uit Norges arktiske universitet

UiT klarer ikke å bruke nok penger: — Tror vi er overforsiktige, sier rektor

I årets første fire måneder har UiT brukt 60 millioner kroner mindre enn planlagt. Det bekymrer både rektor og styreleder.

Jeg tror vi er overforsiktige, sa rektor Dag Rune Olsen. Styreleder Marianne Johnsen ber styret vurdere om UiT har den økonomikompetansen som trengs.
Publisert Sist oppdatert

Longyearbyen/Oslo (Khrono): I første tertial 2025 skulle UiT Norges arktiske universitet (UiT) hatt et merforbruk i forhold til budsjett på vel femten millioner kroner. 

Men da styret fikk økonomirapport for årets fire første måneder på sitt bord da de hadde møter i Longyearbyen denne uken, kom det fram at det i stedet er brukt 63,6 millioner kroner mindre enn planlagt. Altså: Et regnskapsresultat som er 78,1 millioner kroner bedre enn budsjettert, og 6,9 millioner bedre enn samme periode i 2024.

Det bekymrer både styret og rektor.

— Jeg tror vi er overforsiktig. Mange er nok ekstra påholdne. Jeg skulle ønske at man bare forholdt seg til styret og ledelsen: Dette er det vi har av handlingsrom, og så skal man ikke ha angst utover det, sa rektor Dag Rune Olsen i møtet.

Stor avsetning

Først fikk universiteter og høgskoler, og resten av staten, et avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt. Som Khrono har skrevet, har dette totalt utgjort 1,7 milliarder kroner. Med ny regjering kom et annet kutt: Det såkalte «satsingskuttet» (inndekning av satsninger). 

I tillegg var den ene statsråden etter den andre tydelig: Festen er over, sa Ola Borten Moe (Sp), det kommer ikke mer penger. Tiden for kapasitetsvekst er over, sa hans partifelle Oddmund L. Hoel.

— Vi har ikke det aktivitetsnivået vi skal ha, sa styremedlem Ketil Zachariassen i styremøtet.

— Da Ola Borten Moe sa at festen var over, sa vi at vi ikke skulle ta ned aktiviteten mer enn vi måtte, la han til.

I sakspapirene heter det at mindreforbruket hittil i år er nesten sju millioner kroner mer enn samme periode i fjor. Videre heter det at «et mindreforbruk kan tyde på et lavere aktivitetsnivå enn planlagt, eller forsinkelser som medfører utsettelse i aktivitet eller investeringer».

Men at UiT ikke bruker opp pengene sine, var tema også i fjor. På tampen av 2023 ble det vedtatt en ny studiemodell, som reduserte antall emner både på bachelor- og masternivå. Høsten 2024 viste regnskapet etter to tredjedeler av året et overskudd på nesten 160 millioner kroner, mot et budsjettert underskudd på drøyt to.

— Fakultetene har fått beskjed om å ta ned ressursbruken, og det kan føre til at de bruker mindre penger enn det som i utgangspunktet var satt av i budsjettet, sa administrasjonsdirektør Jørgen Fossland i oktober 2024.

Vi har ikke kapasitetsnivået vi skal ha, sa Ketil Zachariassen (nummer to fra venstre). Her sammen med Tones Osnes, Victor Zimmer og Jørgen Fossland.

Vil følge med på avsetninger

Penger som ikke er brukt, kalles avsetninger. Reglementet skiller mellom investeringer og avsetninger til andre formål. Dersom institusjoner har avsetninger til andre formål på over fem prosent per 31. desember i regnskapsåret, vil disse midlene måtte tilbakeføres til statskassen.

I saksframstillingen kommer det fram at både Det juridiske fakultetet og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har avsetning på over tjue prosent av årets tildelte bevilgning. Gjennomsnittet for enhetene er på 6,4 prosent.

— Rektor vil følge utviklingen av avsetninger på fakultets- og avdelingsnivå gjennom året, og har klare forventninger til at enhetene gjør nødvendige prioriteringer innenfor sine fullmakter. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, vil rektor iverksette tiltak på tvers av enhetene og eventuelt foreslå ytterligere omdisponeringer overfor styret, skriver rektor Dag Rune Olsen i sine kommentarer til saken.

Analysekompetanse

Styreleder Marianne Johnsen ledet sitt i utgangspunktet siste styremøte, selv om UiT har ønsket henne som leder av styret i fire nye år. Hun benyttet anledningen til å nevne noe hun sa allerede i et av de første styremøtene hun ledet ved UiT.

— Da sa jeg at jeg følte at vi trenger en person som er dedikert til analysebiten av økonomistyring. Jeg ble ganske godt nedstemt på det, sa Johnsen, før hun fortsatte:

— Jeg tillater meg å hive det ut igjen: Burde dere tenke på, reflektere rundt, om det er noe mer dere trenger av kompetanse, som kunne holde i et slikt type arbeid? Jeg er ikke overbevist om at vi ikke trenger det.

NTL interessert i pengebruk

— Vi er alltid interessert i hvordan UiT bruker pengene sine, sier Marit Martinsen Dahle, hovedtillitsvalgt for NTL (Norsk Tjenestemannslag). 

Hun representerer 850 ansatte ved universitetet.

Marit Martinsen Dahle, Hovedtillitsvalgt NTL/forhandlingsleder LO Stat UiT Norges arktiske universitet

 — Vi så jo at det var en ganske stort mindreforbruk i fjor også, og at penger som skulle gå til drift gikk til investeringer i stedet. Nå er det gjerne snakk om nødvendige investeringer, men kanskje er det også en enda sterkere budsjettstyring som må til, sier Dahle. 

— Så skjønner jeg også at man kan være engstelig for å få negative avsetninger — så man balanserer egentlig på en stram line her, det er det ingen tvil om. Det er krevende tider. Det finnes jo planer for disse pengene, og jeg går ut fra at de blir brukt til det de er ment å brukes til i løpet av budsjettåret. At vi har lært litt av fjoråret.

NTL-tillitsvalgte er ikke nødvendigvis enig i styreleder Marianne Johnsen som mener det bør dedikeres en person for å jobbe med analysebiten av økonomistyring. 

— Min opplevelse er at vi allerede har mange slike folk. Jeg tror vi har den kompetansen vi trenger. Dette handler ikke om det, men om hvor rigid man skal være med å styre helt ned på detaljnivå på enhetene. Det må jo være en viss frihet, noe annet går ikke an. Vi er tross alt på et universitet, sier Marit Martinsen Dahle.

Drift og omstilling

Det er potensielt mange ved UiT som i inneværende år vil ønske seg store biter av de så langt 63,6 ubrukte millionene. 

Khrono har tidligere skrevet om Det helsevitenskapelige fakultet som har et omstillingsbehov på 143 millioner kroner fram mot 2029. I disse dager går fakultetsledelsen nøye gjennom hvilke prosjekter og tiltak som kan være aktuelle for å få tilført midler i 2025. 

Vi jobber med å legge gode planer for fornuftig bruk av avset ninger, sier dekan Gunbjørg Svineng.

— Vi kommer til å identifisere forskningsprosjekter som har vært på vent fordi de ikke har hatt midler. Så kommer vi også til å se om det er tiltak som er knyttet til omstilling, sier Gunbjørg Svineng, dekan ved fakultetet.

— Kan du estimere hvor mye av midler dere vil ha behov for i 2025, som du per i dag ikke har? 

— Jeg skal være forsiktig med konkrete tall. Det er nettopp det vi jobber med nå i disse dager, å legge gode planer for fornuftig bruk av de avsetningene som gjelder for oss, i løpet av dette året. 

— Det vil dreie seg om drift i stor grad? 

— Vi tenker at en del vil være drift. Vi vet at mange har holdt tilbake aktiviteten, fordi vi har hatt trang økonomi. Nå går vi gjennom innspill fra instituttene for å se hva som kan være gode tiltak som lar seg gjennomføre i 2025. 

Øke konkurransedyktigheten

— Men det er kanskje flere fakulteter ved universitetet som er interessert i disse pengene? 

— Det er det jo absolutt. Nå er det slik på et overordnet plan på UiT foreløpig at det avsetningsnivået vi har på fakultetet, er foreløpig vårt ansvar å håndtere. Utover året kan det hende at UiT vil se om det er avsetninger man skal hente fra fakulteter, for å kunne fremskynde en del investeringer eller den type ting.

Svineng sier de vil prioritere prosjekter som kan komme til å gi større inntekter til universitetet framover.

— Å øke eksternfinansieringen er et viktig langtidsmål ved UiT. Og der er det naturligvis tøff konkurranse. Dermed vil vi prioritere prosjekter som kan være med å øke vår konkurransedyktighet, sier Gunbjørg Svineng.

 

Powered by Labrador CMS