Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Mest lest
Debatt ● vibeke horn og christen krogh
Vi trenger mer skeiv kunnskap
En rangering av mennesker, hvor noen måter å leve og elske på skal stå over andre, er ikke akseptabelt uansett hvor i verden det forekommer, skriver innleggsforfatterne.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Oslo Pride er Norges største feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. Mangfold er en av kjerneverdiene til OsloMet, og det ligger både glede og alvor i å delta i årets feiring som er ekstra spesiell: Det er 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge, og det er tre år siden sist vi kunne samles fysisk i Oslos gater.
OsloMet skal være et trygt og inkluderende studie- og arbeidssted hvor alle skal få være hele seg. Trygghet og inkludering er en forutsetning for at vi skal kunne levere på vår kjernevirksomhet; utdanning, forskning og formidling.
Forskjellighet er dessuten en ressurs som bidrar til å heve kvaliteten på kjerneoppgavene – vi er helt avhengige av tilgang på ulike perspektiv for å drive forskning, utdanning og formidling.
Dette kan virke som en selvfølge, og det hadde vært fint om vi i Skeivt kulturår kunne feire at de store kampene for likeverd ligger bak oss, men så enkelt er det dessverre ikke. På noen områder kan det tvert imot virke som om vi blir tatt tilbake i tid, det være seg retten til selvbestemt abort, eller retten til å elske hvem man vil.
Det er 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge, og det er tre år siden sist vi kunne samles fysisk i Oslos gater.
Innleggsforfatterne
Nylige eksempler er fra alle deler av verden. I 68 av verdens land er det kriminelt å være homofil og man kan risikere straffeforfølgelse, fengselsstraff og i noen få land, dødsstraff.
I USA innførte den amerikanske delstaten Florida tidligere i år en såkalt «Don’t say gay» -lov, som forbyr diskusjoner om kjønn og seksualitet i barnehager og skoler. I EU møter LHBT-rettigheter motstand flere steder, blant annet i Ungarn og Polen. Begge landene har innført lovverk som begrenser informasjon og rettigheter blant skeive innbyggere.
Informasjonsforbudene ligner Russlands «homopropagandalov», en lov som forbyr såkalt "homofil propaganda" og som ifølge russiske myndigheter ble innført for å beskytte mindreårige og samfunnets moral. En strengere versjon av denne loven behandles i disse dager i det russiske parlamentet.
Den norske forfatteren Marta Breen og tegneren Jenny Jordal sin bok, «Kvinner i kamp», har betegnede nok fått 18-årsgrense i Russland og må selges innpakket i plast på grunn av et kapittel om LHBT.
Det finnes også utfordringer her hjemme. Tall fra Statistisk sentralbyrå og levekårsundersøkelsen “Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår” (Universitetet i Bergen, 2021) viser at selv om mange LHBT-personer lever gode og stabile liv, så rapporterer spesielt transpersoner og bifile om levekårsutfordringer.
Eksemplene over illustrerer at kampen for likeverd ikke er over, verken her hjemme eller ute. Og selv om andre land kan virke langt borte, er det viktig at vi, med Arnulf Øverlands ord, ikke tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv.
En rangering av mennesker, hvor noen måter å leve og elske på skal stå over andre, er ikke akseptabelt uansett hvor i verden det forekommer. Et slikt menneskesyn påfører skam og skyld hos skeive og bidrar til økt stigma i samfunnet.
Det er en kjerneverdi for et universitet å bidra til en åpen og fordomsfri utveksling av kunnskap. Da kan vi ikke akseptere at noen skal ekskluderes og undertrykkes.
Kunnskap og vitenskap er effektive vaksiner mot uvitenhet og fordommer. De siste årene har universitetet OsloMet og Universitetet i Oslo gått i Pride-parade under parolen Fryktløs kunnskap. Vi er stolte av kunnskapsproduksjonen ved OsloMet, og vil gjerne gi noen «skeive eksempler» nå i Pride-måneden juni:
- Ved Institutt for journalistikk forsker og underviser Anders Gjesvik om hvordan «den homofile» har blitt fremstilt i pressen historisk sett. Han skisserer en utvikling hvor den homofile har gått fra å være en skurk som forførte ungdommen på 1950- og -60-tallet til i dag, hvor det er den homofobe som, satt på spissen, fyller skurkerollen.
- Sosialantropolog Hans Wiggo Kristiansen ved Institutt for sosialfag har utgitt en av de få fagbøkene i Norge på skeiv historie: Masker og motstand: Diskré homoliv i Norge 1920-1970 (2012). Boken og gir et innblikk i skeive liv i Norge fra tidlig 1900-tall og frem til avkriminaliseringen av mannlig homoseksualitet.
- OsloMet huser et fremragende forskningsmiljø i mangfoldsstudier (DISCO – Diversity Studies Centre Oslo), hvor blant annet professor Åse Røthing forsker og formidler fra feltet seksualitet og kjønnsmangfold.
- Dosent ved institutt for sosialfag, Jan Storø, som også er filmkritiker i Khrono, har stått for faglig formidling av hvordan kjønnsmangfold fremstilles i populærkulturen, med fokus på film, gjennom Pride House sitt program.
- Fra høsten 2022 tilbyr universitetet OsloMet som eneste universitetet i Skandinavia, høyere utdanning i drag. Drag er en kunstform hvor kjønn iscenesettes, og studiet skal tilbys på Institutt for estetiske fag. Instituttleder Liv Klakegg Dahlin har uttalt at «når vi ser motkreftene mot nyanseforståelse i enkelte samfunn i dag, har vi også et samfunnsansvar for å utdanne aktørene, slik at de blir rustet til å faglig stå i og utvikle sine uttrykk».
- En som står godt faglig i et skeivt estetisk uttrykk, er fersk OsloMet-alumn Magnus Opsahl Hofseth. Universitetsbiblioteket satte nylig opp et Lunsjpåfyll hvor Hofseth presenterte masteroppgaven sin: Skeive klær, som gir et innblikk i den skeive moten fra 1900 og frem til i dag. Universitetsbiblioteket ved OsloMet gjør mye for å markere Pride. I juni er det skeive bokutstillinger hvor ulik skeiv skjønn- og faglitteratur stilles til utlån. Biblioteket byr også på «skeive leselister» med boktips fra LHBT-litteraturen.
Det er et kontinuerlig arbeid å forvalte kjerneverdien mangfold, med stadig rom for forbedring. Innenfor feltet kjønnsidentitet ser vi for eksempel at bruken av det personlige, kjønnsnøytrale pronomenet «hen» har funnet vei inn i manges vokabular. Det er bakgrunnen for at Språkrådet nå ønsker å innføre ordet i norske ordbøker.
På oppfordring fra våre studenter ønsker også OsloMet at «hen» eller kjønnsnøytrale formuleringer brukes i kommunikasjonen med våre målgrupper. Og et forslag om kjønnsnøytrale toaletter i alle bygg kommer til vårt styre som en budsjettsak senere i år.
Å ha mangfold som kjerneverdi innebærer å være villig til å ta den noen ganger vanskelige debatten, og også innlemme kritiske perspektiver. Stikkord for denne type debatter kan være identitetspolitikk, kanselleringskultur og woke. Meningsmangfold er viktig for en opplyst debatt.
Mangfold og inkludering skal prege og kjennetegne OsloMet året rundt. I juni flagger og feirer vi spesielt den menneskeretten det er å få være seg selv og elske den man vil. Den kampen er ikke over.
Studenter, ansatte og venner av OsloMet ønskes hjertelig velkommen til å gå i Pride-paraden 25. juni, under universitetet OsloMet og Universitetet i Oslos fane «Fryktløs kunnskap». Verden går fremover – om enn i rykk og napp – og vi går for det!
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Denne veka skal forskaren i gang med den årlege ekstremsporten
Årsstudium er viktig — og studentane veit det
Stipendiat ble tvunget til å avslutte sin doktorgrad. Tapte rettssaken
Enstemmig komite vedtok felles studentombud
Studenter kan brukes til å redusere konflikter
Mest lest
Gruppa skal jobbe for mangfold og likestilling. 14 av 16 er kvinner
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Avlyser fire mastere på grunn av økonomisk svikt
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Høgskulestyret sa opp direktøren i lukka møte