forskning

Trekker fram forskning på klima, kjønn og ME: — Kan ikke være både aktivist og forsker

Kristian Gundersen mener forskere ikke bør drive med forskning innenfor fagfelt der de har aktivistiske meninger.

Professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, er tydelig i talen om aktivisme og forskning.
Professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, er tydelig i talen om aktivisme og forskning.

— Klimasaken er kanskje det beste eksempelet, men det finnes også andre gode eksempler, der vi til tider ser at koblingene blir for tette, innenfor for eksempel forskning på kjønn eller ME, sier professor Kristian Gundersen til Khrono.

Khrono forrige uke kunne Gundersen lese om stipendiaten Anand Bhopal ved Universitetet i Bergen (UiB), som forsker på klimautslipp i helsesektoren.

Under en underveisevaluering hadde Bhopal fått spørsmål om han var forsker eller aktivist.

— Først og fremst er jeg en lege som forplikter meg til å fremme kunnskapsbaserte folkehelsetiltak. Jeg er også en forsker som vil produsere kvalitetsforskning omkring klimaendringer og nullutslipp i helsesektoren, svarte Bhopal, før han la til at han ikke mener aktivisme går på bekostning av noe av det ovennevnte.

Under Den nasjonale Bærekraftskonferansen (SDG-konferansen) i Bergen var ett av de store spørsmålene om forskere også kan være aktivister.

Kristian Gundersen mener svaret er et høyt og tydelig «nei», og etter at Khrono hadde publisert saken om Anand Bhopal forrige uke, var han snar med å finne veien til tastaturet.

— Nei, du kan ikke være både aktivist og forsker, skrev Gundersen på sin konto på X (tidligere Twitter.

Stein i glasshus?

Fysiologiprofessoren ved Universitetet i Oslo fikk respons fra flere.

SV-politiker Alf Holmelid svarte at han stadig hører professorer som uttaler seg kraftfullt også utenfor sitt eget forskningsfelt. Svaret kan vanskelig tolkes som noe annet enn et lite stikk til Gundersen, som er kjent for å mene mangt om mye.

En annen X-bruker spurte om ikke Gundersen kastet stein i glasshus.

Khrono har spurt Kristian Gundersen om hva han tenker om disse utspillene.

— Forskere og professorer skal få uttale seg om det de vil, og det er vel ikke unaturlig at en forsker mener noe om objektivitet i forskning. Det er også forskjell på det å skrive fra en privat X-konto og det å skrive et avisinnlegg med tittel. På X diskuterer man på like fot, det bør man vel strengt talt alltid gjøre, svarer Gundersen.

Klimasaken

Han mener det å uttale seg som forsker først blir problematisk dersom man har en iboende mening om det man forsker på, som er så tydelig at man vil ha vansker med å være objektiv.

— Forskning slik jeg definerer det, handler om å minimalisere subjektive komponenter, der resultatet ikke skal være ulikt fra om det er jeg eller du som forsker, sier Gundersen, og legger til:

— Det blir for ulikt dersom en av oss har sterke meninger på forhånd. Er man for eksempel aktivist, vil man også være opptatt av taktikk.

Professoren trekker fram klimasaken som det kanskje tydeligste eksempelet vi har rundt oss akkurat nå, men understreker at det prinsipielt sett ikke er noe forskjell på det og for eksempel andre ideologiske eller økonomiske interesser.

— Vi blir bekymret når forskere har økonomiske interesser i det vi driver med. Poenget er at man ikke bør drive aktivisme på det man forsker på.

Andre eksempler

I diskusjonen som utviklet seg på X, løftet Gundersen fram et eksempel som han mener illustrerer problematikken på en god måte.

— Man kan ikke være leder i foreningen «Ja til EU» og samtidig forske på fordelene og ulempene ved å være medlem i EU.

— Hvor går grensen?

— Det er mange ulike grenser, men jeg mener jo at man for eksempel ikke bør drive forskning på sin egen sykdom. Men man skal kunne forske på andre sykdommer.

— Er det mulig å sikre at alle forskere skal være 100 prosent objektive?

— Nei, det er ingen forskere som er det. Jeg har mine teorier i mitt lille forskningsfelt, andre har sine. Man påvirkes også av å stå i ulike strider og diskusjoner, men målet må alltid være å redusere dette — ikke å dyrke det, svarer Gundersen.

— Hva er det med klimasaken som er så spesielt?

— Jeg føler at det hele er litt naivt. Man får et inntrykk av at verden nå står overfor en så enorm krise at her handler det bare om å få gjort noe med nettopp dét — og så for faktorer som forskningsobjektivitet bare vike. Det er bekymringsfulle tendenser.

— Flinke forskere har dessuten en måte å diskutere på som er mer sannhetsfremmende enn aktivister og politikere, avslutter Gundersen.

Powered by Labrador CMS