Valget i USA

Velgerne Biden ikke greide å rikke

Joe Biden har flertall blant de med collegeutdanning, men flertallet av hvite uten høyere utdanning stemmer nok en gang på Donald Trump.

Folk følger med på telefonene mens resultatene kommer inn under en valgvake for republikanerne i Iowa.
Folk følger med på telefonene mens resultatene kommer inn under en valgvake for republikanerne i Iowa.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Brussel (Khrono): Står amerikanske colleger foran fire nye år med lansekamp mot Donald Trump eller skal de tilbake til politikken fra Obama-perioden, som Joe Biden kjempet for som visepresident?

Spørsmålet stilles av The Chronicle of Higher Education onsdag formiddag norsk tid.

Motstanden mot Trump er stor på amerikanske campuser, og som resten av landet holder universitetene pusten mens de venter på de siste resultatene og svar på spørsmålet The Chronicle stiller.

Avisa peker på hvordan universitetsledere utfordres av limbotilstanden de er satt i. En av dem, president Skandera Trombley ved Southwestern University i Georgetown, Texas, beskriver i en mail til avisa en campus full av folk med nervene i helspenn.

— Folk er utmattet: Fysisk, følelsesmessig, intellektuelt, skriver hun og legger til at de alle er desperate etter litt blå himmel.

Slik stemmer de avhengig av utdanningsnivå

Trump hevdet onsdag morgen norsk tid at han hadde vunnet valget. Han ville også ha slutt på telling av poststemmer, kaller det «en svindel mot det amerikanske folk» og truer med høyesterett.

Forsker Hilmar Mjelde ved Norsce Research, mener Trump oppfører seg som en autokrat.

— Dette er slikt en forventer av en autokrat i Ungarn eller Hviterussland, ikke en amerikansk president. Det er ekstraordinært i amerikansk historie. Han prøver å delegitimere valget, sier han til VG.

Selv om det kan ta både timer og dager før resultatene fra de siste avgjørende delstatene er inne og resultatet er klart, peker The Chronicle på at også dette valget avdekker et tydelig skille blant velgerne basert på utdanningsnivå.

Med milliarder på bok og utdanning fra et Ivy League-universitet snakket Trump i 2016 til hvite arbeiderklassevelgere om hvordan han elsket de lavt utdannede. Det var vellykket. En analyse fra Pew Research Center viser at 64 prosent av disse velgerne stemte på Trump i 2016, mot 28 prosent som stemte på Demokratenes presidentkanidat Hillary Clinton.

En valgdagsmåling offentliggjort av New York Times tirsdag kveld tegner et lignende bilde i årets valg.

Totalt har 44 prosent av de som er spurt collegeutdanning. Av disse sier 55 prosent at de har stemt på Biden, mot 42 prosent som sier de har stemt Trump. Blant de uten collegeutdanning er det dødt løp. Det er også dødt løp blant hvite med collegeutdanning.

Blant hvite uten collegeutdanning er bilde et ganske annet, 64 prosent sier de har stemt på Trump, mot 49 pr0sent som sier de har stemt på Biden. Blant ikke-hvite har Biden et flertall på like over 70 prosent både blant de med og uten collegeutdanning.

— Konflikten er like gammel som USA selv

Så hvorfor stemmer et så tydelig flertall av hvite velgere med lav utdanning på en høyt utdannet og søkkrik president?

— For disse velgerne er ikke nødvendigvis økonomi det viktigste. Det handler om gruppetilhørighet, og da spesielt hvit gruppetilhørighet. Disse velgerne føler at de er truet av andre grupper, spesielt høyt utdannede i allianse med minoriteter, som beveger USA i en retning de misliker sterkt.

Det sier Ketil Raknes, doktorgradsstipendiat ved Høyskolen Kristiania, som også har studert amerikanske politikk ved Georgetown University, til Khrono.

— Mange av de hvite arbeiderklassevelgerne som står og heier på Trump føler at de representerer det ekte USA, mens demokratene representerer noe uekte. Den konflikten er like gammel som USA selv, sier han.

Det er samtidig et viktig forbehold, legger han til, Det republikanske partiet er fortsatt partiet for de rike og mektigste i USA. Målingen i New York Times viser forøvrig at Biden har flertall i de to gruppene med lavest familieinntekt, mens Trump har flertall blant de med en familieinntekt på over 100.000 dollar.

Historien om amerikansk demokrati

Men Trump sikrer seg altså nok en gang flertall blant hvite med lav utdanning. Han gjør ikke noe nytt, ifølge Raknes.

Disse velgerne er dessuten veldig opptatt av hvordan egen gruppe gjør det, spesielt sammenlignet med andre grupper, sier han.

For disse velgerne er ikke nødvendigvis økonomi det viktigste. Det handler om gruppetilhørighet, og da spesielt hvit gruppetilhørighet.

Ketil Raknes, Høyskolen Kristiania

— Det er jo også dilemmaet, det mange av disse velgerne hadde hatt behov for var jo en stor offentlig velferdsstat, offentlige helsetjenester, arbeidsledighetstrygd og permitteringsordninger.

Dette er historien om amerikansk demokrati, sier han.

— Det går helt tilbake til borgerkrigen, hvite rike og hvite fattige har stått sammen i kampen mot et multikulturelt USA. Det er amerikansk historie veldig lett oppsummert i to setninger.

— De fikk lov til å lynsje og holde på

Den amerikanske historikeren og forfatteren Thomas Frank pekte nylig i et intervju med Khrono på at det ikke er noe nytt at Det republikanske partiet forsøker å bli et parti for den hvite arbeiderklassen.

I boka What's the Matter with Kansas?, fra 2004, beskriver han hvordan de fyrte opp kulturkrigen for å fylle tomrommet etter demokratene, som hadde vendt seg bort fra arbeiderklassen, mot en høyt utdannet urban middelklasse og en ide om meritokratiet. Kritikken av demokratene ble utdypet i Listen, Liberal fra 2016.

— Vel, det gikk jo bra for demokratene så lenge de var alliert med rasistene, sier Raknes og peker på Roosevelt-perioden:

— Da fikk demokratene lov til å holde på med raseskille i sørstatene så lenge de stemte på Det demokratiske partiet. Prisen Roosevelt betalte for å ha makten i USA var at de fikk lov til å lynsje og holde på i sørstatene, stort sett som de ville. Så kom det til et punkt på sekstitallet hvor demokratene måtte velge side.

Han beskriver hvordan det var blitt så ubehagelig for demokratene i nordstatene at de ble tvunget inn i en koalisjon der de utfordrer sørstatsdemokrater, som går ut av Det demokratiske partiet.

— Det som skjedde var jo at demokratene på en måte forsøkte å kvitte seg med sin rasistiske arv, republikanerne sto klare for å bære den på ryggen videre.

Flertallet av de hvite stemmer på Trump

Ifølge Raknes var 1964 siste gang demokratene vant et flertall av hvite velgere i USA. Ifølge valgdagsmålingen fra New York Times har et flertall på 57 prosent av hvite velgere stemt på Trump, mot 42 som har stemt på Biden. Blant svarte velgere har Biden et flertall på hele 87 prosent.

— Det som har skjedd er egentlig at Det republikanske partiet gradvis er blitt mer og mer sørstatifisert. Det er sørstatene som nå utgjør tyngdepunktet i partiet, mens Det demokratiske partiet har fått et tyngdepunkt på østkysten og vestkysten.

— De sier at vi må tilbake til klassebasert stemmegivning, men når var det klassebasert stemmegivning i USA? Mener du da Roosevelt? Da var det basert på at afroamerikanerne ikke fikk lov til å stemme, sier han og fortsetter:

— Rase har alltid dunket klasse ned i støvlene i amerikansk historie, rasebaserte appeller har alltid hatt sterkere appell enn klassebaserte appeller. Ser du for deg at afroamerikanere, spanskamerikanere og fattige hvite skal stå sammen i en «rainbow coalition»? Det kommer aldri til å skje, og det har aldri skjedd.

Forskjeller på hva de sier er viktige saker

Valgdagsmålingen viser også store forskjeller i hvilke saker som har hatt betydning for velgerne. Blant Bidens velgere kommer racial inequality på topp, 91 prosent av dem sier at dette har vært viktig, mot bare åtte prosent blant Trumps velgere.

Blant de som har stemt på Trump kommer økonomi på topp, 82 prosent av dem sier at dette har vært viktig, mot 17 prosent blant dem som har stemt på Biden.

Økonomien i USA går forferdelig dårlig, så det er litt paradoksalt, sier Raknes. Han viser til valgdata fra 2016 og de kaller «rasebasert økonomiforståelse».

— Stemmer de republikansk mener du at økonomien går bedre enn den gjør. Hvordan den amerikanske økonomien faktisk utvikler seg har lite å si, dette handler om gruppetilhørighet og identitet, som går mye dypere, sier han og legger til at det blir tydelig om du banker disse tallene inn sammen med andre bakgrunnsvariabler.

— Jeg skjønner veldig godt at folk ønsker at USA burde ha vært et land hvor hvite fattige, svarte fattige og spanskamerikanske fattige hadde stått på samme side, men det har aldri vært en realitet, og de kommer trolig aldri til å bli en realitet, sier han.

Powered by Labrador CMS