publisering

Tror pandemi-effekt ga færre publiseringspoeng

Norske universitet og høgskoler fikk en nedgang på 6,5 prosent i antall publiseringspoeng i fjor sammenlignet med 2021.

— Nedgangen kom først i 2022 fordi det tar tid å publisere ny forskning. Hypotesen om at det er en pandemieffekt vil kunne sjekkes senere i år ved å sammenligne med andre land, sier professer Anne Kristine Børresen om nedgangen i antall publiseringspoeng fra norske universiteter og høgskoler i 2022.
— Nedgangen kom først i 2022 fordi det tar tid å publisere ny forskning. Hypotesen om at det er en pandemieffekt vil kunne sjekkes senere i år ved å sammenligne med andre land, sier professer Anne Kristine Børresen om nedgangen i antall publiseringspoeng fra norske universiteter og høgskoler i 2022.
Publisert Oppdatert

Professor Anne Kristine Børresen er leder av Det nasjonale publiseringsutvalget, og antar at det er pandemien som i fjor har slått inn på publiseringsstatistikken for 2022.

Fakta

Publiseringspoeng per faglige årsverk

Fem på topp i 2022

(2021-tall i parentes)

  1. MF vitenskapelig høyskole 1,89 (2,14)
  2. Universitetet i Oslo 1,73 (1,86)
  3. Norges idrettshøgskole 1,71 (2,36)
  4. Universitetet i Bergen 1,41 (1,61)
  5. NTNU 1,27 (1,44)

Per institusjonsgruppe

(Tallet for 2021 i parentes)

  • Universiteter 1,25 (1,38)
  • Statlige vitenskapelige høyskoler 1,04 (1,29)
  • Statlige høyskoler 0,71 (0,73)
  • Private vitenskapelige høyskoler 1,13 (1,17)
  • Private høyskoler 0,64 (0,70)
  • Snitt alle 1,17 (1,28)

Kilde: DBH/HK-dir

Fredag 14. april kom oversikten over den vitenskapelige publiseringen i Norge siste år.

Totalt produserte norske universiteter og høgskoler 29.505 publiseringspoeng i 2022. Dette er lavere enn i 2021 da resultatet ble 31.651, men høyere enn i 2020, da totalen endte på 29.325 publiseringspoeng.

Totaltallene viser en nedgang på 6,5 prosent. Hvis man ser på resultatet målt i forhold til antall faglige ansatte er nedgangen enda større, fra 1,28 publiseringspoeng per faglige ansatt i 2021 til 1,17 i 2022. Det er en nedgang på 8,6 prosent, og det dårligste som er levert siden 2018, da man også leverte 1,17 publiseringspoeng per faglige ansatt.

Tror på pandemi-effekt

— Nedgangen kom først i 2022 fordi det tar tid å publisere ny forskning. Hypotesen om at det er en pandemieffekt vil kunne sjekkes senere i år ved å sammenligne med andre land i de internasjonale datakildene Scopus eller Web of Science, sier Børresen i en pressemelding fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse).

Ser man på statistikken ser man at det er lavere produksjon per faglige ansatt i alle de ulike institusjonsgruppene.

Det er 29 private og statlige universiteter og høgskoler som har registrerte publiseringspoeng i 2022. Av disse er det 23 som har en nedgang fra 2021 i produksjonen, men det er seks som leverer bedre i 2022. Dette er Høgskulen på Vestlandet, VID vitenskapelige høgskole, Høgskulen for grøn utvikling, Samisk høgskole, NLA Høgskolen og Steinerhøyskolen.

Høgskulen på Vestlandet jobber for å bli universitet. Framgangen fra 2021 til 2022, er ikke stor, men når alle andre statlige institusjoner går ned er det verdt å merke seg framgangen her fra 0,73 til 0,74 publiseringspoeng per faglige ansatt.

MF på toppen igjen

De siste årene er det Norges idrettshøgskole og MF vitenskaplige høyskole som har slåss om være best i klassen målt i antall publiseringspoeng per faglige ansatt.

I 2022 ser man en betydelige nedgang for Idrettshøgskolen, som har toppet lista de tre siste årene, og dermed går de fra en solid førsteplass til en tredjeplass på lista. MF med sine 1,89 publiseringspoeng per faglige ansatt klatrer igjen opp på toppen, mens Universitetet i Oslo med sine 1,86 publiseringspoeng per faglige ansatt inntar sølvplassen.

Målt i forhold til totaltallet viser et dypdykk i statistikken at det er Universitetet i Bergen som har størst prosentvis tilbakegang i publiseringsstatistikken blant de eldste universitetene med en nedgang på 11,7 prosent. UiT Norges arktiske universitet har en marginal vekst fra 2021 til 2022.

NTNU og Universitetet i Oslo har en reduksjon totalt sett på henholdsvis 10,6 og drøye 5 prosent i perioden.

Kvinnene ved private øker

Fjorårets tall viser at kvinneandelen når det gjelder publisering øker sakte, men sikkert. Særlig har kvinneandelen økt hos de private institusjonene de senere årene.

— I 2018 sto kvinnelige forskere for 30 prosent av publiseringspoengene ved private institusjoner, i 2022 står de for 37 prosent. Det er en gledelig utvikling, sier direktør Sveinung Skule i HK-dir i meldingen.

Publiseringspoeng per faglige ansatt alle statlige og private universiteter og høgskoler 2022 og 2021, med endring. Rangert etter resultat i 2022

Institusjon 2022 2021 Endring
MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn1,892,14-0,24
Universitetet i Oslo1,731,86-0,13
Norges idrettshøgskole1,712,36-0,65
Universitetet i Bergen1,411,61-0,21
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet1,271,44-0,17
Universitetet i Stavanger1,241,29-0,05
Handelshøyskolen BI1,211,28-0,07
Universitetet i Agder1,191,23-0,04
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet1,121,23-0,10
Ansgar høyskole1,041,33-0,29
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet1,001,03-0,03
Høyskolen for ledelse og teologi0,941,06-0,12
Norges handelshøyskole0,921,02-0,10
OsloMet – storbyuniversitetet0,860,99-0,13
Nord universitet0,861,02-0,16
Steinerhøyskolen0,840,340,50
VID vitenskapelige høgskole0,810,770,04
Høgskolen i Østfold0,810,97-0,16
Universitetet i Sørøst-Norge0,750,81-0,06
Høgskulen på Vestlandet0,740,730,01
NLA Høgskolen0,730,430,29
Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk0,720,99-0,27
Høgskolen i Innlandet0,690,71-0,02
Høyskolen Kristiania0,660,90-0,24
Samisk høgskole0,640,520,12
Lovisenberg diakonale høgskole0,630,71-0,08
Høgskulen i Volda0,430,45-0,02
Fjellhaug Internasjonale Høgskole0,430,70-0,26
Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning0,370,60-0,23
Høgskulen for grøn utvikling0,220,170,04
SNITT alle1,171,28-0,11

Kilde: DBH/HK-dir

Powered by Labrador CMS