Akademisk frihet for yngre forskere

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kjersti Lohne Kjersti Lohne

Nestleder i Akademiet for yngre forskere

Denne uken lanseres Kierulf-utvalgets rapport om akademisk ytringsfrihet. Den vil beskrive en rekke utfordringer den akademiske ytringsfriheten står ovenfor, men også foreslå noen løsninger. Akademiet for yngre forskere (AYF) har nylig vedtatt politikk på akademisk frihet og ønsker å bidra til debatten.

les også

Forunderlig at samfunns­­forskere bagatelliserer ytrings­kultur

Akademisk frihet er grunnleggende for et kunnskapsbasert demokrati. Akademisk frihet er en rettighet, en verdi og en praksis som trenger vedvarende oppmerksomhet og vern for å holdes i hevd.

De viktigste tiltakene for å styrke akademisk frihet og ytringsfrihet i norsk akademia er opplæring i forskerutdanningen og institusjonelle tiltak som støtter opp under en kultur for akademisk frihet.

Midlertidighet og usikre stillingsforhold. Yngre forskere kan være særlig utsatt for press mot akademisk frihet. Midlertidighet og usikre stillingsforhold skaper en usikkerhet som både direkte og indirekte rammer unge forskeres akademiske frihet. Samfunnet går glipp av verdifull kunnskap og viktige stemmer hvis ikke yngre forskere opplever akademisk frihet.

Eksternfinansiering truer den akademiske friheten. Det er svært få midler som ikke krever en direkte relevans for forvaltningen, næringslivet eller andre interessegrupper.

At forskning i stadig større grad knyttes opp til spesifikke samfunnsinteresser og -aktører har prinsipielle implikasjoner for akademisk frihet og krever tydelig bevissthet og retningslinjer knyttet til disse.

Derfor etterlyser AYF mer midler til fri forskning for yngre forskere. Det er helt essensielt at vi har kritisk, uavhengig forskning både på universitetene og i instituttsektoren.

les også

Akademisk ytringsfrihet: Tre løsningsforslag

Press fra eksterne interesser. De siste årene har vi sett eksempler på at interessegrupper i samfunnet, særlig større private næringsaktører, har angrepet enkeltforskere og fagmiljøer på grunn av ufordelaktige funn.

Forskning på, i eller finansiert av autoritære regimer kan utfordre enkeltforskeres akademiske frihet og ytringsfrihet så vel som liv og helse. De færreste – hverken individuelle forskere eller forskningsgrupper – er forberedt på eller rustet for et slikt ytre press.

Institusjonene må ta sitt ansvar. Institusjonene har en sentral rolle i å verne om og bevisstgjøre om akademisk frihet og ytringsfrihet. Eksempler på institusjonelle tiltak kan være opplæring for yngre forskere, bedre rutiner og beredskap, rådgivning og støtte dersom enkeltforskere eller fagmiljøer blir utsatt for press og kampanjer.

Institusjonene må stå klare til å bære byrden når den akademiske friheten og ytringsfriheten kommer under press i praksis. Alle ansatte bør ha kunnskap om hva akademiske frihet og ytringsfrihet innebærer. Den vissheten vil, i seg selv, bidra til å unngå nedkjølingseffekter.

Kultur for akademisk frihet. Akademisk frihet må dyrkes nedenfra, gjennom kultur på arbeidsplassen og i fagfellesskapet. Yngre forskere har et ytringsansvar, og skal utstyres med selvtillit til å kunne utøve sin akademiske frihet – i møte med politikere, media og finansiører.

Akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet er ingen abstrakte størrelser, men praksiser som må holdes i hevd i vårt daglige virke. Vi ser derfor frem til Kierulf-rapportens lansering, og den diskusjonen som måtte følge.

Les også:

kronikk ● vidar strømme

Den akademiske frihetens nye former

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside