vere audmjuke i møte med det verkelege livet.

Når store næringsaktørar som Aino Olaisen tek initiativ til prosjektet Framtida si distriktsskole og sterkt understrekar at utan vidareføring av Høgskolen i Nesna, vil det bli vanskeleg å rekruttere lærarar, barnehagelærarar og sjukepleiarar til velferdsstaten sine tilbod i Distrikts-Noreg, er det grunn til å lytte. Når Demografiutvalet og Distriktsnæringsutvalet understrekar verdien av høgare utdanningsinstitusjonar for å sikre busetting over heile landet, då bør både politikarar og akademia følgje opp.

Etter mitt syn er det på ingen måte «politisk utenkeleg» at konsekvensar av Strukturreforma kan føre til endringar. Faktisk er ein slik politisk tanke alt tenkt. Nyleg la Senterpartiet fram eit Dok. 8-forslag i Stortinget om å reetablere Høgskolen i Nesna. Fire av opposisjonspartia på Stortinget stemte for dette. Fem politiske parti har forplikta seg til å arbeide for reetablering av lærar- og barnehagelærarutdanninga på Nesna etter valet hausten 2021.

Rektor Stølen understrekar at han er for autonomi for akademia. Samstundes erkjenner han sentrale styresmakter sin legitime rett og plikt til å styre utdanningssektoren, men då i det store og ikkje i det små. Då tenkjer eg det blir viktig å klårgjere kva som er stort og kva som er smått i denne samanhengen. Eg vil argumentere for at det er meir klårgjerande å bruke omgrepa politisk og fagleg, men uansett må vi klårgjere kva vi meiner.

Å fjerne ein utdanningsinstitusjon som har ei hundreårig historie, er eit grunnleggande utdanningspolitisk spørsmål som høyrer heime i regjering og Storting og ikkje i eit universitetsstyre. Ved å lage eit lovverk som reduserer dei folkevalde sitt styringsansvar for strukturen av høgare utdanning, blir samstundes folk sin demokratiske innverknad på korleis landet vårt skal sjå ut, sterkt redusert. For dei høgare utdanningsinstitusjonane har store samfunnsmessige konsekvensar for busetting, rekruttering av fagpersonale og moglegheit til forsking og utviklingsarbeid over heile landet.

Stølen understrekar at det er viktig at politikarane forstår skilnaden på kva som er legitimt å styre politisk og kva som ikkje er det. Eg vil understreke at det er minst like viktig at akademia forstår det og at vi må jobbe for ei sameint forståing. Då Nord universitet vedtok å legge ned campus Nesna i juni 2019, fekk vi sjå ein spesiell allianse mellom Nord universitet og regjeringa Solberg. Her var det så menn ingen armlengds avstand mellom Nord universitet og politikarane. Dette er grundig dokumentert i boka Kampen om campus Nesna. (Sigurd Allern, red)

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

I artikkelen Gi meg ti minutter, sa avdelingsdirektør Larsen, omtalar Tor-Helge Allern ein «dialog» mellom styreleiar Vigdis Moe Skarstein, Nord universitet og avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Rolf Larsen, som tyder på tett kontakt i grenselandet mellom fagleg og politisk styring. I det minste må ein slik praksis vere utgangspunkt for ein kritisk analyse av kva som er akseptabel styring, både sett ut frå akademia og frå ein politisk ståstad.

Kunnskap er makt var og er ei sentral forståing innom arbeidarrørsla, kvinnerørsla og hos folk i distrikta. Kampen for kunnskap har vore avgjerande for at politikarane i Noreg har vedteke målsettinga om å gje utdanning og likeverdige levekår uavhengig av kjønn, økonomi eller geografi. Då presten Ivar Hjellvik kom til Nesna i 1918, vart han klår over den store lærarmangelen i Nordland og Distrikts-Noreg. Fordi han sjølv var universitetsutdanna, var han i posisjon for å gjere noko med det. Han skjøna at han hadde eit samfunnsansvar og hausten 1918 kunne femti elevar (det heitte ikkje studentar den gongen) starte på Nesna private lærarskule. Halvparten av desse var kvinner. Dei fleste kom frå svært fattige kår og Noreg hadde på denne tida to pandemiar å sti med, både spanskesjuka og tuberkulosen.

Det er imponerande å sjå korleis nettopp utdanningsrevolusjonen har vore med på å skape eit samfunn i Noreg med relativt små forskjellar mellom folk. Men dette er verdiar som ikkje er oppnådd ein gong for alle. Det er stadig grunn til å understreke viktigheita av å ta eit samfunnsansvar, både for politikarar og akademia.

debatt arna meisfjord aino olaisen strukturreformen meninger nord universitet nesna universitetet i oslo svein stølen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Tromsø­undersøkelsen sikret finansiering

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Regjeringen spytter inn 20 millioner kroner i Tromsøundersøkelsen, skriver Nordlys fredag.

    Khrono har tidligere skrevet om hvordan de tre store norske befolkningsundersøkelsene sliter med å få finansiert datainnsamlingene sine.

    Med beskjeden fra statsråd Jan Christian Vestre er finansieringen for denne runden med datainnsamling på plass.

    Beskjeden kommer samtidig som at undersøkelsen starter 50-årsmarkeringen denne helgen.

  • De er Det Norske Videnskaps-Akademis nye ledere

    Sveinung Engeland

    Annelin Eriksen er valgt til preses i Det Norske Videnskaps-Akademi for de neste tre årene. Marit Westergaard blir ny generalsekretær.

    Valgene skjedde under et medlemsmøtettorsdag 19. september, skriver akademiet i en pressemelding.

    Giuditta Cordero-Moss og Annelin Eriksen stilte til valg som preses, og Eriksen fikk flest altså stemmer. Marit Westergaard var eneste kandidat til generalsekretærvervet.

    Annelin Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Hun overtar som preses etter Lise Øvreås fra årsskiftet og er den fjerde kvinnen som er valgt til akademiets øverste leder siden stiftelsen i 1857.

    Valgperioden for preses er tre år, og det er ikke mulig med gjenvalg. Generalsekretøren er valgt for fire år og kan gjenvelges for en ny periode.

    Marit Westergaard er professor i lingvistikk ved UiT Norges arktiske universitet. Hun tar over for Gunn Elisabeth Birkelund som har hatt vervet siden 2021.

    Portrett av Annelin Eriksen (t.v.) og Marit Westergaard
    Annelin Eriksen (t.v.) er ny preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Marit Westergaard er ny generalsekretær.

  • Ketil Eiane får fire nye år som prorektor ved Nord universitet

    Jørgen Svarstad

    På torsdagens styremøte vedtok styret ved Nord universitet at Ketil Eiane tilsettes i stillingen i åremålsperioden 01.01.25 — 31.12.2028, skriver universitetet i en pressemelding.

    — Styret er fornøyd med at Ketil Eiane har takket ja til å fortsette den viktige jobben med å utvikle forskningsfeltet ved Nord universitet. Han har gjort en solid jobb og har klare tanker om hvordan arbeidet skal utvikles videre, sier Øyvind Fylling-Jensen, styreleder ved Nord universitet.

    Som prorektor for forskning og utvikling blir Eiane sentral i utviklingen av forskningsfeltet.

    – Nord universitet har mange fremragende forskningsmiljø som hevder seg godt nasjonalt og internasjonalt. Å arbeide med å løfte Nords eksternfinansiering av forskning blir viktig i tiden fremover, sier Eiane i pressemeldingen.

    Eiane har doktorgrad i biologi fra Universitetet i Bergen og er professor i marin økologi ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Nord universitet.

    Han har siden 2021 vært prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet, og har tidligere vært prorektor for strategi og omstilling (2020) og dekan ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (2017 — 2019).

    Ketil Eiane.

  • Kari-Jussie Lønning blir direktør ved Diakonhjemmet

    Hege Larsen

    Kari-Jussie Lønning (55) er ansatt som ny administrerende direktør ved Diakonhjemmet sykehus. Hun kommer fra stillingen som administrerende direktør ved Modum Bad.

    Tidligere har hun vært leder for SHoT-undersøkelsen (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) og leder for SiO Helse (i Studentsamskipnaden i Oslo).

    Hun sitter også i styret ved Universitetet i Sørøst-Norge.

    Lønning blir nå Diakonhjemmets første kvinnelige sykehusdirektør.

    – Lønning har et strategisk og helhetlig perspektiv på helsetjenesten og på lokalsykehusenes nøkkelrolle. Hun har toppledererfaring fra spesialisthelsetjenesten og har klinisk erfaring fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. Hun kjenner ideell sektor og opplever mening i i institusjonens verdisett og vårt diakonale formål, sier styreleder ved sykehuset, Ingunn Moser i en pressemelding.

    Lønning sier at hun gleder seg til å ta fatt på jobben.

    – Virksomhetens sterke posisjon som lokalsykehus og som nasjonal og regional faglig spydspiss innen flere fagområder, ligger til grunn for dette. Det diakonale fundamentet er en viktig ramme som treffer både hjertet og hodet. Sammen med de ansatte blir det spennende å jobbe for videreføring av denne solide posisjonen og finne muligheter for veien videre, sier Lønning.

    Hun tiltrer 1. januar 2025.

    Kari-Jussie Lønning blir ny direktør ved Diankonhjemmet sykehus.

  • Opna kreativt hus

    Sveinung Engeland

    Nord universitet og Statsbygg markerte onsdag den offisielle opninga av «Kreativt bygg» i Levanger.

    Det nye signalbygget er på 1300 kvadratmeter og har ein prislapp på 100 millionar kroner. Det skal huse skodespelarutdanninga ved universitetet og rommar ein teatersal og tre øvingssalar.

    Tre kull med totalt 60 studenter er allereie i full gang med undervisninga i dei nye lokala.

    – Kreativt bygg er ei stjerne av eit bygg der arkitekturen gir ein naturnærleik og eit innslipp av lys som tek pusten frå deg, sa rektor Hanne Solheim Hansen under opninga.

    Med skodespelarutdanninga på plass i dei nye lokala er Nords mange kreative fagmiljø og kreative studentar samla på ein stad: Musikk, teater, drama, kunst- og handverk, film og TV, spel- og opplevingsteknologi og CG art and Animation. Til saman er det kreative fagmiljøet på om lag 60 vitskapelege tilsette og kring 500 studentar.

    Rektor Hanne Solheim Hansen held tale under opninga av Kreativt bygg
    – Eg gler meg til ei kreativ framtid med vitskapelege og kunstnarisk grensesprengjande felles prosjekt mellom fagmiljøa og studentane, sa rektor Hanne Solheim Hansen iunder opninga av Kreativt bygg

  • Regjeringa vil sletta studiegjeld

    Ragnhild Bjørge

    Regjeringa vil ha på plass ei ordning for å sletta studiegjeld for dei som bur i dei 212 minst sentrale kommunane i Noreg.

    Det kjem fram i ei pressemelding frå regjeringa.

    Gjennom ordninga vil alle som bur i ein av dei 189 kommunane i det Statistisk sentralbyrå kallar sentralitetssone 5 og 6 i minst eitt år, få sletta 25.000 kroner av utdanningsgjelda i året frå januar 2026.

    I tillegg til at du må bu i kommunen i minst eitt år, må du også vera i arbeid.

    Bur du i Troms eller Finnmark vil ein kunna få sletta 60.000 kroner i året frå 2026.

    Desse endringane vil til saman kosta 1,3 milliardar i året frå 2026.

  • Tromsøundersøkelsen fyller 50 år

    Espen Halvorsen Bjørgan

    I helgen blir det 50-årslag to dager til ende for en av landets tre store befolkningsundersøkelser, Tromsøundersøkelsen.

    Festen starter fredag med seminaret «The Tromsø Study Through 50 Years» på universitetets campus i Tromsø. Der vil UiT-ledelsen, stortingspolitikere og andre prominente gjester få et historisk tilbakeblikk på undersøkelsens opprinnelse og et frempek på noen av nåtidens og fremtidens folkehelseutfordringer, ifølge en pressemelding.

    Lørdag fortsetter festen med «Lørdagsuniversitetet spesial» om undersøkelsen på Verdensteateret i Tromsø sentrum.

    50-årsmarkeringen sammenfaller med de siste forberedelsene på statsbudsjettet for 2025, et statsbudsjett hvor Tromsøundersøkelsen allerede har signalisert at de har betydelige behov for penger hvis de skal kunne fortsette datainnsamlingen.

  • Skal samarbeide om utdannings­tilbud for flyktninger

    Sveinung Engeland

    Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NMBU er tre av 16 universiteter i Europa, Nord-Amerika og Afrika som er med i et nytt globalt samarbeid for å forbedre og øke tilgangen til høyere utdanning for flyktninger og deres lokalsamfunn.

    Global University Academy skal støtte FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sitt mål om å øke flyktningers tilgang til høyere utdanning til 15 prosent innen 2030.

    Initiativet ble til etter en workshop arrangert av Universitetet i Oslo (UiO) i juni. Sekretariatet for Global University Academy er ved UiO.

    – Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, og vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden. Med Global University Academy har vi slått oss sammen for å gi flere mennesker muligheten til å studere og realisere sine ambisjoner, sier initiativtaker og UiO-rektor Svein Stølen på universitetets nettside.

    Med på laget er også Flyktninghjelpen, UNHCR og SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).

    I løpet av de neste 18 månedene skal partnerne utvikle en ny type utdanningsmodell, et rammeverk for programmer på bachelornivå. I tillegg vil det utvikles forkurs, som kan bidra til at flere kan kvalifisere seg til høyere utdanning.

    – Det er nødvendig å tenke nytt rundt både hvordan man setter sammen moduler og lager ulike veier inn til og ut av studietilbudene. Tilbudet skal i de fleste tilfeller også være åpent for lokalbefolkningen, som ofte heller ikke har tilgang til høyere utdanning. Dette er viktig for å unngå konflikt og ekskludering av ulike grupper, sier Stølen.

    Portrett av Svein Stølen
    Vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS