Horisont 2020

15 milliarder til norske prosjekter. Disse har hentet ut mest EU-midler

Universiteter og høgskoler har passert næringslivet i andel av EU-midlene.

Sintef, her ved konsernsjef Alexandra Bech Gjørv, er den enkeltaktøren som har hentet ut mest EU-midler - 188 millioner euro.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Brussel (Khrono): Norske prosjekter har mottatt 15 milliarder kroner gjennom Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon de siste sju årene.

Det viser ferske tall fra Norges Forskningsråd, som omfatter tildelinger til og med april i år.

Tallene viser dessuten at universiteter og høgskoler nå henter ut en større andel enn næringslivet.

31 prosent av milliardene har gått til universiteter og høgskoler, mot 27 prosent til næringslivet og 25 prosent til instituttsektoren.

Tidligere har tallene gitt et annet bilde. I november 2019 kunne Khrono fortelle at næringslivet var den største mottakeren etter å ha økt sin andel over tid. Da gikk 31 prosent av midlene til næringslivet, mot 30 til universitets- og høgskolesektoren og 27 prosent til instituttsektoren.

Mest til Sintef, UiO og Cepi

Blant universitetene og høgskolene er det Universitetet i Oslo som har hentet ut flest millioner, med til sammen 163 millioner euro, mer enn 1,7 milliarder kroner. Deretter følger NTNU og Universitetet i Bergen.

Oversikten under viser de ti universitetene som har mottatt flest millioner gjennom rammeprogrammet.

UiO er likevel ikke den aktøren som har hentet ut mest, det er Sintef, som har mottatt 188 millioner euro gjennom rammeprogrammet. Deretter følger UiO og vaksinekoalisjonen Cepi.

Oversikten under viser de 50 aktørene i Norge som har hentet ut mest.

Returandelen har økt

Det ligger flere hundre milliarder kroner i potten. Den såkalte returandelen, andelen av totalen som går til norske aktører, har økt gjennom de sju årene.

Da status ble gjort opp for snart ett år siden, da 85 prosent av midlene var delt ut, lå returandelen på 2,26 prosent, mot 2,2 prosent da 72 prosent av milliardene var delt ut.

Nå ligger den ifølge en pressemelding fra Forskningsrådet på 2,49 prosent, langt mer enn for det sjuende rammeprogrammet, da returandelen lå på 1,69 prosent.

For det nye rammeprogrammet, Horisont Europa, har forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) varslet at han vil skru opp målet for hvor mye som skal komme til aktører i Norge. Asheim har siktet seg inn mot et returandel på tre prosent.

I tillegg til de femten milliardene er norske forskere ifølge Forskningsrådet med i prosjekter i andre land med en ramme på totalt 100 milliarder kroner.

Tallene viser ikke fordeling mellom de ulike delene av rammeprogrammet.

Kortnytt

  • Sender forskrift for fagskoler på høring

    Elise Lystad

    Kunnskapsdepartementet sender et forslag til ny fagskoleforskrift på høring, melder de i en pressemelding.

    I dag må fagskolene forholde seg til to forskrifter. Den ene er fagskoleforskriften, fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og den andre er Fagskoletilsynsforskriften, fastsatt av Nokut.

    Forskriftene har delvis overlappende regler om akkreditering, tilsyn og kvalitetssikring. Ved å slå sammen disse to forskriftene vil departementet gjøre det enklere å finne fram i regelverket.

    Forslaget inneholder strukturelle og språklige endringer, og det er laget en ny kapittelinndeling. I tillegg foreslår departementet å oppdatere reglene om læringsmiljø, for å synliggjøre at læringsmiljø omfatter alle forhold som påvirker studentenes mulgihet for å tillegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentene sin fysiske og psykososiale helse.

    Fristen for høringsinnspill er 17. juli 2026.

  • Uppsala universitet: «Manglar ein milliard»

    Njord V. Svendsen

    Lågare rammeløyvingar per student, høg husleige og krav om avkastning har medverka til at Uppsala Universitet i Sverige manglar over ein milliard svenske kroner for å halde nivået på utdanninga oppe.

    — Alt vi gjer akkurat no påverkar kvaliteten, og det uroar meg djupt, seier Anders Hagfeldt, rektor ved universitetet, melder SVT.

    Tala er basert på Uppsala universitet sine eigne utrekningar.

    — Om ein samanliknar med dei nivåa universitetet låg på i 1994, så har vi i dag eit tap på over ein milliard kroner, seier Hagfeldt.

    Ein rapport frå Sveriges universitetslärare och forskarar (SULF) frå 2024 viser at løyvinga per student ved svenske universitet har minka med kring ein tredel dei siste 30 åra.

    Samtidig har husleigene Uppsala universitet betalar auka dei siste åra. Grunnen er at Akademiska Hus og andre huseigarar må tilpasse leigeprisane etter marknaden, i tillegg til at dei krev avkastning.

    universitetsbygningen med statue og vakker hage
    Utgiftene har gått opp og inntektene ned. No er nivået på eit kritisk lågt nivå før det går utover utdanningskvaliteten, meiner Uppsala universitet.
  • Manglar pengar. Legg ned høgskule

    Njord V. Svendsen

    Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.

    Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.

    Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.

  • 404 nye studentboliger på Kringsjå

    Elise Lystad

    Studentsamskipnaden SiO startet denne uken byggingen av 404 nye studentboliger på Kringsjå studentby.

    – Dette er et stort og viktig prosjekt både for studentene og byen. SiO fortsetter satsningen for å gi flere studenter et godt og rimelig sted å bo. Kringsjå er en fantastisk studentby, med sosiale møteplasser, marka og T‑banen like utenfor døren, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding.

    De nye byggene er i delen av studentbyen som er nære Norges idrettshøgskole og turområdene ved Sognsvann. Byggene blir fra syv til ni etasjer høye, og består av etromsleiligheter med bad, kjøkken og innvendig bod.

    Minst 20 prosent av leilighetene er tilrettelagte for studenter med funksjonsnedsettelser.

    I tillegg skal flere miljøvennlige løsninger redusere energibruk og utslipp, blant annet at byggeplassen skal være fossilfri og at det blir installert solceller på takflatene.

    Gruppe menn foran inngjerdet anleggsplass med gravemaskin i bakgrunnen
    Fra venstre: Jan Hjelle Husbanken, Andreas Eskelund, Stian Garberg og Eilif Tanberg i SiO, Fredrik Martinsen, Thomas Børthus og Jan Erling Grav i Ove Skår på byggeplassen på Kringsjå studentby.
  • Professor i teknologi vinner USN-prisen for 2025

    Elise Lystad

    Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir USN-prisen 2025 til professor Lars-André Tokheim.

    – Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100.000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Tokheim i en sak på universitetets nettside.

    USN-prisen deles ut hvert år og hedrer ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspill med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Det er andre gang prisen blir delt ut.

    Prisvinneren får 100.000 kroner til faglig utvikling.

    Prisen til Tokheim knyttes særlig til innsats på bærekraft. Gjennom undervisning og veiledning har Tokheim bidratt til å utdanne teknologer i kompetanse som er relevant for det grønne skiftet.

    Juryen trekker fram at prisvinneren gjennom over tjue år har vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.

  • Store norske leksikon bekymret for feil­informasjon fra KI

    Elise Lystad

    En ny undersøkelse viser at selv når folk er skeptiske til kunstig intelligens, sjekker de likevel ikke kildene på Googles KI-sammendrag.

    Kun 23 prosent av respondentene sier de stoler på faktaopplysninger fra KI. Halvparten av de spurte følger opp kildene som KI oppgir, og kun 14 prosent gjør dette i stor grad. Undersøkelsen er utført av Opinion for Store norske leksikon (SNL).

    Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, har flere ganger fortalt om problemer med at Googles KI-oppsummeringer inneholder påstander som feilaktig blir oppgitt som kilde.

    — Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad i en pressemelding

    I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de er kritiske til hva de leser på nett, men bare 32 prosent mener folk de kjenner også er kritiske.

    Bolstad mener språkmodeller kan brukes til mye, men de er upålitelige som kunnskapskilder.

    — Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.

    Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon, bekymrer seg for at KI-sammendrag på Google inneholder feilinformasjon.



  • Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +

    Njord V. Svendsen

    Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.

    Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.

    I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.

    Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.

    Etter seks år utanfor tar Storbritannina steget inn igjen i europeisk utveksling.
  • NTNU leder ny europeisk vannallianse

    Elise Lystad

    NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.

    Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.

    — Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.

    Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.

    NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.

    — For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

    Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.

    Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes er glad for at NTNU kan lede den nye europeiske vannalliansen.
Powered by Labrador CMS