ntnu
Vil undervise digitalt også etter pandemien. Får nei
Universitetslektor Viggo Gabriel Borg Pedersen får lite støtte fra NTNU-ledelsen, og får ikke skrive i emnebeskrivelsen at undervisningen hans skal være nettbasert. Nå er han bekymret.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Undervisere ved NTNU holder i disse dager på med å oppdatere og utforme beskrivelsen av emner. Oppdateringen foregår digitalt.
Da universitetslektor ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU, Viggo Gabriel Borg Pedersen, skulle oppdatere beskrivelsen av et av emnene han underviser i, ønsket han å legge til at forelesningene skulle være heldigitale og nettbasert også etter koronapandemien.
Tilbakemeldingen fra NTNU var, ifølge Pedersen, at han ikke kunne skrive det.
— Jeg sitter med en følelse av at min betydelige innsats når det gjelder å tilby god nettbasert undervisning kan være bortkastet, sier Pedersen til Khrono.
— Inntrykket mitt er at flere av studentene ønsket å følge undervisningen min digitalt også før pandemien, fortsetter han.
NTNU: — Viktig med fysisk kontakt
Khrono har bedt om intervju med prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, men hun ønsker ifølge kommunikasjonsavdelingen ved NTNU å få spørsmål knyttet til denne saken tilsendt på e-post.
På spørsmål om NTNU ikke ønsker at ansatte skal skrive i emnebeskrivelsen at undervisningen deres skal være nettbasert, svarer Reitan at hun ikke kan uttale seg om det, og at hun derfor har innhentet en kommentar fra Olav Bolland, som er dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap.
Det handler om å gi studentene valgmuligheten og friheten. De er voksne mennesker som bør få bestemme selv hvor og når de vil oppholde seg når de studerer og hva som tilfører dem best læring
Viggo Gabriel Borg Pedersen, universitetslektor, NTNU
Bolland sier, ifølge Reitan, at NTNU jobber med å utvikle måten undervisningen gis på, og at det ikke er ønskelig ut fra studentens sosiale opplevelse og læringsutbytte at undervisningen blir heldigital
— Det er i utvikling at forelesninger i økende grad foregår digitalt, både direkte og i form av opptak. Samtidig er det viktig at studentene får andre arenaer med mer studentaktiv læring, både digitalt og fysisk. Fakultet for ingeniørvitenskap synes det er viktig at studentene har arenaer med fysisk kontakt med hensyn til læringsutbytte, sier dekanen.
Pedersen får skryt
Khrono har fått lese flere skriftlige tilbakemeldinger fra noen av referansegruppene i Viggo Gabriel Borg Pedersens emner, som roser den nettbaserte undervisningen han tilbyr.
«Vi er stort sett svært fornøyde med kvalitet på forelesningene. Foreleser er flink til å aktivisere elever gjennom «breakoutrooms» og lignende på Zoom, som elevene føler gir godt læringsutbytte. Foreleser virker engasjert og er både flink til og ønsker å lære bort stoffet», står det i en av meldingene.
Pedersen er glad for de gode tilbakemeldingene. Han tror at han ved å kunne tilby nettbasert undervisning, også i enkelte laboratoriefag, selvsagt i tillegg til fysiske laboratorieøvinger, vil tilføre det store flertallet av studenter mer kunnskap.
— Det er ikke slik at studentene mine ikke skal få lov til å oppholde seg på campus. Når vi etter hvert kommer tilbake til normale tider, ønsker jeg at de som vil kan møtes på campus for å jobbe med studiene og for eksempel arbeide med prosjekt. Men selve forelesningene mine, mener jeg studentene har mye å tjene på at avvikles nettbasert, sier universitetslektoren.
— Vi må tilpasse oss fremtiden
Pedersen legger til at uavhengig av hva han til slutt får skrevet i emnebeskrivelsen, ønsker å strømme samtlige fysiske forelesninger slik at de som ønsker det kan følge undervisningen digitalt.
— Også etter korona?
— Definitivt. Det handler om å gi studentene valgmuligheten og friheten. De er voksne mennesker som bør få bestemme selv hvor og når de vil oppholde seg når de studerer og hva som tilfører dem best læring, svarer Pedersen.
På spørsmål om han ser for seg at heldigitale og nettbaserte forelesninger bør være normalen, er han klokkeklar i responsen.
— Ja. Vi må tilpasse oss fremtiden. Vi er ikke lenger avhengige av det fysiske rommet.
— Hvis absolutt all undervisning skal skje digitalt. Vil ikke det føre til tomme universiteter og høgskoler?
— I fremtiden kommer mye av undervisningen som lar seg gjennomføre digitalt, til å bli gjennomført digitalt. Det er jeg overbevist om. Spørsmålet er hvor fort dette kommer til å gå. Merk at jeg kun snakker om selve undervisningen og forelesningene, og ikke andre aktiviteter som vanligvis skjer fysisk på et studiested. Jeg vet at flere studenter sliter med ensomhet, og det vil selvsagt være behov for fysiske møteplasser også i fremtiden.
— Vi må oppfordre studentene til å ta mer ansvar for egen læring. Det har jeg erfart at de aller fleste faktisk gjør. Jeg tror at prosjektbasert undervisning der studentene jobber sammen i grupper og på den måten også lærer av hverandre, kommer til å bli viktigere og viktigere. Selv ser jeg for meg en veilederrolle i den settingen. Studentene vil alltid kunne nå meg enkelt og hurtig via nettet, poengterer universitetslektoren videre.
Pedersen avslutter med å uttrykke oppgitthet over at det i all hovedsak går mot fysisk undervisning når pandemien har roet seg.
— Det jeg opplever som negativ innstilling til nettbasert undervisning, får meg til å innse at det går mot det, ja. Undervisningen min kan kommer til å lide under det, det er det ingen tvil om. Det kan bli dårligere arbeidsforhold både for meg og studentene mine. Dessverre, sier Pedersen.
NTNU: — Tar med oss det beste
Marit Reitan skriver i e-posten til Khrono blant annet at hun vet at studentene verdsetter de foreleserne som har klart å holde et høyt nivå på undervisningen dette semesteret.
— Jeg opplever på ingen måte at god digital undervisning er nedvurdert. At noen ansatte opplever at de ikke har fått fullgod anerkjennelse fra studentene eller fra ledelsen for den innsatsen de har lagt ned, kan nok dessverre være tilfelle, skriver Reitan.
Khrono spurte også om NTNUs plan er at alt skal tilbake til normalen når forholdene tillater det. Til det svarer Reitan blant annet følgende:
— Hvis vi går tilbake til akkurat den samme undervisningen som vi hadde før mars, og ikke fortsetter å bruke noen av de nye verktøyene eller metodene, vil jeg si at det er et stort nederlag.
— Studentene ønsker fysisk undervisning
Videre skriver prorektoren at hvis det er noe dette året har lært oss, så er det at man trenger å møtes fysisk for å skape god undervisning, og at man trenger å kombinere fremragende undervisning med sosiale møteplasser og legge til rette for nettverksbygging.
— Jeg har ingen tro på at vi i overskuelig fremtid vil erstatte en levende campus med heldigitale utdanninger for den vanlige fulltidsstudenten, skriver Reitan.
— Studentene jeg har snakket med har vært veldig tydelige på at de ønsker seg mest mulig fysisk undervisning, avslutter prodekanen.
Nyeste artikler
Dette vet vi om statsbudsjettet
Slik vil det høyreekstreme partiet endre akademia
Regjeringen har satt lista høyt — nå må de levere!
Kommunen skal spara pengar. Det får konsekvensar for forskarane
Det er ikke bare distriktene som gjelder
Store akademiske forlag hindrer vitenskapelig fremgang
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Disse skal granske Norges mest publiserende forsker
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort
Stipendiat fra UiO til topps i Forsker Grand Prix