samisk høgskole

12 russiske studenter mangler penger: — De er under press

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har avslått en pengesøknad fra Samisk høgskole. Rektor Liv Inger Somby har bedt om et møte med departementet, og understreker at de har dårlig tid.

Rektor Liv Inger Somby krysser fingrene for at Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) gjør helomvending og gir ekstra stipend til de russiske studentene ved Samisk høgskole, men det ser foreløpig ikke så lyst ut, ifølge informasjon Khrono har fått fra KDD.

— Studentene ønsker å fortsette å studere i Norge, sier rektor ved Samisk høgskole, Liv Inger Somby, til Khrono.

Studentene hun sikter til er 12 russiske samer, som det siste året har studert nordsamisk ved Samisk høgskole i Kautokeino. De har fått finansiering for ett år med studier, men mangler nå midler til å fortsette studieløpet sitt.

Det er i dag litt over 200 studenter ved Samisk høgskole, som er den eneste samiske høyere utdanningsinstitusjonen på tvers av Norge, Finland, Sverige og Russland. Flere, blant andre generalsekretær Áile Jávo i Samerådet, peker på at det som følge av den ekstraordinære geopolitiske situasjonen er ekstra viktig å skape relasjoner på tvers av landegrensene i nord.

— Jeg synes det er veldig trist at de samiske studentene fra russisk side nå ikke får mulighet til å studere videre ved Samisk høgskole, sier Jávo til Khrono.

Har fått støtte, men nå er det stopp

I 2024 søkte Samisk høgskole om stipendmidler fra Barentspluss utvekslingsprogram ved Barentssekretariatet til samiske studenter fra Russland, slik at disse kunne studere nordsamisk for nybegynnere ved høgskolen. I første omgang fikk de avslag på søknaden, noe de klaget på, og saken ble deretter behandlet av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

— Til slutt fikk vi innvilget støtte til studentene på 758.450 kroner, forteller rektoren.

Dermed kunne de russiske studentene starte på studiene høsten 2024, og i januar 2025 kom beskjeden om at det var blitt innvilget ytterligere én million kroner slik at de kunne fortsette.

Mer penger kommer det neppe fra Kommunal- og distriktsdepartementet i år, har departementet informert Khrono om senest for noen dager siden.

Når sommeren nærmet seg i år søkte Samisk høgskole om midler for å sikre at de 12 russiske samene kunne fortsette på bachelorgradene sine til høsten. Søknaden ble avslått av Kommunal- og distriktsdepartementet.

Les hele avslaget i faktaboksen under.

FAKTA

Avslaget fra Kommunal- og distriktsdepartementet

Kommunal- og distriktsdepartementet har ikke midler til formålet. Tilskuddsordningen forvaltet av Barentssekretariatet styres gjennom: Forskrift om tilskuddsordning forvaltet av Barentssekretariatet IKS - Lovdata. Målet med ordningen er å fremme og finansiere grensekryssende samarbeidsprosjekter, i hovedsak med deltakere fra den norske, svenske og finske delen av Barentsregionen og innenfor hele Sápmi. Ordningen omfatter også folk-til folk-prosjekter med uavhengige russiske aktører i Barentsregionen. Ordningen skal bidra til samfunnsutvikling i Nord-Norge. 

I forskriftens § 5 framgår det at Barentssekretariatet i særlige tilfeller kan dekke kostnader knyttet til norske eller samiske deltakere/partnere fra andre steder i landet og/eller uavhengig(e) russiske partner(e). Dette er med andre ord ikke en ordning for å støtte gjentatte oppgaver eller områder som oppfattes som løpende/drift. Ordningen er heller ikke utformet som en ordning der en stor del av midlene skal gå til stipend til enkeltpersoner. Jf. også § 9 som angir hva som ikke kan støttes, bl.a. ordinære driftsutgifter (pkt. e). 

I KDDs oppdragsbrev er det i tråd med ordningens formål og på bakgrunn av forskriften, satt en ramme for stipendordning for russiske samer fra Barentsregionen. Stipendordninger ligger ikke under KDDs ansvarsområder. Av den grunn, og med argumentene i avsnittet over, er det ikke aktuelt å endre på forskrift eller oppdrag til Barentssekretariatet på dette området.

— Dette får selvfølgelig store konsekvenser for studentene våre. Vi har et ansvar å være med på å bygge opp fremtidig samisk kompetanse i Russland — når krigen er over, sier høgskolerektor Somby.

— Studentene er under press, og de opplever selvsagt situasjonen som stressende, legger hun til.

Seniorrådgiver i Kommunal- og distriktsdepartementet, Hilde Greve Mo, sier til Khrono at hun har forståelse for at de berørte studentene opplever situasjonen som vanskelig. 

Hun presiserer videre at Barentssekretariatets støtteordning er rettet mot prosjekter og initiativ som bidrar til aktivitet og samarbeid i regionen, og ikke til å finansiere langvarige tiltak som ordinære studieløp.

— Ordningen er altså ikke utformet å gi stipend til enkeltpersoner over tid, og det fremgår også tydelig av forskriften, poengterer Mo.

I vår har Samisk høgskole hatt møter om situasjonen med både Samerådet, Sametinget og statssekretær for samiske saker, Agnete Masternes Hanssen (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet. Sametinget har også tatt opp saken med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Rektor Liv Inger Somby er tydelig på at dersom de russiske studentene ikke får stipend til å fortsette med studiene, så har de ingen andre alternativer enn å avslutte studiene sine.

— Vi har bedt om et møte med Kommunal- og distriktsdepartementet, og vi er avhengig av raskt svar. Vi håper at det finnes positive løsninger i denne saken, sier Somby.

Bevilget én million kroner

I oppdragsbrevet 2025 fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) til Barentssekretariatet ble det bevilget én million kroner til stipendordning for russiske samer fra Barentsregionen, men som Hilde Mo Greve i KDD sier til Khrono, gis stipendet kun for ett semester.

— Vi har bedt om at ordningen endres fra å gjelde studenter på nybegynnerkurs i samisk, til også å gjelde de studenter som tar programutdanninger, som bachelor i samisk språk og samisk litteratur, duodji og design, bachelor i reindriftsstudier eller barnehagelærerutdanning, sier Liv Inger Somby til Khrono.

— Departementet vurdere det slik at stipendordningen er godt innrettet i tråd med formålet til Barentssekretariatet. Departementet vurderer derfor ikke endringer i stipendordningen nå, er det foreløpige svaret fra Hilde Greve Mo i KDD.

Rektor Somby formidler at det er vanskelig å rekruttere nok studenter fra samiske miljøer i Russland. Det er rundt 2000 samer på russisk side i Murmansk fylke, og Somby poengterer at rekrutteringsgrunnlaget er for lite.

— Stipendordningen er bra for de som kun ønsker å være hos oss i ett år og returnere tilbake igjen til Russland. Problemet er at vi ikke har klart å få til en avtale med Barentssekretariatet og KDD om kontinuitetsordning for samiske studenter fra Russland som vil ta utdanning i Norge, sier Somby, som kjenner godt til det samiske miljøet i Russland etter tidligere å ha vært leder for et interreg-prosjekt i Russland.

— Det samiske samfunnet på russisk side trenger samisktalende med høyere utdanning, sier høgskolerektoren.

— Viktig å tilrettelegge

Sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (Norske Samers Riksforbund) har ansvar for høyere utdanning og forskning på Sametinget.

— Jeg mener er viktig å tilrettelegge for at også samer fra russisk side av Sápmi har mulighet til å ta studier innen samisk språk og kultur. Samisk høgskole er den eneste samiske høyere utdanningsinstitusjonen, og rekrutterer studenter fra hele Sápmi. Uten tilgang på stipendordninger har studentene fra russisk side begrensede mulighet til å ta utdanning innen samisk språk og kultur, sier Nystad Storslett til Khrono.

Maren Benedicte Nystad Storslett er ansvarlig for høyere utdanning og forskning på Sametinget.

Hun peker i likhet med Liv Inger Somby på viktigheten av at flere studenter får kompetanse innen samisk språk og kultur på høyere utdanningsnivå.

— Det er med på å styrke samisk språk, kultur og samfunn. Det er mye fokus på det store behovet vi har for folk med fag og samisk språkkompetanse. Studenter fra andre deler av Sápmi utgjør en viktig del av studentmassen, og dersom de ikke har ordninger som gjør det mulig for dem å studere her, mister vi mange viktige ressurser. Samisk høgskole mister også en stor andel av sine studenter, sier Nystad Storslett.

Khrono har forsøkt å få en kommentar fra Kommunal- og distriktsdepartementet til denne saken, dessverre uten hell.

Samerådet: — Veldig trist

— Dette er trist for det samiske samfunnet på russisk side, det er trist for høgskolen og det er egentlig trist for hele Sápmi, sier Áile Jávo, til Khrono.

Generalsekretæren i Samerådet mener det er ekstra viktig å ta vare på de få mulighetene vi har til å bygge bånd og relasjoner på tvers av grensene med tanke på den ekstraordinære geopolitiske tiden vi er inne i.

— Jeg håper departementet vil vurdere saken på nytt. Eventuelt at man kan finne andre løsninger som gjør at studentene kan fortsette, sier Jávo.

Selv om Liv Inger Somby og Samisk høgskole har bedt om et møte med Kommunal- og distriktsdepartementet, er det ikke mye som tyder på at stipendordningen vil endres med det første.

Dermed går de 12 russiske studentene fra Sápmi en usikker tid i møte.

Powered by Labrador CMS