oppdragsforskning

Oppdragsgiverne forkastet rapport. Forskerne mener forskningsfriheten er brutt

To forskere ved Samisk høgskole er sterkt kritiske til at oppdragsgiverne underkjente forskningsrapporten deres. — Uhørt inngripen på detaljnivå.

Portrett av mann
— Veldig kritikkverdig, sier prosjektleder Ketil Lenert Hansen om det som skjedde med forskningsrapporten.

I desember 2022 inngikk Samisk høgskole en avtale med to oppdragsgivere om å forske på opplevd rasisme blant unge samer i reindrifta. 

Nesten to år seinere varslet Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) at de hevet kontrakten på bakgrunn av det de kaller vesentlig mislighold. De ville ikke ha noe med forskningsrapporten å gjøre og krevde at Samisk høgskole betalte tilbake vel 2 millioner kroner.

— Veldig merkelig

 Tilbake sitter prosjektleder Ketil Lenert Hansen og professor Hadi Strømmen Lile og stusser over hva som egentlig skjedde. Opplevelsen de sitter igjen med, er at de har vært utsatt for en form for utidig innblanding i forskningen deres fra oppdragsgivernes side og at Sametinget og LDO har opptrådt i strid med den akademiske friheten.

— Der er veldig merkelig hvordan oppdragsgiverne har opptrådt. De sier vi har misligholdt kontrakten, men de har ikke pekt på noe som gir grunnlag for dette. Vi er hinsides langt unna å snakke om vesentlig mislighold, sier Lile. 

Portrett av en mann
Hadi Strømmen Lile er professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Østfold. Han mener oppdragsgiverne har stilt seg over fire professorer og gitt strykkarakter.

I et debattinnlegg i Khrono skriver forskerne Hansen, Lile og jurist Ánde Somby:

«Offentlige oppdragsgivere må respektere forskningsfriheten og akseptere at kvalitet må vurderes gjennom åpne, faglige og etterprøvbare prosesser. Hvis oppdragsgivere får definere både rammene og dommen, er uavhengig oppdragsforskning ikke lenger mulig. Det vil få en nedkjølende effekt, særlig på urfolksforskning og andre felt som utfordrer makt og struktur».

Se kommentarer fra Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet lenger nede i saken.

— Uhørt inngripen

Forskerne reagerer blant annet på det de oppfatter som innblanding. De sier de har fått bekreftet at oppdragsgiverne ringte både ungdommer og voksne i referansegruppa og spurte om de hadde bidratt, hvor mye, og de ville se det de hadde sendt til forskerne.

— Det er veldig kritikkverdig. De blandet seg inn i referansegruppa, noe vi ikke fikk beskjed om. Det kan hende at de påvirket de som skulle gi oss råd. Jeg er sterkt kritisk til at de ringte unge samer og spurte om brukermedvirkning. Jeg snakket med en som ble helt i stuss og måtte snakke med advokat før hun svarte dem fordi hun ikke forsto hva de var ute etter, sier Hansen. 

— Referansegruppa skal være et rådgivende organ, så når oppdragsgiver blander seg inn i rådgivninga til forskerne, så blander man seg indirekte inn i forskernes frihet til å ha sine egne faglige meninger. Det er viktig for meg prinsipielt at referansegruppa ikke er en fagfelle, men ei gruppe som skal gi råd til oss. sier Lile. 

FAKTA

Dette skulle det forskes på

Ifølge forskningsavtalen mellom Samisk høgskole og oppdragsgiverne skulle prosjektet forske på dette:

Hovedmål: Øke kunnskapen om opplevd rasisme blant unge samer med tilknytning til reindrifta i Norge. 

10 delmål, her er noen av dem:

  • Innhente deres erfaringer med rasisme
  • Studere eksterne og interne forhold i reindrifta som påvirker rasisme, fordommer og diskriminering ungdommene opplever
  • Hvordan disse ungdommene opplever at du utsettes for rasisme i lokalmiljø, skole og offentlige tjenester, fritidsaktiviteter, sosiale medier og offentlig debatt. 
  • Hvem de opplever rasisme fra
  • Hvordan samfunnsmessige forhold og endringer (eksempel «det grønne skiftet», vindmølleutbygging, gruvedrift, hyttebygging etc.) påvirker rasismen ungdommene opplever.
  • Hvilke tiltak myndighetene bør sette inn for å hindre at unge samer i reindrifta opplever rasisme.

Hansen tilføyer: 

— Dette er en uhørt inngripen på detaljnivå fra oppdragsgiverne. At de kontaktet referansegruppa griper dypt inn i forskningsarbeidet. Dette var ikke kontraktsfestet, og noe vi ikke fikk informasjon om. 

Manglende dokumentasjon

Oppdragsgiverne på sin side mener at prosjektperioden, som var på ett år, måtte forlenges flere ganger og at frister ikke ble overholdt. De mener blant annet at det var manglende dokumentasjon på brukerinvolvering og hadde innvendinger mot regnskapet. 

I kontrakten står det: «Viss misligholdet er av en slik art at Oppdragsgiver har lite eller ingen nytte av det leverte, kan Oppdragsgiver i forbindelse med heving kreve tilbakebetalt vederlag …»

Khrono har fått innsyn i alle sentrale dokumenter i saken.

NRK omtalte saken først. 

— Komplisert prosjekt

På nyåret 2023 startet arbeidet med forskningsprosjektet. Prosjektleder, fire professorer og en vitenskapelig assistent utgjorde et tverrfaglig team. En referansegruppe ble nedsatt for å sikre brukerinvolvering. 

Prosjektets tidslinje

  • Kontrakt

    Likestillings- og diskrimineringsombudet og Sametinget inngår en kontrakt med Samisk høgskole om å forske på opplevd rasisme blant unge i reindrifta. 

  • Oppstart

    Arbeidet med det ettårige prosjektet starter.

  • Utsettelse

    Samisk høgskole trenger mer tid og får utsettelse

  • Leveranse uteblir

    Rapporten blir ikke levert slik det først sto i kontrakten, men forskerne har fått utsettelse til 2. mai.

  • Utkast til sluttrapport sendes oppdragsgiverne

  • Ikke fornøyd

    Oppdragsgiverne har gått gjennom utkastet og er ikke fornøyde.

  • Fremdriftsplan

    Samisk høgskole utvikler en forpliktende framdriftsplan for sluttrapporten

  • Sluttrapport leveres

    Leveranse av endelig rapport

  • Ikke godkjent

    Likestillings- og diskrimineringsombudet og Sametinget og kritiserer regnskap og brukermedvirkning og vurderer sanksjoner. De godkjenner ikke rapporten.

  • Kritikk tilbakevises

    Samisk høgskole redegjør for punktene og mener krav er oppfylt.

  • Kontrakten heves

    LDO og Sametinget hever kontrakten og vil ha pengene tilbakebetalt.

  • Pengene betales tilbake

    Samisk høgskole varsler at de tilbakebetaler midlene. Beholder rettighetene til rådata og data utviklet i prosjektet.

— Dette var et komplisert prosjekt der vi skulle snakke med sårbare grupper i alderen 13 til 30 år. Vi måtte tilrettelegge for de ulike aldersgruppene med fire kohorter. Det brukte vi tid på. Dette er ei gruppe som ikke er spurt om å delta i forskningsprosjekter før, så det var ikke lett å finne dem. Det fantes heller ingen registre over dem, forteller prosjektleder Hansen. 

På grunn av en formell feil kom de seinere i gang enn planlagt. Det tok tid å få etikkgodkjenning. Samtidig foregikk Fosen-saken der samisk ungdom protesterte mot de oppsatte vindturbinene. 

— Vi var begge utenfor Stortinget der demonstrasjonene foregikk for å rekruttere der. Vi måtte bruke tid for å skape tillit. 

«Unyansert»

Tidsskjemaet sprakk flere ganger. Den opprinnelige datoen for å levere inn sluttrapporten var 31. desember 2023. 

Sametinget og LDO innvilget utsettelse flere ganger, og i mai 2024 kom et utkast til sluttrapport. 

3o. mai gav oppdragsgiverne beskjed om at utkastet ikke samsvarte med det som var avtalt i forskningsavtalen. De påpekte at fullstendig utkast ikke var mottatt innen fristen og at datamaterialet var unyansert og lite gjennomarbeidet. 

De viste også til at forskerne konstaterte at det faktisk eksisterer rasisme mot unge i reindrifta, men i begrenset grad klarte å begrunne tolkningene sine på en forskningsmessig måte. De påpekte også at forskerne ikke brukte urfolksmetodikk, som var avtalt i forskningsavtalen. 

Samisk høgskole fikk ny frist til 28. august for å rette opp i manglene og den endelige rapporten blir da innlevert. Et par uker senere godkjenner ikke oppdragsgiverne rapporten. De kritiserer regnskap og brukermedvirkning. Samisk høgskole gir kommentarer til disse punktene. 

Hever kontrakten

31. oktober 2024 hevet LDO og Sametinget kontrakten med Samisk høgskole på grunn av alle forsinkelsene, det de mener er manglende brukerinvolvering og at rapporten ikke hadde god faglig kvalitet. 

Prosjektleder Ketil Lenert Hansen sier at mange faktorer spilte inn og skapte forsinkelser. Forskerne måtte favne et stort område siden reindrift er inndelt i åtte regioner. De var nødt til å bruke tolk fordi ungdommene fikk tilbud om å bli intervjuet på enten nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk eller norsk. Noen av ungdommene var vanskelige å få tak i fordi de arbeidet i reindrifta. 

— Vi sa veldig tidlig fra til Sametinget og LDO om at dette krever tid. 12 måneder var for kort tid og protokollen over hva vi skulle forske på, var veldig omfattende (se faktaboks).

— De har gitt oss strykkarakter

Professor Hadi Strømmen Lile er enig. 

— Det er ikke uvanlig at ting kan ta lengre tid, og spesielt innenfor dette temaet som ingen tidligere har navigert gjennom. Det skjedde her. Selvfølgelig er det helt normalt å forvente at det skjer uforutsette ting. 

Forskerne skjønner ikke hva oppdragsgiverne mener med at rapporten ikke holdt faglig kvalitet. De har fått tilbakemelding på at det var manglende analyse og at den var unyansert, men mener formuleringene er vage. 

De undrer seg over hvem som har vurdert at det arbeidet de gjorde ikke var faglig godt nok. 

— Vi vet ikke om det har vært noen fagfelle inn i bildet. Det er ikke vanlig ved oppdragsforskning. For alt vi vet, så er det bare administrasjonen, som ikke har noen forskningskompetanse, i hvert fall ikke på sameforskning og reindrift, som har gjort en egenvurdering. De har da stilt seg over fire professorer og sagt at dette er strykkarakter og at vi ikke kan forske, sier Lile. 

— Bestilte ikke funn

 Likestillings- og diskrimineringsombudet og Sametinget ønsker å gi felles svar siden de begge var oppdragsgivere.  

De sier at et viktig premiss i kontakten med høgskolen var en høy grad av brukermedvirkning. 

Portrett av kvinne i samedrakt
Direktør i Sametinget Inger Marit Eira-Åhrén var en av oppdragsgiverne.

— Etter prosjektets avslutning og levering av endelig rapport, var det vanskelig for oss som oppdragsgiver å se om dette ble gjennomført, selv da vi ba høgskolen om dokumentasjon på det. På bakgrunn av dette, gjorde vi de undersøkelsene vi mente var nødvendige.

— Var det noen av resultatene dere reagerte på, altså innholdet i rapporten?

— Nei, vi reagerte ikke på funnene, og vi bestilte heller ikke bestemte funn, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon og Inger Marit Eira-Åhrén. Hun er direktør i Sametinget.

Fikk gjennomgang av ekstern forsker

Thon og Eira-Åhrén sier at vurderinga av høgskolens arbeid med forskningsprosjektet ble gjort av dem som oppdragsgivere opp mot det som var avtalt i kontrakten.

— Vi besitter god kompetanse på å gjøre denne vurderinga all den tid vi har bestilt denne forskningen og vet hva vi har bestilt, hva høgskolen har lovet å levere og hva som ble avtalt som den endelige leveransen. Vi innhentet dessuten en gjennomgang fra en ekstern forsker, som har gitt sine uavhengige vurderinger av implementeringa av urfolksmetodologi og Community-Based Participatory Research i rapporten. Denne vurderingen var blindet. Forskeren visste ikke hvem forfatterne eller forskningsinstitusjonen var, sier Eira-Åhrén og Thon.

Portrett av mann på et kontor.
Likestillings- og diskrimineringsombude Bjørn Erik Thon var en av oppdragsgiverne.

— Inntrykk av sterkt press

Nå skal forskerne tilpasse og oppdatere artikkelen til en artikkelserie i regi av Samisk høgskole. 

— Vi klarte å få et vanvittig godt datamateriale, som var skikkelig bra, sier prosjektlederen.

Rektor Liv Inger Somby sier det er viktig å ha nok tid til å levere resultater.

At Samisk høgskole tilbakebetalte pengene uten å mukke, er noe Hansen og Lile reagerer på. 

— Ingen ved Samisk høgskole vil mene at arbeidet vi gjorde med rapporten, er av lav kvalitet eller ikke bør publiseres. Vi kan ikke uttale oss på vegne av høgskolens ledelse, men vi har inntrykk av at de opplevde et sterkt press fra Sametinget og LDO og vurderte det som nødvendig å tilbakebetale midlene for å sikre gode relasjoner og muligheter for fremtidig forskningsstøtte, sier de.

Rektor Liv Inger Somby er ikke enig i denne framstillinga. 

— Den tanken har jeg ikke tenkt i det hele tatt. Vi er veldig nøye med å ha ryddig og profesjonell kontakt med Sametinget og LDO.

Somby sier det er veldig synd at de ikke kom i mål med forskningsprosjektet. Saken er nå avsluttet overfor Sametinget og LDO gjennom at høgskolen har godkjent tilbakebetaling. 

— Hvorfor støttet dere ikke forskerne mer ved å nekte å tilbakebetale pengene?

— Vi ba om å få mer tid til å gjennomføre prosjektet, men fikk det ikke. Jeg tar dette internt og har ingen ytterligere kommentarer på dette. 

Powered by Labrador CMS