Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Debatt ● ni medlemmer i Nasjonalt fagorgan for bioingeniører
Vil styrke norsk språkkrav for bioingeniører
Manglende norskkunnskaper hos bioingeniørstudenter fører til utfordringer for både studentene selv, for utdanningsinstitusjonene, for praksisfeltet og for arbeidslivet generelt.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er to klare paradokser knyttet til enkelte studenters manglende språkkompetanse i norsk, slik NFO (Nasjonalt fagorgan for Bioingeniørfaglig forsking og utdanning) ser det. Det ene er knyttet til krav til opptak til høyere utdanning, det andre er knyttet til autorisasjon som bioingeniør.
I Norge er kravet til norskkunnskap, for å kvalifisere for opptak til høyere utdanning, minimum bestått eksamen i norsk fra videregående skole (393 timer) (se faktaboks). For å tilfredsstille norskkravet til autorisasjon som bioingeniør kreves minimum norsk på B2-nivå (høyere mellomnivå).
Ifølge Helsedirektoratet tilsvarer nivå B2 minst karakteren 4 i norsk fra videregående skole. Da er det et paradoks at opptak til bioingeniørstudiet bare krever bestått norsk, det vil si karakteren 2, mens autorisasjonen krever minst karakteren 4.
Har vi noen garanti for at studenter med norsk som fremmedspråk tilegner seg norskkunnskaper tilvarende karakteren 4 (det vil si B2-nivå) etter endt studium? Og hvordan forholder vi som underviser bioingeniørstudenter oss til norskkunnskaper hos studenter som i utgangspunktet ikke kvalifiserer til autorisasjon?
OsloMet starter høsten 2022 et kompletterende utdanningstilbud for bioingeniører utdannet utenfor EU/EØS-området. For at disse studentene skal oppnå autorisasjon som bioingeniør, må de dokumentere norskkunnskaper tilsvarende B2-nivå.
Merkelig nok gjelder ikke tilsvarende språkkrav for studenter som følger ordinært studieløp for bachelor i bioingeniørfag, da mange av disse har gjennomgått norskopplæring på videregående skole, men ikke nødvendigvis oppnådd karakter 4 eller bedre i norsk.
Dermed oppfyller de kriteriene til opptak til høyere utdanning, men altså ikke nødvendigvis kravene til autorisasjon. Vår erfaring er at mange av studentene som tilfredsstiller språkkravet for opptak til høyere utdanning ikke nødvendigvis kan kommunisere tilfredsstillende muntlig og/eller skriftlig i studiesituasjonen.
Manglende norskkunnskaper hos bioingeniørstudenter fører til utfordringer for både studentene selv, for utdanningsinstitusjonene, for praksisfeltet og for arbeidslivet generelt. Studentene strever med å fullføre studiene til normert tid, utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet bruker mye ressurser på å veilede disse.
I tillegg vil arbeidslivet få kandidater som ikke i tilstrekkelig grad klarer å kommunisere med kollegaer, pasienter, blodgivere/brukere og pårørende.
NFO-Bioingeniørfag ønsker avklaring på hvem som er ansvarlig for oppfølging av manglende språkkompetanse hos disse studentene! Er det studieprogrammet og den enkelte faglærer/emneansvarlige som skal ha dette ansvaret? Er det støttefunksjoner og rammeverk ved de enkelte utdanningsinstitusjonene, som for eksempel biblioteket? Eller er det studenten selv – alene - som må ta dette ansvaret?
Slik NFO-bioingeniørfag opplever det, er dette i dag uavklart!
De nye nasjonale retningslinjene for bioingeniørutdanningene tar opp denne problematikken i større grad enn i tidligere retningslinjer. Retningslinjene krever blant annet at studenter som uteksamineres skal kunne kommunisere med og veilede blodgivere, pasienter, pårørende og annet helsepersonell, kunne formidle fagkunnskap, problemstillinger og løsninger, samt utveksle synspunkter.
Manglende norskkunnskaper hos bioingeniørstudenter fører til utfordringer for både studentene selv, for utdanningsinstitusjonene, for praksisfeltet og for arbeidslivet generelt.
Innleggsforfatterne
Videre skal kandidaten ha bioingeniørfaglig innsikt og kompetanse til å tolke en rekvisisjon og formidle korrekte prøvesvar på norsk både skriftlig, muntlig og til rett tid.
Det reelle nivået på norskkunnskapene til noen av studentene ved opptak er såpass lavt, at selv med utstrakt veiledning og oppfølging, blir ikke studentene i stand til å oppnå tilfredsstillende kommunikasjonsferdigheter, og oppfyller dermed ikke autorisasjonskravene.
Dette er også en kjent problemstilling i andre helsefagutdanninger, og forskning viser at dårlig språklige ferdigheter får konsekvenser for læringsutbytte og profesjonsutøvelsens kvalitet.
Med bakgrunn i dette ser vi et stort behov for å kartlegge omfanget av denne problematikken, avklare hvor ansvaret ligger og sette i gang tiltak for å forbedre situasjonen.
Nasjonalt fagorgan for bioingeniørfaglig forskning og utdanning har derfor initiert et prosjekt vi har valgt å kalle «Snakk om det! - Et prosjekt med søkelys på norsk språk og kommunikasjon».
Organet, som består av studieprogramlederne ved samtlige av landets institusjoner som utdanner bioingeniører, ønsker i dette prosjektet å samarbeide om denne problematikken.
Vi har derfor utarbeidet en prosjektskisse for et tverrinstitusjonelt forsknings – og utviklingsprosjekt. I dette prosjektet er studentmedvirkning viktig, og vi ønsker blant annet å la studentene bidra i dette arbeidet gjennom sine bachelorprosjekter.
«Snakk om det!» ønsker vi å belyse bredt hvordan svake norskkunnskaper, både muntlig og skriftlig, kan være en utfordring for bioingeniørstudenter. Prosjektet vil i første omgang kartlegge erfaringer, og de ulike systemer og tiltak landets bioingeniørutdanninger har for å styrke norskkunnskapene til studenter som har behov for dette.
Videre ønsker vi å kartlegge studentperspektivet hos denne studentgruppen, og se på omfanget av skikkethetssaker knyttet til kommunikasjonsutfordringer og oppfølgningen av disse.
Samtidig ønsker vi å se på opptakskravene knyttet til språkferdigheter, og hvilken betydning dette har for studieprogresjonen og oppfølgingsbehovet til studentene.
Hensikten med prosjektet er å fremskaffe tilstrekkelig kunnskap, slik at vi kan initiere målrettede og nødvendige tiltak til de som trenger det. På den måten kan de norske bioingeniørutdanningene oppfylle sitt samfunnsoppdrag ved å utdanne flere godt kvalifiserte bioingeniører - noe det norske helsevesenet roper høyt etter.
Innlegget er signert av følgende sju medlemmer i Nasjonalt fagorgan for bioingeniørfag:
- Heidi Andersen (leder for NFO-Bioingeniørfag, OsloMet)
- Bente Alm (nestleder NFO-bioingeniørfag, NTNU)
- Vivian Berg (UiT)
- Elisabeth Ersvær (HiNN)
- Anette C. Lie-Jensen (HiØ)
- Inger-Lise F. Neslein (UiA)
- Line Wergeland (HVL)
- Ragnhild Bach (programansvarlig på bioingeniør utdanningen ved NTNU, Campus Trondheim)
- Joakim Grini Holthe (bioingeniørstudent, NSO representant)
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
HVL-rektoren deltok i minnemarkering i Sogndal
Prioriteringen av den rent militære forsvarsforskningen må foretas i styringslinjene i forsvarssektoren
Argumenter mot akademisk boikott — kjente grep med lite hold
Litt mer «Pørni-effekt», takk
Ønsker markedsorientert forskning — nå overtar Ungarn formannskapet i EU
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Avlyser fire mastere på grunn av økonomisk svikt
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Høgskulestyret sa opp direktøren i lukka møte