Utdanningene alene kan ikke løse bioingeniør­krisen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er mangel på bioingeniører i Norge — også i regionen Innlandet. Bioingeniørmangelen er en lenge varslet krise hvor det er estimert at vi kommer til å trenge 2400 flere bioingeniører innen 2035.

Bioingeniøren er en relativt liten, men en helt avgjørende yrkesgruppe på sykehusene. En studie har vist at to tredeler av alle medisinske beslutninger tas på bakgrunn av et laboratoriesvar. Helsepersonellkommisjonen påpeker at «… Selv små underskudd av disse (bioingeniørene) vil derfor kunne føre til en utfordrende situasjon for tjenestene.» 

Det er derfor svært viktig at utdanningen av bioingeniører effektiviseres og investeringer til utdanningene og helseforetakene økes. Vi mener at byggingen av det nye Mjøssykehuset i Innlandet er en stor mulighet til å sette kursen i riktig retning.

Debatt ● Heidi Andersen og Kaja Marienborg

Bioingeniører — bærebjelke og mangelvare

Forskrift om nasjonal retningslinje for den treårige bioingeniørutdanningen lovfester krav om ett studieår praksis hvorav minst en tredjedel skal være ekstern praksis. Praksisstudier er en flaskehals for bioingeniørutdanningene — her er det viktig å investere og ikke minst å samhandle for å effektivisere og øke antall studenter som tas opp. Det hjelper lite med flere studieplasser dersom man ikke klarer å skaffe nok praksisplasser eller har nok laboratorielokaler og teknologi på campus. Utdanningene alene kan ikke løse bioingeniørmangelkrisen.

Helsepersonellkommisjonen påpeker at investeringer i bygg og medisinsk-teknologisk utstyr vil kunne øke produktivitet. Så når nye sykehusbygg er på tegnebrettet bør det ikke bare planlegges for korrekt dimensjonering for fremtidig laboratorieteknologi (store moduler og automasjon). Det må også være plass til å ha studenter i praksis: Plass til studentsamtaler, veiledning, gruppearbeid og fleksible studierom. Egnede lokaler som vil gagne alle helseprofesjonsstudenter — ikke bare bioingeniørstudenter. Lokaler som også muliggjør tverrfagligsamarbeid mellom studenter fra ulike helseprofesjoner.

Og hvordan kan man innlemme ambisjonen om desentraliserte utdanninger innenfor helsepersonell — inkludert bioingeniør — inn i ett nytt sykehusbygg? Egne undervisningslokaler med digital infrastruktur for desentraliserte utdanning bør være helt naturlig å sette av areal og utstyr til. Hvordan kan man gjennomføre intern praksis eksternt gjennom desentralisert utdanning? Da må den digitale pedagogiske infrastrukturen også rigges på utvalgte laboratoriesteder.

I andre land og enkelte steder i Norge hører vi om gode løsninger innen samlokalisering: Studentdrevne poliklinikker for blodprøvetaking (med autorisert bioingeniør til stede som veileder). Dette letter prøvetakingskøen og den daglige drift. Hva mer kan studentene og utdanningen bidra med? Studentene må sees på som en ressurs og ikke en belastning.

Utdanning og nye sykehuslaboratorier må også sees i sammenheng også helseberedskap. Pandemien viste oss at kapasitet på den instrumentasjonen vi hadde ikke var i nærheten av å takle en pandemi. Dette kan løses ved å legge til rette for egne satellittlaboratorier med backup instrumentasjon som studentene kan benytte i sine praksisstudier, i bachelorprosjekter, master- og Ph.d. prosjekter. Dette er løsninger som skaper mer robuste sykehuslaboratorier, styrker kapasitet i beredskapssammenheng og muliggjør praksisstudier for flere studenter. I Danmark er det eksempler på sykehusbygg med studentdrevet laboratorium (opprettet for å avlaste rutinelaboratoriene?) — dette trekkes frem som vinn-vinn situasjon hvor studentene er mer trent når de kommer ut i jobb.

Bioingeniører i helseforetakene og utdanningen bør være helt naturlige rådgivere i planleggingen av det nye sykehusbygget i Innlandet. Rapporten fra Helsepersonellkommisjonen viser tydelig at det nå er tid for handling. Og vi er klare for handling, vi er klare for å planlegge for et bærekraftig helsevesen i fremtiden med Mjøssykehus lokalisert i Moelv og ved opprustning av Lillehammer, Elverum og Tynset.

Når nytt Mjøssykehus står klart, håper vi at utdanningssektoren og helsesektoren virkelig har lagt hodene i bløt — sammen!