Ukraina: — Vinduene var blåst ut, veggene hadde rast og taket falt ned

I Oslo våknet Olga Polotska opp til nyheten om omfattende angrep mot Kyiv, der også Ukrainas forskningsråd holder til. Minst 14 ble drept.

Delegasjonen fra det ukrainske forskningsrådet besøkte torsdag Norges forskningsråd blant annet for å signere samarbeidsavtaler.

Da hun og Norges forskningsråds leder Mari Sundli Tveit denne morgenen snakket om nattens angrep, forsikret Polotska om at familiene deres var uskadd.

Så sa hun:

— Og vi er tilbake på jobb.

Hun har ledet det ukrainske forskningsrådet (NRFU) siden 2020. Organisasjonen, som kan sammenlignes med Norges forskningsråd, ble stiftet i 2018.

Slik påvirker krigen forskningen 

Fra scenen i Forskningsrådets auditorium på Lysaker presenterte hun dystre UNESCO-tall over krigens konsekvenser for forskningen:

• Rundt 20 prosent av Ukrainas arbeidskraft innen forskning har forsvunnet.

• Nasjonale forskningsbevilgninger har krympet kraftig på grunn av de store forsvarsutgiftene. 

• 1443 bygninger tilhørende 177 universiteter og forskningsinstitutter er skadet.

Polotska viser et bilde av høyt rangerte Sumy State University, som så sent som tidligere i august ble kraftig skadet av en russisk missil og fire droner.

— Forskningsinfrastrukturen har fått store skader, og i mange tilfeller mistenker vi at det er gjort bevisst, sier hun til Khrono etter presentasjonen.

Truffet av missil: — Kaos 

Et bygg der det ukrainske forskningsrådet leide lokaler ble også truffet av en russisk missil i oktober 2023, forteller hun.

— Det ble svært skadet. Vinduene var blåst ut, vegger hadde rast og taket falt ned. Det var et kaos.

Det skjedde heldigvis en halvtime før arbeidsdagen startet, så ingen av forskningsrådets ansatte ble skadet.

Det har ikke vært penger til å reparere lokalene.

Forskere har vervet seg 

Anslagsvis 16.000 ukrainske forskere har forsvunnet. De har blitt drept, sluttet i yrket eller forlatt landet, forteller Polotska.

Forskere er fritatt fra militærtjeneste. Likevel har over 1500 meldt seg frivillig, viser tallene.

Universiteter og forskningsinstitutter mangler undervisere og forskere.

— På lengre sikt vil ikke landet produsere nok vitenskapelige resultater, noe som vil være svært ødeleggende når krigen er over, sier hun.

Labforsker må jobbe fra tilfluktsrom 

Krigen skaper en haug med praktiske hindringer for ukrainske forskere. For å illustrere dette har forskningsrådet i landet intervjuet en labforsker i Kharkiv som beskriver en typisk arbeidsdag. 

Han mangler utstyr, som han må låne av kollegaen. To ganger denne dagen må han rømme fra laben og til tilfluktsrommet, der han forsøker å fortsette å jobbe. 

Han mister internett. På vei hjem fra jobb skaper en eksplosjon trafikkork.

Rekordmange utlysninger

Men det er også lyspunkter.

Forskningsrådet i Ukraina har, på tross av krigen, i 2025 rekordmange utlysninger. Det har styrket det internasjonale samarbeidet. Organisasjonen har fått mye internasjonal hjelp og støtte, blant annet gjennom sitt medlemskap i Science Europe, organisasjonen for nasjonale forskningsråd i Europa.

Det jobbes med å få til samarbeid med forskningsråd i Tyskland og Nederland om felles utlysninger, og med mulighet for ukrainske forskere for å koble seg på nederlandske prosjekter.

— Internasjonalt samarbeid er superviktig. Det er ikke bare ord. Det er en måte å eksistere på, en måte å gi videre på, og unngå å bli usynliggjort og isolert, sier hun.

Samarbeider med Norge 

Fra scenen signerte Olga Polotska og Norges forskningsråds administrerende direktør Mari Sundli Tveit en samarbeidsavtale:

• Rekrutter en forsker fra Ukraina til et pågående forskerprosjekt: Norges forskningsråd skal støtte ukrainske forskere ansatt ved forskningsinstitusjoner i Ukraina som bidrar i et pågående forskningsprosjekt som allerede har fått støtte fra det norske forskningsrådet. Formålet er å opprettholde og utvikle ukrainsk forskning og styrke samarbeidet mellom Norge og Ukraina. Forskningsrådet støtter dette med 15 millioner kroner.

• Forskningsrådet har også satt av 30 millioner kroner til en bilateral utlysning mellom Norges forskningsråd og NRFU til forskning på mental helse. Detaljene rundt denne er ikke klare, men utlysningen skal hete Mental health of the nation and ways of rehabilitation of victims of armed conflicts.

Om forskningen på psykisk helse sier Polotska:

— Ukraina kan brukes som et veldig godt referansepunkt for felles forskning på hvordan militær aggresjon påvirker befolkningen og folkehelsen. Forhåpentligvis kan det brukes av andre land som gjennomgår lignende ting. Kanskje ikke like massivt som i Ukraina, men i andre militære konflikter.

Endringslogg 1. september kl. 10:31: Oppdatert med bilder fra NRFUs lokaler som ble truffet av en missil. 

Krigen i Ukraina

Ihor fikk aldri fullført studiene. Han ble drept i kamp mot russiske soldater