Debatt ● Svein Stølen
Systematisk kvalitetsarbeid innen utdanning
Utdanningene ved Universitetet i Oslo skal kontinuerlig utvikles for å ha høy kvalitet. Dette skjer både gjennom overordnede kvalitetssystemer og i daglig dialog mellom studenter og undervisere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Leder for medisinsk studentutvalg, Oline Sæther, utfordrer oss i et innlegg om å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Oslo (UiO).
Jeg kan forsikre Sæther om at det er vår helt klare ambisjon. Vi arbeider kontinuerlig med kvalitet i utdanningen våre, og som et eksempel vedtok universitetsstyret i desember et videreutviklet overordnet kvalitetssystem for hele universitetet. Denne våren arbeider fakultetene med å videreutvikle tilpassede kvalitetssystemsystemer basert på dette.
Vårt kvalitetsarbeid gir framgang. Det er gledelig at gjennomsnittlig antall studiepoeng pr. student har økt fra 42.3 i 2016 til 46.7 i 2020. Antall uteksaminerte kandidater har økt fra 4700 i 2016 til 5300 i 2020, mens andelen bachelorstudenter som gjennomfører på normert tid har økt med 24 % siste 3 år.
Dette er resultat både av dyktige studenter og av godt arbeid fra våre ansatte. Ser vi spesifikt på medisinstudiet har studiepoengproduksjonen pr student økt fra 46.6 i 2016 til 50.4 i 2020. Våre kandidater er dessuten generelt svært attraktive på arbeidsmarkedet - de kommer raskt i arbeid. Så også våre medisinkandidater.
Universitetets styre og ledelse følger utviklingen nøye og forventer at vi kontinuerlig utvikler og forbedrer våre studier gjennom et systematisk og godt kvalitetssystem. Her er studentinvolvering et sentralt element.
La meg understreke at UiO har en god medisinutdanning. Det betyr likevel ikke at den ikke kan bli bedre. Utdanningen er nært knyttet til internasjonalt ledende forskning og klinisk praksis i sykehusene i Helse Sør-Øst.
At endringen ved medisinstudiet kommer først nå har også noe med at det kan være lurt å få "gjennom" et kull før man går inn og gjør justeringer. Det er først nå man er i posisjon til å gjøre en helhetlig vurdering.
Svein Stølen
Forbedringsarbeidet ved Det medisinske fakultet er kontinuerlig. Vi innførte i 2014 en ny, totalrevidert studieplan etter en grundig prosess der vi tok utgangspunkt både i internasjonale medisinutdanninger og helsepolitiske føringer i Norge. Etter at dette er implementert på alle kull, har studieplanen nå blitt evaluert av en ekstern evalueringskomite, og det er startet et prosjekt for å gi et kvalitetsløft til studieplanen.
LINK-rapporten, som omtales i Sæthers kronikk, ble initiert av fakultetet sammen med studentene i medisinsk fagutvalg (MFU) nettopp for å få tilbakemelding på hvilke elementer i studieplanen studentene mente det var viktig at vi skulle fokusere på i «Kvalitetsløftet Oslo 2014».
Kvalitetsarbeidet utført sentralt og ved fakultetet gir oss til sammen et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre endringer raskere, og for å gi både studenter og ansatte flere tilbakemeldinger på ulike kvalitetsaspekter i de studier de er tilknyttet. Studentene var involvert i alle deler av prosjektet som resulterte i studieplanen «Oslo 2014».
Vi ønsker sterk involvering av studentene også i «Kvalitetsløftet Oslo 2014» der vi vil se på forhold som tilbakemeldinger til studentene, videreutvikling av e-læringsressurser, systematisk erfaringsdeling og samarbeid mellom lærere og på tvers av undervisningsfag, digital metodikk for bedre læringsutbytte og mer studentaktivisering og bedre kommunikasjon i alle deler av studiet.
Studentaktiviserende elementer i undervisningen skal være et bærende pedagogisk prinsipp i «Kvalitetsløftet Oslo 2014», og utvikling og anvendelse av metoder for dette skal inngå i planene for alle arbeidsgruppene som jobber med dette.
Det reviderte kvalitetssystemet skal implementeres i løpet av våren, og justeres ytterligere i høst. «Kvalitetsløftet Oslo 2014» skal ha forslag til endringer klart høsten 2021 slik at implementeringen av nye tiltak kan starte i 2022.
At endringen ved medisinstudiet kommer først nå har også noe med at det kan være lurt å få "gjennom" et kull før man går inn og gjør justeringer. Det er først nå man er i posisjon til å gjøre en helhetlig vurdering. Noen av forbedringene håper vi at dere som studerer medisin nå får merke, mens andre først implementeres for nye kull.
Det er mange aktører involvert for å sikre en god medisinutdanning, og vi har et godt samarbeid med Helse Sør-Øst gjennom universitetssykehusene OUS og Ahus, der hovedtyngden av den kliniske undervisning foregår. I tillegg har vi studenter i praksis i psykiatri og somatikk på 13 lokalsykehus fra Kristiansand til Elverum.
Vi har også et godt samarbeid med over 140 allmennleger og en rekke kommuner der studentene har praksis i primærhelsetjenesten. Vi har nylig inngått en intensjonsavtale med Sørlandet sykehus HF om å starte desentralisert campus (Campus Sørlandet) fra høsten 2023, og vi har ønske om et tilsvarende campus ved Sykehuset Innlandet.
Tilgangen på kvalifisert personale og den tette koblingen mellom undervisning, forskning og klinikk er helt essensielt for å opprettholde og forsterke kvaliteten på utdanningen for framtidens leger. Gjennom kvalitetsløftet vil vi forbedre dette ytterligere.
Nyeste artikler
«Prosessane er lukka, og ein får ei katastrofekjensle»
Mange positive utviklingstrekk i den norske universitets- og høyskolesektoren
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk