Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
norsk
Gir regjeringa skylden for dårlig norsk på studier
Frp mener dårlige norskferdigheter blant studenter skyldes at karakterkrav ble fjernet på sykepleierstudiet. — Som å tisse i buksa for å holde seg varm, sier Simen Velle.
Publisert
Sist oppdatert
— Dette er åpenbart et problem, sier Frps Simen Velle om de bekymringene Nasjonalt nettverk for skikkethetsansvarlige nylig kom med i Khrono.
De skikkethetsansvarlige mener studenter med norsk som andrespråk og kort botid i Norge er for dårlige i norsk. Dette gjelder blant annet på sykepleierstudiene, der nettverket frykter at det kan gå ut over pasientsikkerheten.
De viser blant annet til at en karakter i norsk oppnådd gjennom ordinær språkopplæring blir vurdert likt som samme karakter oppnådd i norsk som andrespråk eller norsk for søkere med kort botid i Norge.
Nettverket har sendt et brev til Universitets- og høgskolerådet (UHR) der de ber rådet om å jobbe for å få endret opptaksreglene i utdanninger med skikkethetsvurderinger.
Tar saken til Stortinget
Velle er Frps fraksjonsleder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Partiet har lenge advart mot konsekvensene av dårlige språkferdigheter.
I kjølvannet av Khronos oppslag vil han ha svar fra statsråd Sigrun Aasland. Mandag sendte han derfor et skriftlig spørsmål på Stortinget der han spør om statsråden vil følge opp forslagene fra skikkethetsnettverket for å bedre situasjonen (se faktaboks).
Velle mener fjerningen av karakterkrav på sykepleierutdanningene har ført til at mange studenter som strever med å beherske norsk, ble tatt opp på studiene.
— Regjeringa gjorde dette for å bøte på rekrutteringsutfordringene, men det er som å tisse i buksa for å holde seg varm. Sykepleierforbundet var også imot å fjerne karakterkravene. Færre krav er ikke veien å gå.
— Finner meg ikke i det
Velle mener det i bunn og grunn er et personlig ansvar å lære seg norsk, og det gis tilbud om norskkurs.
— Vi må gjenreise respekten for yrket gjennom noen klare kriterier. Vi lever i verdens rikeste land, og kan ikke godta at landets syke og svake skal ta til takke med at de som pleier dem ikke snakker godt nok norsk. Det finner jeg meg ikke i, tordner han.
Stortingsrepresentanten peker på at språkforståelse og god matematikkforståelse er viktig for å dosere medisin riktig og når ansatte skal kommunisere med hverandre.
Norsktest og språknivå
Frp har tidligere fremmet forslag om å stille språkkrav for de som jobber i helsevesenet. Da foreslo partiet at regjeringa skulle gjennomføre en systematisk kartlegging av alle ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten for å avdekke svake norskkunnskaper.
Ansatte som ikke oppfyller kravene, må gjennomføre en norskopplæring og bestå en norsktest i etterkant for å kunne fortsette i en stilling med pasientkontakt, foreslo de.
Frp viste til en kartlegging av norskkunnskaper for helsepersonell i Drammen og Oslo, der behovet for å heve språkferdighetene blant en del ansatte var stort. De som har fått norskopplæring dekket av arbeidsgiver, har satt pris på et slikt tiltak, het det i forslaget.
Videre gikk de inn for lovendringer for å innføre krav om å ha bestått norsktest på minimum B1-nivå for å ha pasientkontakt i helsevesenet.
Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget.
Vil ha opptakskrav
Også Høyre mener innspillet fra de skikkethetsansvarlige må tas alvorlig, og også Monica Molvær i utdannings- og forskningskomiteen vil få Sigrun Aasland på banen.
— Vi vil utfordre statsråden på hvordan regjeringa har tenkt å følge opp denne saken.
Molvær understreker at Norge trenger flere fagfolk, særlig innen helse og omsorg, barnehage og skole.
— Samtidig må bekymringene som nå løftes, tas på alvor. God språkkompetanse er en forutsetning for å komme seg gjennom utdanningen på en god måte, for å mestre praksis og for å kunne møte yrket på en god måte etterpå.
Derfor mener Høyre at det må stilles opptakskrav til profesjonsutdanninger som sykepleier -og lærerutdanning.
— Det er også viktig at regjeringa tar ansvar og ser på konsekvensene av dens egen politikk ved å fjerne karakterkrav, og ser på hvordan det påvirker kvalitet og gjennomføringsgrad i ulike utdanningsløp.
Behov for fagfolk
Videre sier Molvær at god norskkompetanse er avgjørende for kvalitet, gjennomføring og sikkerhet. Men hun ser også at det i framtida er behov for fagfolk med flerspråklig kompetansen innen mange språk.
— Det vil for eksempel være en stor verdi ha ansatte som behersker både ukrainsk og andre språk i møte med pasienter i helsevesenet og i mange andre yrker. Det er en stor ressurs, men kan ikke gå på bekostning av grunnleggende norskferdigheter.
Monica Molvær sier Høyre ønsker at studentene skal lykkes og få brukt kompetansen i yrket sitt.
— Dersom statsråden ikke følger opp bekymringen, vil Høyre løfte saken i Stortinget for å se på hvordan vi kan møte utfordringene på en god måte i samarbeid med sektoren.
— Kjent problem
Brevet fra det nasjonale nettverket for skikkethetsansvarlige skal opp til behandling i enheten for utdanning i Universitets- og høgskolerådet (UHR) i februar.
— Vi er godt kjent med denne problemstillinga, sier generalsekretær Nina Sandberg.
Sandberg opplyser at UHR i mars 2023 sendte et brev til Kunnskapsdepartementet hvor de ba departementet om å sette i gang en faglig gjennomgang av de alternative måtene å tilfredsstille kravet om norsk for generell studiekompetanse på.
Generalsekretæren sier at samtidig som UHR er opptatt av å sikre at norskkompetansen er tilstrekkelig ved oppstart, jobber de med å spre god praksis når det gjelder tiltak for studenter med norsk som andrespråk i profesjonsutdanningene.
I 2023 utarbeidet ei arbeidsgruppe en rapport, der de foreslo tiltak for studenter med andrespråk i helse- og sosialfaglige utdanninger.
I januar er det planlagt et nettseminar i regi av UHR og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) om språklige barrierer og støttetiltak i profesjonsutdanningene for studenter med norsk som andrespråk.