Videoer avslører hvordan unge DOGE-ansatte kuttet humaniora med KI

Tidligere denne måneden vakte flere videoer stor oppsikt da de ble offentliggjort som del av et søksmål reist av flere ideelle organisasjoner mot DOGE.

Det flyktige Departementet for statlig effektivitet ble etablert av Elon Musk i starten av president Trumps andre periode. I søksmålet mot DOGE og Trump-administrasjonen hevder de ideelle organisasjonene at kuttene i tilskudd til forskning, kultur og høyere utdanning ikke er lovlige.

Videoene viser vitneforklaringene til to av de DOGE-ansatte som sto bak kuttene, og gir et innblikk i metodene som ble brukt for å fjerne nær én milliard kroner i offentlig støtte til National Endowment for the Humanities (NEH), USAs føderale finansieringsorgan for forskning innen humanistiske fag.

Forrige uke besluttet en amerikansk domstol at videoene måtte fjernes, etter at advokater for Justisdepartementet hevdet at de to tidligere DOGE-ansatte var blitt utsatt for hets og trusler som følge av publiseringen.

Nå ber advokatene for de ideelle organisasjonene retten om å snu og igjen gjøre videoene tilgjengelige for offentligheten.

Alt i alt kuttet DOGE midlene til over 1000 prosjekter og institusjoner innen humaniora. Men like oppsiktsvekkende som omfanget av kuttene var måten de ble besluttet på.

Manglet erfaring

Våren 2025 ble to DOGE-ansatte, Justin Fox og Nathan Cavanaugh, satt til å gjennomgå NEHs omfattende portefølje for å finne muligheter for innsparing. Begge var under 30 da de fikk oppgaven. Ingen av dem hadde fullført høyere utdanning, og de manglet erfaring fra sektoren.

Det de manglet av faglig ballast, veide de tilsynelatende opp for med en vilje til å gjennomføre dype kutt — ofte basert på minimal innsikt.

Ifølge bevismateriale i søksmålet var metoden i praksis å mate korte prosjektbeskrivelser inn i KI-tjenesten ChatGPT og spørre:

«Har følgende noe som helst med D.E.I. å gjøre?» 

For å spare tid fulgte de opp med: «Svar faktabasert med færre enn 120 tegn. Begynn med ‘Ja’ eller ‘Nei’.»

Hvis svaret var «ja», ble prosjektet som regel kuttet.

Fox identifiserte prosjektene ved å søke i NEHs portefølje etter ord som «minoriteter», «urfolk», «innvandrere», «LHBTQ» og «homofil».

I vitneforklaringen opplyser han at «hvit» ikke var blant søkeordene.

Absurde konsekvenser

Konsekvensene var store — og til tider absurde.

Et museum i North Carolina mistet nær fire millioner kroner i støtte til et nytt klimaanlegg, etter at ChatGPT konkluderte med at tiltaket ville gjøre samlingen mer tilgjengelig og inkluderende for et variert publikum. 

Ordene «inkluderende» og «variert» var tilstrekkelig til at støtten ble strøket.

En dokumentar om jødiske kvinners slavearbeid under holocaust ble også kuttet, fordi ChatGPT vurderte at prosjektet fokuserte på kvinner.

Lite tyder på at Fox og Cavanaugh systematisk etterprøvde vurderingene de fikk fra KI-tjenesten. Etter bare to uker hadde de identifisert 1477 prosjekter — med samlede tildelinger på rundt 100 millioner dollar (nær 1 milliard kroner) — som de mente burde miste finansiering.

usa

Studentavis sendte Musk-inspirerte spørsmål til ansatte. Da ble det bråk

Prosjekter med «skeiv tankegang»

Gjennom flere timer med vitneforklaringer klarer Fox heller ikke å forklare hva han legger i begrepet DEI, til tross for at det var selve kriteriet for kuttene. 

Forklaringene viser gjentatte ganger hvor villige Fox og Cavanaugh var til å la KI vurdere spørsmål de selv tilsynelatende hadde begrenset forståelse av.

Blant annet ble støtten til en dokumentar om den svarte borgerrettighetsbevegelsen fjernet fordi den, ifølge Fox, «kun fokuserte på én rase», og dermed ikke var til nytte for «menneskeheten generelt».

Videoene viser også at prosjektene ble sortert i kategoriene «dårlige bevilgninger» og «de sprøeste». Et av prosjektene Cavanaugh plasserte i sistnevnte kategori, var et bokprosjekt om HIV/AIDS-epidemien i amerikanske fengsler.

I vitneforklaringen forklarer han at prosjektet refererte til «feministisk og skeiv tankegang, og LHBT-studier».

usa

Flere tusen forskere krever oppgjør med Elon Musk

Kutt ikke omgjort

Til tross for at vitneforklaringene til Fox og Cavanaugh viser en påfallende lemfeldig omgang med forskning og metode, er ingen av kuttene så langt blitt omgjort.

I søksmålet mot myndighetene og DOGE krever en rekke organisasjoner innen amerikansk kultur- og humaniorasektor at midlene tilbakeføres. En avgjørelse ventes i løpet av de neste ukene.

Det er samtidig stor usikkerhet knyttet til hvor store innsparinger DOGE faktisk står bak, men ringvirkningene av kuttene i høyere utdanning er fortsatt uklare.

I videoene forklarer Cavanaugh at han håper pengene staten sparte på å kutte NEH-midler kan brukes til å bekjempe fattigdom i USA. 

Da han ble spurt om hans egen lønn på halvannen million kroner kunne vært brukt bedre, svarte han kontant: «Nei.»

USA

Dypt bekymret for det som skjer med fri forskning og akademisk frihet i USA