Har fått oppdrag i å lage «fasttrack» for psykolog-kandidater fra utlandet

I sitt tildelingsbrev for 2025 får Helsedirektoratet beskjed om å utarbeide en egnethetstest som et alternativ til et ekstrakrav om praksis for kandidater innen flere helseutdanninger som har studert i utlandet.

Allerede i tildelingsbrevet for 2024 fikk direktoratet beskjed om at de skulle tilrettelegge for egnethetstest.

Et eksempel på berørte studenter og utdanninger er innen psykologi. Profesjonsstudiet i psykologi er i Norge en seksårig utdanning, der til sammen ett år er praksis. I mange andre land har man knapt praksis når man studerer psykologi. Disse kandidatene har så langt møtt krav om praksis før de får det som heter autorisasjon, altså at de får lov til å ta jobber som ferdige psykologer.

Det er Psykologitidsskriftet og Uniforum som først skrev om saken.

«Opprette tilbud om egnethetstest»

I brevet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet heter det: 

«Opprette tilbud om egnethetsprøver, slik at søkere med utdanning fra EU/EØS-land kan gjennomføre en egnethetsprøve som utligningstiltak ved søknad om autorisasjon, i tråd med krav i yrkeskvalifikasjonsdirektivet.»

Departementet legger til: «Forpliktelsen gjelder samtlige yrkesgrupper regulert i EØS-forskriften § 13, men yrkesgruppene som trekkes fram i direktoratets besvarelse på TB-2023-73, bør prioriteres.»

Reaksjoner

At direktoratet nå skal lage egnethetstest for psykologer, framfor krav om praksis, får instituttleder ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Bjørn Lau, til å reagere.

— I Norge er man autorisert fra første dag etter utdanningen, og da får man selvstendig behandlingsansvar. Slik er det ikke i veldig mange andre land. Hvis vi fjerner krav om praksis, blir det sånn at vi lar folk som er utdannet på et lavere nivå kalle seg klinisk psykolog med autorisasjon uten at de kan det i landet de kommer fra, sier Lau til Uniforum. 

Det har ikke lykkes Khrono å komme i kontakt med Lau.

Som eksempel trekker Lau fram overfor Uniforum at dersom en slik ordning innføres, vil det innebære at de som har tatt dansk psykologutdanning slipper unna med en test i Norge, mens det hadde krevd to år med praksis å få autorisasjon i Danmark. 

— Jeg er utdannet fra Danmark og var selv lisenspsykolog, så jeg snakker også litt på egne vegne og merker hvor utrolig viktig det er, sier han.

— Kan sette pasientene i fare

Uniforum skriver at de fire lederne ved psykologutdanningene ved UiO, Universitetet i Bergen, NTNU og UiT Norges arktiske universitet også har skrevet to brev til direktoratet i sakens anledning, der de reagerer på forslaget, og framfører samme kritikk som Lau kommer med.

Det trekkes fram at forslaget i ytterste konsekvens kan sette pasienters liv og helse i fare.

Det er bestemmelser i EØS-avtalens om er bakgrunnen for regjeringens krav.

I Norge er psykologer og flere andre grupper helsepersonell omfattet av en autorisasjonsordning på den ene siden, samtidig som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å tillate fri flyt av arbeidskraft mellom EU- og EØS-land.

Etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet er Norge forpliktet til å la de som søker om autorisasjon etter å ha tatt en av de aktuelle utdanningene velge mellom egnethetsprøve og praksis. 

Psykologitidsskriftet omtalte forslaget allerede i januar 2025.

Tror på mulighet for unntak 

Til Uniforum sier Lau at han mener et unntak fra EU-regelverket bør være mulig. EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv åpner nemlig for unntak på visse vilkår, og at praksisordningen ikke er til hinder for at de får jobb.

— Alle disse psykologene får jobb i Norge, og de får full lønn under praksis, poengterer han. 

Til Uniforum uttaler statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) i helsedepartementet at det er for tidlig å svare på spørsmål siden saken er til behandling i departementet. Han har imidlertid noen generelle kommentarer. 

— Helse- og omsorgsdepartementet har hatt møte med Psykologforeningen om behov for unntak fra muligheten til å kunne velge egnethetsprøve. Departementet har også mottatt foreningens synspunkter i et brev. For å søke ESA om et slikt unntak, må det foreligge tilstrekkelige grunner til å rettferdiggjøre unntaket, sier Mushtaq.

Ikke første gang med psykologbråk

I juni 2018 gikk tidligere psykologistudenter ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn til gruppesøksmål mot staten etter å ha fått avslag på søknader om lisens og autorisasjon i Norge.

Det skjedde etter at Helsedirektoratet i 2016 endret praksis og ga psykologer utdannet ved universitetet avslag på søknader om lisens. Før dette hadde en master i klinisk- og helsepsykologi fra ELTE gitt rett til å jobbe på lisens ett til to år i Norge, for deretter kunne søke og få innvilget autorisasjon.

Psykologistudenter

Sju år etter kalddusjen kan studentenes sak fortsatt ende i EFTA-domstolen

ELTE-studentene ble altså nektet å ta den nødvendige praksis i Norge for å bli autorisert som psykologer.

Våren 2018 ble det også kjent at Eftas overvåkingsorgan ESA innledet sak mot Norge, fordi de mente norske myndigheter hadde brutt EØS-reglene ved å nekte studentene fra Ungarn autorisasjon.

163 tidligere ELTE-studenter stod bak gruppesøksmålet. De tapte da saken var oppe i Oslo tingrett i 2019, men anket saken. De tapte også ankesaken i Borgarting lagmannsrett, men anket dommen til Høyesterett, som ikke tok saken.

(Khrono har ikke klart å bringe på det rene om ESA nå har lagt bort Elte-saken for godt eller ikke.)