Mats (19) er førsteårsstudent i pandemiåret.

— Under lockdown kunne jeg sitte flere uker helt alene i leiligheten, sier han.

studenters helse og trivsel

15 prosent av studentene sier de har hatt selvmords­tanker de siste to ukene

Over halvparten av studentene melder om ensomhet og symptomer på alvorlige psykiske plager.

Publisert Oppdatert

Mats Flåtten (19) er førsteårsstudent på bachelorprogrammet sosialantropologi på Universitet i Oslo. Han gikk rett fra videregående i Sandefjord til å bli førsteårssstudent høsten 2020, og er en del av det første «korona-kullet» i høyere utdanning.

Mange studenter har slitt med ensomhet under pandemien. Mats bor alene på studentbolig i Oslo, og kjenner seg igjen i dette.

— Under lockdown kunne jeg sitte flere uker helt alene i leiligheten, det er ikke noe gøy i det hele tatt. Jeg vet også om folk som flytta hit uten å kjenne noen. De har hatt det tungt, sier Flåtten til Khrono.

Annenhver student sliter psykisk

Fakta

Studenters helse og trivsel (SHoT)

Undersøkelsen om studenters helse og trivsel (SHoT) har blitt gjennomført hvert fjerde år siden 2010. Undersøkelsen denne våren er en mindre omfattende tilleggsundersøkelse utført for å kartlegge situasjonen under koronapandemien.

Undersøkelsen gjøres av studentsamskipnadene, med samskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim i spissen. Undersøkelsen utføres av Folkehelseinstituttet.

Sentrale funn i tilleggsundersøkelsen

  • 7 av 10 studenter vurderer den digitale undervisningen som dårligere eller mye dårligere sammenlignet med tradisjonell undervisning.
  • 8 av 10 studenter oppgir manglende kontakt med medstudenter og mindre engasjerende forelesninger som de viktigste utfordringene.
  • Fire av ti studenter har søvnproblem.
  • 54,4 prosent av studentene sier de er ensomme. I 2018 var det samme tallet 23,6 og i 2014 var det 16,5.
  • Det har vært en jevn økning av andelen som rapporterer selvmordstanker siden 2010; fra 8 % i 2010, til 15 % i 2021.
  • Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.
  • Mer enn 4 av 10 studenter (43 %) oppfyller de formelle kriteriene for en insomnidiagnose. Det har vært en jevn økning i søvnproblemer siden 2010.
  • Hele 44 % savner ofte/svært ofte noen å være sammen med, 24 % føler seg ofte/svært utenfor, mens 37 % føler seg ofte/svært ofte isolert.
  • Over halvparten (54 %) av studenter svarer ofte/svært ofte på minst ett av disse tre spørsmålene.
  • Én av seks studenter svarer ofte/svært ofte på alle tre spørsmålene om ensomhet

Kilde: SHoT 2021

Nesten halvparten av studenter opplever alvorlige psykiske symptomplager viser tilleggsundersøkelsen til SHoT fra studentsamskipnadene, der hele 62.498 studenter har svart.

I 2018 viste svarene at 32 prosent av studentene slet med alvorlig psykiske plager, i år er tallet 45 prosent. Svarene fra studentene i 2014 var at hver sjette student slet med psykiske plager og ensomhet.

— Vi har vært bekymret for at utviklingen skulle fortsette i og med at stadig flere studenter opplever alvorlige psykiske plager. Økningen i tilleggsundersøkelsen er større enn tidligere. Det må tas på største alvor, sier leder for Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2021, Kari-Jussie Lønning.

Studentsamskipnadene Sammen, Sit og SiO står bak Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel. I dag ble tilleggsrapporten for 2021 fremlagt.

Lønning mener vi må se dette i lys av det siste krevende året hvor smitteverntiltakene har rammet studentgruppen hardt, og tiltak må settes inn.

Studenthelseeksperten viser også til svært bekymringsfulle tall knyttet til selvmord og selvskading blant studenter. Studenter som oppgir selvmordstanker de siste fjorten dagene, har gått opp fra åtte prosent i 2010, til 15 prosent i dag.

15 prosent med selvmordstanker siste to ukene

— Rapporten viser at fire prosent av studentene svarer at de har forsøkt å ta sitt eget liv. Er ikke dette et veldig høyt tall?

— Det er ingen tvil om at dette er et høyt tall, men man må være oppmerksom på at man her har svart på om man noen gang har forsøkt dette, altså utover den aktuelle koronaperioden og studieperioden, peker Lønning på.

Hun trekker fram et annet tall.

— Vi ser at når vi spør om studentene har hatt selvmordstanker noen gang er svarer 23 prosent ja, når vi spør om de siste 14 dagene svarer 15,1 prosent ja. Dette er fortsatt et veldig høyt tall, og det er nesten doblet siden 2010. Dette må vi på største alvor, sier Lønning.

Samtidig mener hun det er viktig å huske på at for mange vil denne tilstanden bedre og endres når landet igjen åpner opp og livet normaliserer seg for studentene.

Fakta

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123 eller sidetmedord.no. Foreldresupport: Ring 116 123 (tast 2) Studenttelefonen: Ring 116 123 (tast 3).
  • Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40, eller skriv på soschat.no eller meldinger.kirkens-sos.no.
  • Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord har telefon- og chattjeneste: lfss.no
  • Lokal legevakt kan nås på tlf. 116117.

Husk andreårsstudentene

Lønning legger også vekt på at de ser av undersøkelsene at selv om et flertall i alle aldersgrupper ønsker seg tilbake til fysisk undervisning og nærkontakt med foreleser og medstudenter, så er dets ærlig de yngste studentene som understreker dette.

— Derfor er det veldig viktig at universiteter og høgskoler merker seg dette, og så snart de får lov går tilbake til fysisk undervisning, sier Lønning.

Hun er også glad for signaler fra statsråd Henrik Asheim om at man skal sette inn ekstra tiltak for de studentene som tar fatt på sitt andre år til høsten.

— For de ferske studentene har man fadderuker og mentorer, men normalt er det få tiltak for de som er godt i gang med studiene, men vi har nå et helt årskull som ikke har slått rot i universitets- og høgskolemiljøet. De kommer til å trenge hjelp og jeg er glad statsråden signaliserer at det er departementet oppmerksom på, sier Lønning.

Førstegangsstudent i koronaåret

Mats Flåtten er en av mange studenter som er påvirket av pandemien.

Overgangen fra videregående til universitet har vært spesiell for Mats og andre i samme kull. Det som vanligvis er et stort steg ble visket ut med digital undervisning både før og etter sommeren.

— Det siste året har jeg kun hatt et fag med fysiske seminarer, som senere også ble digitale, forteller Mats Flåtten.

I likhet med mange andre har Flåtten opplevd lite kontakt med medstudenter og undervisere det siste året. Dette er en utfordring både sosialt og faglig.

— Jeg tror det er vanskeligere å føle seg sett i en stor by enn ved et mindre studiested, spesielt når du ikke kjenner noen og det eneste forholdet du har til medstudentene dine er at de er en liten boks på en skjerm, sier Flåtten.

— Noe av det som forsvinner med digital undervisning, er at foreleseren kan se i salen om studentene forstår det som blir lagt fram. Hvor god og engasjerende undervisningen er varier også veldig fra foreleser til foreleser. De som ikke har seminarer har slitt mye med oppfølging, tror jeg, fortsetter han.

Mangel på faste studierutiner har resultert i en lite strukturert hverdag og søvnproblemer for noen. Flåtten forteller at han også har slitt med søvnrutinene.

— Det var en periode når jeg sovnet klokka 02 og sto opp klokka 12, forteller Flåtten.

— Må se hva som skal til for å snu trend

Andreas Trohjell er leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Hva tenker du om at så mange studenter har det så tøft og mange flere med selvmordstanker?

— Det er vondt å se så høre statistikker rundt dette temaet for studentgruppen. Det er vondt å tenke på at dette gjelder så mange, og hvordan de da må ha det. At én person har slike tanker er én person for mye.

— Hva tenker du og dere blir viktig for å ta vare på andre års studentene som kanskje kan begynne å studere på ordentlig fra høsten?

— For alle studenter som skal studere normalt til høsten blir det viktig at de sosiale møteplassene åpner igjen. De som ikke har studert noe annet enn digitalt kan også ha nytte av en introduksjon til tilbud som man ellers får ved en normal studiestart. Det gjelder å treffe studentfrivilligheten, de faglige og sosiale tilbudene til institusjonen, og tilbudene til samskipnadene, understreker Trohjell.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Andreas Trohjell.

— Alle tiltak, fadderuker mv, er jo innrettet mot 1. års studentene hva med de som har gått et "korona-år"?

— Dette er jo en helt ny problemstilling, da de som egentlig skal være fadderne ikke har prøvd å studere «normalt». Det er utrolig viktig med fadderuke, men jeg tror det kan være veldig lurt å se på å også inkludere, eller lage en studiestart for andreårsstudentene. Det er viktig å promotere alle tilbudene som finnes, og det gjelder denne gangen også spesielt for de som har studert et år allerede.

— Er dere lei av undersøkelser som sier det dere har sagt i snart et år? Nemlig at studentene har det ille, gjøres det nok?

— Å få undersøkelser som forteller oss hvordan situasjonen er, er bra. Vi ønsker at disse brukes best mulig for å sette i gang tiltak der det er behov. Det denne og tidligere undersøkelser har vist er at vi trenger mer forskning på hvilke tiltak som fungerer, mener Trohjell.

— Studentene har båret for mye av byrden

Nina Sandberg er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hun ser med bekymring på de høye tallene hva gjelder psykiske plager.

— Regjeringen har latt studenter ta altfor mye av byrden ved pandemien, først ved å stenge campuser helt for å holde mobiliteten helt nede, og så ikke å trygge studentøkonomien godt nok. I framtida må vi ta mer hensyn til studentenes sårbare posisjon og stole på lærestedenes evne til å finne smittevernforsvarlige løsninger som tillater grupper av studenter fysisk tilstedeværelse, kommenterer Sandberg i en epost til Khrono.

Stortingsrepresentant Nina Sandberg (Ap).

Sandberg legger vekt på at det er særlig viktig å ta vare på førsteårsstudentene, som er mest utsatt for ensomhet og usikkerhet.

— Undersøkelsen er et kraftig signal om at digital og nettbasert undervisning ikke kan erstatte fysiske læresteder. Universitet og høgskoler er også møteplasser, ikke ren kunnskapsproduksjon, sier Sandberg.

Hun legger til at tallene også viser at det er et klart behov for en styrket satsning på psykisk helse og gode studenttilbud.

— Vi vet at pandemien har ført til at flere studenter har følt seg isolerte og ensomme. Det kommer ikke til å ordne seg av seg selv, og vi er bekymret for at studentenes psykiske helse, også etter pandemien. Derfor vil Arbeiderpartiet trappe opp forebyggingen av psykiske helseplager og sikre at det blir lettere å få hjelp når slike plager oppstår, legger Sandberg til.

Opplever også dårligere fysisk helse

I rapporten kommer det også fram at selvrapporteringen rundt fysisk helse at færre studenter opplever at de er ved god fysisk helse i dag, sammenlignet med SHoT fra 2018.

I 2018 vurderte 79 prosent av studentene at de hadde god fysisk helse, dette er sunket til 68 prosent av studentene.

— Stengte campus, mindre bevegelighet og stengte treningssentre kan se ut til å ha påvirket store deler av studentenes helse, både den psykiske og den fysiske, sier Lønning.

I undersøkelsen svarer omkring halvparten av studentene at mer enn 80 prosent av undervisningen har vært digital. Samtidig svarer åtte av ti studenter at den største utfordringen med digital undervisning er at de mangler kontakt med medstudenter og over halvparten savner kontakt med faglæreren.

— Vi ser at dette særlig gjelder de yngste studentene. Gode overganger har alltid vært viktig for å få en god studiesituasjon, men nå tyder mye på at overgangen for de yngste studentene har vært veldig tøff, sier Lønning.

Powered by Labrador CMS