UiT og Barents Observer med ny samarbeidsavtale

Nettavisen Barents Observer og UiT Norges arktiske universitet har i snart tre år samarbeidet om utveksling av informasjon og kunnskap i saker som gjelder deres felles dekningsområde Barentsregionen og Arktis. Nå har partene inngått avtale om samarbeid i tre nye år. 

Fri og kritisk

— Samarbeidet mellom oss har fungerte knakende godt, derfor er jeg veldig glad for at dette nå kan fortsette, sier sjefredaktør Thomas Nilsen i Barents Observer.

Prosjektet som startet opp i 2023 har som hensikt å styrke og samle russlandskompetansen ved UiT og drifte Barents Observer. Dette skal bidra til en fri og kritisk kunnskapsutvikling om Russland og støtte til russisk sivilsamfunn i eksil.

Det er Utenriksdepartementet som finansierer prosjektet, som med den nye avtalen har et årlig budsjett på 4,16 millioner kroner. 3,8 av disse er Barents Observer sin del, resten går til UiT.

Debatt ● Styret og vitenskapelig arbeidsgruppe, Polhavet 2025

Polhavet 2050: Helhetlig kunnskap om et isfritt polhav

Farlig aktivitet

Prosjektpengene til Barents Observer går til blant annet til lønnsutgifter til fire eksil-russere, som er journalister i avisa og jobber sammen med norske kolleger. Avisa publiserer på engelsk og russisk, og er en viktig kilde for russere på den andre siden av grensa, som ønsker fri, uavhengig og maktkritisk journalistikk om forholdene i hjemlandet.

Hvilket er en meget farlig aktivitet — i Russland.

— Selv ble jeg persona non grata i Russland i 2017, og avisa ble i februar i år erklært som en «undesirable organisation». Altså en uønsket organisasjon. Men i russisk, juridisk forstand er det langt, langt mer langt mer alvorlig enn at vi «bare» er uønsket. Det betyr blant annet at det er kriminelt å samarbeide med oss. Er du russisk statsborger og snakker med noen fra vår avis, risikerer du opp mot seks års fengsel, sier Thomas Nilsen.

Fra vondt til verre

Nilsen sier at russiske tilfanget redaksjonen har vært helt avgjørende for avisa, når norske journalister ikke har fått lov til å reise, sier Nilsen.

— Å kunne drive journalistikk i et land hvor vi ikke har tilgang og hvor det er forbudt å gi intervju til oss, er det å ha russiske journalister i eksil, med deres kontaktnettverk og deres forståelse helt avgjørende.

Han legger til at det er ingen grunn til å tro at arbeidsforholdene skal bli lettere de kommende årene.

— Russland er for tida på en sterkt nedadgående spiral, hva gjelder represjon. Vi må legge til grunn som veldig sannsynlig at det kan komme enda verre ting i løpet av neste tre års-periode, enn det vi har opplevd til nå, sier Thomas Nilsen.

Debatt ● Dag Rune Olsen

Samfunns­ansvar på alvor i nord