Advarer mot uten­landske spesialist­utdanninger. — Kommer inn bakveien

— Dette går utover pasientsikkerheten. Det er det mange eksempler på. 

Spesialist i oral kirurgi og oral medisin ved Universitetet i Oslo (UiO), Shoresh Afnan, reagerer sterkt på at tannleger får godkjent sin spesialistutdanning i oral kirurgi fra andre EØS-land. 

Sammen med mangeårig professor og tidligere dekan ved Det odontologiske fakultet, Pål Barkvoll, har han engasjert seg i saken. 

Barkvoll sendte nylig brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) der han ber  myndighetene om å melde den norske utdanning ut av EØS-avtalen for å hindre at Norge må likebehandle spesialistutdanninger fra andre EØS-land.

— I mine 30 år ved universitetet har jeg sett hvor intensivt våre kandidater jobber gjennom fem år. Så kommer det noen fra utlandet inn bakveien og får samme tittel og ansvar uten å ha samme kompetanse, sier Barkvoll. 

— Byråkratisk glipp

Årsaken til at Afnan og Barkvoll reagerer, er at de mener den norske spesialistutdanningen i oral kirurgi og oral medisin er langt mer omfattende enn den treårige spesialistutdanningen i oral kirurgi som tilbys i mange andre EØS-land. 

Likevel gjør EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv at tannleger som har gjennomført den treårige utdannelsen i utlandet, kan få godkjent utdannelsen på lik linje med spesialister som har brukt fem år i Norge.

— Dette er to vidt forskjellige utdanninger, som har ingenting med hverandre å gjøre. Fra mitt ståsted er dette en byråkratisk glipp, sier Barkvoll.

Den norske femårige utdannelsen ble en del av EØS-avtalen i 1994 og ble meldt inn som oral kirurgi, ikke oral kirurgi og oral medisin, som utdanningen heter. 

De to UiO-ansatte får støtte fra Helsedirektoratet.

I et brev til departementet sendt 17. mars i år skriver direktoratet at den treårige spesialistutdanningen i andre EØS-land har lite fokus på oral medisin og generell medisin sammenlignet med den norske utdannelsen. Direktoratet mener det er «uheldig» at spesialister med den treårige utdannelsen blir likebehandlet fordi de vil mangle en vesentlig del av kompetansen som spesialister utdannet i Norge har.

«Tannleger med treårig spesialistutdanning vil sannsynligvis ikke ha tilstrekkelig medisinsk kompetanse for å behandle pasienter med medisinske problemstillinger», skriver Helsedirektoratet i sitt brev til HOD. 

Autorisasjonspine til Høyesterett

— Absurd at de prøver å diskreditere en utdanning de selv finansierer

48 utenlandske godkjenninger

Khrono har bedt Helsedirektoratet om en oversikt over antall spesialister som har fått godkjent sin utenlandske utdanning i perioden 2015—2025. 

Tallene viser at 48 personer har fått sin spesialistutdanning i oral kirurgi. Av disse har 19 sin utdanning fra Ungarn, 9 fra Sverige, 7 fra Tyskland, 5 fra Litauen, 3 fra Italia, 2 fra Danmark og Polen og 1 fra Romania.

I sitt brev til HOD skriver Helsedirektoratet at de anbefaler at Norge melder «spesialiteten ut av EØS-avtalen, slik at det ikke lenger er mulig å direkte konvertere en spesialistgodkjenning i oral kirurgi til spesialistgodkjenning i oral kirurgi og oral medisin».

Afnan og Barkvoll mener det haster for departementet å ta grep. 

— En ting er at det ikke blir rettferdig overfor kandidatene våre. En annen ting er at det blir ikke rettferdig overfor pasientene som kommer til en spesialist og tenker at de kommer til en som skal kunne alt, sier Afnan.

Grov glipp

De hevder det finnes flere eksempler på tilfeller der spesialister med utdanning fra andre EØS-land har gjort grove feil. 

— Se på dette såret, sier Barkvoll, og viser fram et bilde av tunge med et synlig sår på høyre side.

— Pasienten følte seg sliten og slapp. Med medisinsk forståelse ville man skjønt at et sår på tunga skal være rødt og hovent som enhver annen betennelse. Men dette såret er ikke betent. Det viste seg å være leukemi, der behandlingen ble åtte uker forsinket fordi man manglet kompetanse, sier professoren. 

I tillegg til å ha vært professor i en mannsalder, har Barkvoll vært president i Association for Dental Education in Europe i 2022—23. 

Vervet har gitt ham god oversikt over de ulike europeiske spesialistutdanningene, som han mener mangler vesentlige deler av den norske utdanningen. 

— Min kritikk, i all hovedsak, handler om at norske myndigheter aldri har vurdert disse utdanningene opp mot hverandre. Det har kun blitt håndtert byråkratisk. 

Ingen kommentar

Helse- og omsorgsdepartementet har foreløpig ikke konkludert i saken. 

Khrono har stilt flere spørsmål til departementet. Blant annet om departementet er enig i påstanden om at dagens praksis går utover pasientsikkerheten, og om departementet vil melde spesialitet ut av EØS-avtalen i tråd med anbefalingen til Helsedirektoratet. 

Departementet har via kommunikasjonsavdelingen sin svart at saken fortsatt er under behandling i departementet, og at det dermed ikke kan gi en kommentar. 

Departementet har heller ikke besvart oppfølgingsspørsmål om hvor langt unna departementet er en konklusjon i saken og hva som gjenstår av saksbehandling.

helsedirektoratet

Har fått oppdrag i å lage «fasttrack» for psykolog-kandidater fra utlandet

Ble godkjent

Afnan og Barkvoll mener saken deres har mange likhetstrekk med søksmålet som det danske legeparet Malene Laursen Schack og Asbjørn Sune Schack har anlagt mot norske myndigheter. 

De har, med Legeforeningen i ryggen, gått til sak for å få godkjent sin ettårige kliniske basisutdanning (KBU), som medisinstudenter i Danmark tar etter endt utdannelse. 

Selv om utdanningen bærer mange likhetstrekk med den norske spesialistutdanningens første del, populært kalt LIS1, har leger utdannet i Danmark som har gjennomført KBU, vært tvunget til å ta LIS1 i tillegg. 

De har argumentert med at EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv gjør at norske myndigheter må godkjenne jevngod kompetanse på tvers av landegrenser. 

— Da jeg leste saken, tenkte jeg, dette er vår sak, bare omvendt. I deres sak, som i vår, har noen tolket regelverket som de vil, uten å sette seg inn i dokumentene på en mer omfattende måte, sier Afnan.

Helse- og omsorgsdepartementet snudde forøvrig i KBU-saken, og kunngjorde nylig  at de vil innføre en praksisendring der KBU blir godkjent som en del av LIS1. 

Danmark

Legepar saksøker staten for å få godkjent dansk utdanning