Advarte mot misbruk i 2018. Flere saker mot revisorer de siste årene

Økokrim gjennomførte i forrige uke ransakinger på 15 steder. 16 personer er siktet og fire ble pågrepet. De fire er senere løslatt. Bakgrunnen er at Økokrim mistenker at flere næringsvirksomheter har misbrukt Skattefunn-ordningen. Til sammen gjelder mistanken skatteunndragelser på om lag 30 millioner kroner. 

Det var Dagens Næringsliv (DN) som omtalte saken først. 

Av en pressemelding fra Økokrim går det fra at Skattefunn-sakene inngår i Økokrims Skattekrimprosjekt der anmeldelser fra Skatteetaten som tidligere ble sendt til Oslo og Øst politidistrikter, nå behandles i Økokrim.

Prosjektet har i dag over 100 anmeldelser under behandling. Nesten halvparten av sakene er allerede påtaleavgjort. 

— Det er viktig å bekjempe økonomisk kriminalitet, men det blir ikke riktig av meg å kommentere en pågående etterforskning. Jeg kjenner også saken bare gjennom media, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, i en kort kommentar til Khrono.

Forskningsrådet

Økokrim har aksjonert flere steder. Mistenker misbruk av Skattefunn

To dømt til fengsel i 2023

Aksjonene i forrige uke er ikke første gang Økokrim har saker koblet til Skattefunn-ordningen.

15. februar 2023 kunne Økokrim fortelle at to personer i Agder tingrett var dømt for misbruk av Skattefunn-ordningen.

Mennene ble dømt for grovt skattesvik av 17,3 og 4,2 millioner kroner. Fengselsstraffen ble fastsatt til fire år og seks måneder for den ene, og to år og tre måneder for den andre.

I tillegg ble de dømt til å betale erstatning til staten på 12,4 og 4 millioner kroner. De domfelte ble dømt til solidarisk ansvar for om lag 3,5 millioner av dette.

Dommen er rettskraftig.

Advarte i 2018

I 2018 lagde konsulentselskapet Samfunnsøkonomisk analyse en rapport om Skaffefunn på oppdrag fra Finansdepartementet.

Et av kapitlene i rapporten er om mulighetene som finnes for at ordningen misbrukes. I rapporten heter det at de har analysert mulig misbruk og at analysen bekrefter at misbruk forekommer. Analysen ble basert på stikkprøvekontroller som ble gjort i samarbeid med Skatteetaten.

I om lag 10 prosent av de kontrollerte virksomhetene ble det avdekket avvik mellom timetall rapportert til myndighetene, og det som var oppgitt i Skattefun-søknaden. Rundt 13 prosent av bedriftene rapporterte ordinære driftskostnader som forsknings- og utviklingskostnader.

I rapporten presenterte Samfunnsøkonomisk analyse flere forslag til tiltak som kan begrense og forebygge misbruk, blant annet økt kontroll og strengere sanksjoner.

«Når det gjelder Skattefunn, består misbruk ofte i at bedrifter rapporterer ordinære driftskostnader som FoU-kostnader, eller at de blåser opp størrelsen på FoU-utgiftene. Begge deler fører til høyere prosjektkostnader, som igjen gir grunnlag for større skattefradrag», skriver de i rapporten.

Debatt ● Øyvind M. Berge, Anne Karin Hamre og Jon Askeland

Eit statsbudsjett som svekkar innovasjonskrafta på Vestlandet

Finanstilsynet med tiltak mot revisorer

I to ulike tilsynsrapporter i saker om Skattefunn har Finanstilsynet de siste årene vedtatt at den involverte revisor skal miste sin autorisasjon. Etter en klagerunde ble det ene vedtaket omgjort.

I saken der vedtaket ble omgjort mente Finanstilsynet at revisor hadde vært klar over at flere av vilkårene for skattefradrag ikke har vært oppfylt, men at vedkommende likevel signerte.

I et annet vedtak fra Finanstilsynet datert 15. april 2024 heter det at bakgrunnen for tilsynet var at de i desember 2023 mottok ekstern innrapportering knyttet til avgitte Skattefunn-attestasjoner for et foretak. 

«Det var avgitt to skattefunnattestasjoner for dette foretaket for henholdsvis regnskapsåret 2020 og regnskapsåret 2021. Basert på Finanstilsynets foreløpige funn og vurderinger i tilknytning til disse to attestasjonene, ble det i tillegg innhentet informasjon og dokumentasjon for alle skattefunnattestasjoner revisjonsforetaket hadde avgitt i perioden 2018 til 2022. Tilsynet avdekket grove pliktbrudd i tilknytning til skattefunnattestasjonene», skriver Finanstilsynet.

I foreløpig tilsynsrapport 14. mars 2024 varslet Finanstilsynet om vedtak om tilbakekalling av revisorens godkjenning som statsautorisert revisor, et vedtak som etter tilbakemelding fra revisor ble stadfestet.

Prosjektbanken: 53387 prosjekter

I Forskningsrådets prosjektbank finnes det 53387 prosjekter når man slår opp på Skattefunn-prosjekter. Ingen av prosjektene har oppgitt summer. Avgrenser man søket til 2025, får man 1487 prosjekter. Mange av dem går over flere år, og hadde oppstart tidligere enn 2025.

Støttet til forskning i næringslivet gjennom denne ordningen er beregnet å ligge mellom 3,5 til 4 milliarder årlig. Ordningen har i mange år høstet kritikk fra forskningsaktører. I særlig grad fra instituttsektoren.

I sine innspill til statsbudsjettet for 2024 skrev Forskningsinstituttenes fellesallianse (FFA) at det bør vurderes om de minst effektive delene av Skattefunn kan gi flere nye arbeidsplasser og større konkurransekraft ved å omfordeles til andre næringsretta virkemidler.

— I dag er det slik at skattefunn-ordningen også kommer litt støtte bedrifter til gode. Her ligger det anslagsvis 3—5 milliarder kroner som er en satsing som er lite målrettet. Det kan være grunn til å spørre seg om deler av disse pengene hadde fått større samfunnseffekt inn i andre forskningsprogrammer, eksempelvis denne nye KI-satsingen, sa daglig leder i FFA, Agnes Landstad, i oktober 2023.

Hun la til at Skattefunn tidligere var rettet kun mot små og mellomstore bedrifter med lite tynge knyttet til forskning, mens ordningen i dag er en sjenerøs ordning som også omfavner ganske store bedrifter.

statsbudsjettet 2026

Regjeringen avvikler regional ordning for forskning i bedrifter

— Fungerer godt

Områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet sier at Skattefunn er en viktig ordning for næringslivet, som gir økte private FoU-investeringer og gir innovasjoner i norsk næringsliv.

— Evalueringen av Skattefunn viser at ordningen fungerer godt og etter hensikten, som tilsvarende ordninger i andre land. Forskningsrådet vurderer og godkjenner søknadene om Skattefunn. Vi bruker skattelovens definisjon av FoU. Vi samarbeider med skatteetaten i oppfølging av prosjektene, også om å minske risikoen for feil og å avdekke misbruk. Dette innebærer blant annet å Skatteetaten om mistenkelige forhold vi ser ved søknads- og rapportbehandling.

— Hvor mange søknader avslås for «ikke FoU»? 

— 20-30 prosent av søknadene er avslått de siste årene, alle for «ikke FoU», sier Fahlvik. Hun sier også at de ikke har statistikk på hvor ofte prosjekter avgrenses.

«Ikke FoU» er altså i henhold gjeldende regelverk, prosjekter som ikke oppfyller § 16-40-2 første ledd i forskrift til skatteloven av 26. mars 1999.

— Hvorfor publiseres ikke sluttrapporter, og vil dere vurdere anonymiserte sammendrag? 

— I søknadsskjema for Skattefunn blir søker bedt om et populærvitenskapelig sammendrag av prosjektet. I sluttrapportene ber vi om en oppdatering av dette sammendraget. Dette var nytt i 2024. Sammendrag publiseres for alle Skattefunn-prosjekter i Prosjektbanken til Forskningsrådet. Den totale rapporten vil som oftest inneholde forretningshemmeligheter og vil ikke bli publisert, sier.