Tidligere UiO-ansatt møter i Høyesterett

Ti år har gått siden tidligere doktorgradstipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO) Roya Sabetrasekh oppdaget at grafer, bilder og tekst fra hennes upubliserte forskningsarbeid var blitt brukt i en patentsøknad sendt av det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB.

Hun mente at hennes forskningsarbeid hadde blitt brukt i søknaden - uten at hun hadde blitt kreditert. Da UiO behandlet saken kom de frem til at Sabetrasekh ikke hadde bidratt til en oppfinnelse. Dermed gikk startskuddet for en langvarig konflikt mellom den tidligere doktorgradstipendiaten og UiO, som tirsdag skal behandles av Høyesterett.

Saken har allerede vært gjennom to runder i rettssystemet. Våren 2018 behandlet Oslo tingrett søksmålet, og fant det ikke bevist at Sabetrasekh skulle vært oppgitt som oppfinner eller medoppfinner av en type gel kalt Histocare.

Dette skal Høyesterett ta stilling til

Da saken ble ført for tingretten hevdet Sabetrasekh at hun fant ut av det på egenhånd, mens hennes veileder, Janne Reseland, forklarte at hun hadde bedt henne om å se etter det.

I Borgarting lagmannsrett kom de fram til en annen konklusjon da ankesaken ble behandlet. Under tvil kom lagmannsretten fram til at Sabetrasekh skulle ha vært oppgitt som medoppfinner. Og dersom hun hadde lidd økonomiske tap i henhold til Åndsverkloven, hadde UiO vært erstatningspliktige. Men det hadde ikke Sabetrasekh og hennes advokat ført bevis for, slo lagmannsretten fast.

I sin konklusjon kom de også fram til at Sabetrasekh ikke hadde rett på godtgjøring fra UiO i henhold til arbeidstakeroppfinnelsesloven. Loven sier at arbeidsgiver i visse tilfeller har rett til å overta arbeidstakeres oppfinnelser, mot å betale arbeidstaker en godtgjørelse.

I dommen begrunnet lagmannsretten dette med at UiO ikke hadde fulgt sin egen prosedyre for hvordan en mulig oppfinnelse skal meldes videre i systemet. Det ble heller ikke bevist at noen andre ved Det odontologiske fakultet eller sentralt på UiO var involvert i saken.

Og her kommer vi fram til essensen av saken Høyesterett skal behandle. Har UiO ervervet oppfinnelsen på «et annet grunnlag»? Det er spørsmålet Høyesterett skal ta stilling til.

— Dette er et svært vanskelig spørsmål, som er særdeles viktig for studenter og ansatte ved universiteter og høgskoler, sa Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleng til Khrono i vår.

Kan bli sendt tilbake til lagmannsretten

I Høyesterett-behandlingen kan Sabetrasekhs tidligere veileder bli en sentral person.

Ståle Petter Lyngstadaas fikk i tingretten kritikk for å ha unnlatt å informere UiO, Reseland og Sabetrasekh om en henvendelsen fra det svenske selskapet Ascendia. Tingretten mente Lyngstadaas opptrådte uryddig, men at det ikke hadde en avgjørende betydning for rettens konklusjon. De mente at han hadde handlet som privatperson, og ikke som en UiO-representant.

Til Uniforum sier advokat Lilleng at «handlingene til Sabetrasekhs veileder er del av det som kan utgjøre en overtakelse på såkalt «annet grunnlag»».

Dersom Sabetrasekh får medhold i Høyesterett, må lagmannsrettens avgjørelse oppheves og kravet om godtgjøring må behandles på nytt.