NTNU lyste ut 10 stillinger i filosofi og ansatte 10 menn
Rekruttering. Til tross for at 43 kvinner søkte på stillingene innenfor det allerede mannsdominerte fagmiljøet filosofi, så endte NTNU opp med å ansette 10 menn i de 10 ledige stillingene. — Dette er ikke et OK signal å sende til studentene. De fortjener bedre, sier medlem av tilsettingsutvalget.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I fjor lyste NTNU ut ti faste stillinger, to førsteamanuensis-stillinger og åtte universitetslektor-stillinger, i forbindelse med den store oppskaleringen og restrukturering av ex.phil etter fusjonen. Studieåret 2019/2020 innfører NTNU en ny fellesemneordning og utvider ex.phil, som skal undervises til mer enn 7000 studenter ved NTNUs campuser i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.
Søkerlistene til stillingene som Khrono har fått, viser at det samlet var 97 søkere til stillingene som universitetslektor. 31 av dem var kvinner.
Til stillingene som førsteamanuensis var det 38 søkere. 12 av dem var kvinner.
NTNU endte opp med å ansette menn i samtlige av de ti faste stillingene.
En kvinne ble innstilt
Ansettelsen av ti menn til ti faste vitenskapelige stillinger skjer innenfor et fag som både i Norge og internasjonalt er kjent for å fortsatt være svært mannsdominert.
«Filosofifaget har blitt kalt en mannsbastion, og er et av de få fagene hvor mannsdominansen har holdt seg ganske konstant» skrev Inga Bostad og Tove Pettersen i en artikkel i Norsk filosofisk tidsskrift i 2015.
De ti ansettelsene ble nylig avklart. Protokollene fra tilsettingsutvalget på Det humanistiske fakultet på NTNU viser at innstillingene gikk gjennom uten noen formelle tilførsler.
Fagmiljøet var ved inngangen av prosessen bevisste på at de ønsket kvinner.
I ni av de ti stillingene ble det innstilt mannlige kandidater på førsteplass. Khrono får opplyst at den ene kvinnelige kandidaten som var innstilt, valgte å takke nei til jobbtilbudet, og at det endelige resultatet dermed ble at alle de ti nye stillingene gikk til menn.
— Etter vår oppfatning strakk vi oss langt for å få kvinnen til å takke ja til tilbudet, men vi lyktes ikke med dette, sier dekan på Det humanistiske fakultet på NTNU, Anne Kristine Børresen, til Khrono.
Hammerstad: — Burde sendt tilbake utlysningen
I stillingsutlysningene sto det at NTNU «i størst mulig grad ønsker å gjenspeile mangfoldet i samfunnet når det gjelder kjønn, alder, funksjonsevne og etnisk bakgrunn mv. Vi oppfordrer derfor kvalifiserte kandidater med ulik bakgrunn og livserfaring til å søke på stillingen.»
Til tross for denne formuleringen mener medlem av tilsettingsutvalget på HF og professor ved Institutt for språk og litteratur, Gøril Thomassen Hammerstad, at tilsettingsutvalget burde sendt tilbake utlysningsteksten:
— Jeg ser i ettertid at vi antakeligvis, fordi filosofimiljøet er så mannsdominert, burde sendt tilbake utlysningen og bedt dem om å ta en populasjonsanalyse med tanke på utlysningsteksten. Man må ta høyde for heterogenitet og mangfold i søkergrunnlaget, sier hun til Khrono.
Tre kvinner ble innkalt til intervju
Ifølge dekan Anne Kristine Børresen skjedde utvelgelsesprosessen til universitetslektor-stillingene på følgende måte:
Av alle søkerne var det 16 personer som ikke ble funnet formelt kvalifiserte. De hadde enten ikke mastergrad i filosofi eller så mestret de ikke ett av de skandinaviske språkene. 7 av disse 16 søkerne var kvinner.
I tillegg ble det tatt ut 39 søkere i den innledende «silerunden», som ikke hadde undervisningserfaring i ex.phil. Av disse var 13 kvinner.
— Det var altså 55 søkere som ble tatt ut av bunken fordi de ikke var formelt eller faglig kvalifiserte. 20 av disse var kvinner. Da sto vi igjen med 11 kvinnelige søkere, sier Børresen.
Børresen forteller at 41 søkere så ble vurdert av en sakkyndig komité. Deretter ble 22 søkere innkalt til intervju. Kun tre av disse var kvinner.
— Det har skjedd en faglig vurdering hele veien. Fagmiljøet var ved inngangen av prosessen bevisste på at de ønsket kvinner. I begynnelsen av prosessen ble det satt i gang en letekomité på instituttet, fordi vi vet at det kan gjøre at flere kvinner søker. Instituttleder kontaktet blant annet selv personer og ba dem om å søke. Det var antakelig en grunn til at det ble omlag en tredjedel kvinnelige søkere. Det var likevel ikke nok, sier hun.
Få kvinner også på reservelisten
Det var ikke alle som valgte å takke ja da stillingene ble tilbudt dem.
Dersom en eller flere av de som fikk tilbud om jobb som universitetslektor takket nei hadde fakultetet satt opp en prioritert liste med 12 navn som skulle få jobbtilbud. På denne listen er to kvinner oppført på henholdsvis 9. og 11. plass.
Dersom en eller flere takket nei til stillingen som førsteamanuensis hadde fakultetet satt opp en prioritert liste med fem navn stillingen så skulle tilbys til. På denne listen er det én kvinne, på 3. plass.
Vurderte å stoppe prosessen
Dekan ved Det humanistiske fakultet på NTNU, Anne Kristine Børresen, sier at de ikke fornøyde med det som har skjedd. Hun sier at både NTNU og fakultetet over mange år har jobbet systematisk for å bedre kjønnsbalansen i mange fag og at de ved Det humanistiske fakultet (HF) har lyktes med å bedre kjønnsbalansen i førstestillinger fra 38 prosent til 45 prosent siden 2014.
— Filosofi er et fagmiljø som fremdeles har en overvekt av mannlige ansatte. Slik er det over hele landet. Cirka en tredjedel av de fast ansatte på filosofi hos oss er kvinner, så det er ennå ikke god kjønnsbalanse her, og både fakultetet og instituttet ønsker å gjøre noe med dette, sier hun.
Børresen understreker at hun er trygg på at de ti mennene som har blitt ansatt er svært godt kvalifiserte.
— Var kjønn en diskusjon i det hele tatt i tilsettingsutvalget?
— Ja, absolutt. Det ble den faglige kompetansen som veide tyngst, men tilsettingsutvalget hadde en grundig diskusjon da vi fikk saken. Vi var ikke fornøyde, og vurderte faktisk å stoppe prosessen, sier hun.
«Formelt sett ryddig prosess»
Børresen sier det er flere grunner til at de likevel ikke stoppet prosessen.
— For det første hadde det blitt gjennomført en formelt sett ryddig prosess. Tilsettingsutvalget fant derfor ingen grunn til å imøtegå de faglige vurderingene som hadde blitt tatt, og som det var enstemmighet rundt. Kvalifikasjonspremisset står sterkt, sier hun, og fortsetter:
— En annen grunn er at vi starter med «nye ex.phil» fra høsten av. Det er derfor vi ansetter så mange nå. Hvis vi hadde stoppet prosessen i slutten av april, hadde vi satt instituttet i en svært krevende situasjon, sier hun.
- Les også: NTNU-rektor Bovim på damejakt
Utelukker ikke sterkere virkemidler i framtiden
Børresen mener likevel ikke dette er en situasjon fakultetet lever godt med. Hun har bedt om et møte med ledergruppen på Institutt for filosofi og religionsvitenskap for å få på plass en analyse av hele prosessen.
— Vi må lære. Jeg ønsker ikke at vi skal havne i en lignende situasjon igjen. Jeg ser ikke bort fra at vi vil engasjere noen eksterne i arbeidet med evalueringen, sier hun.
Hun vil også involvere ledergruppen på fakultetet, ansettelsesutvalget og tillitsvalgte i oppfølgingen av denne analysen. Børresen har også tenkt å melde inn en sak til NTNUs likestillings- og mangfoldsutvalg og be om råd.
— Jeg ser heller ikke bort fra at vi i videre tilsetting på filosofi og religionsvitenskap må vurdere å bruke andre virkemidler - som kallelse, når vi tilsetter, sier hun.
— Praktiserer dere moderat kvotering?
— Vi praktiserte moderat kvotering ved en annen tilsetting i fjor høst. Moderat kvotering betinger imidlertid at det underrepresenterte kjønn havner lenger opp på kvalifiseringslisten enn det som var tilfelle i denne prosessen. Hvis vil skulle kvotert nå hadde det vært snakk om radikal kvotering, sier hun.
Å ansette ti menn er ikke et ok signal å sende til studentene. De fortjener bedre.
— Har dere generelle tiltak på filosofi for å rekruttere kvinner?
— Filosofi er fremdeles dominert av menn over hele landet. Det vi kan ta hånd om selv er å sørge for at vi gjør det attraktivt, også for kvinner, å ta filosofi og gjøre seg ferdige med en grad. Filosofimiljøet har vært opptatt av bedre rekrutteringen av kvinner, særlig blant studenter. Allerede i 2014 ble det satt i gang en jentegruppe på filosofi som ble godt mottatt blant de kvinnelige studentene, sier hun.
— Studentene fortjener bedre
— Da jeg så innstillingen ble jeg overrasket over at det ikke hadde kommet inn flere kvinnelige søkere, og jeg ble svært bekymret da jeg så selve innstillingen, sier Gøril Thomassen Hammerstad, som er medlem av tilsettingsutvalget på HF på NTNU.
— Hvilke konsekvenser tror du det får for studentene ved NTNU at de kun får menn som underviser dem?
— Det er ikke bra. Rett og slett, sier hun.
— Men de som er ansatt er uten tvil meget, meget dyktige fagpersoner. Studentene vil få veldig gode forelesere. Det har vært høy konkurranse, legger hun til.
Hammerstad mener det problematiske handler om at filosofifaget er en mannsbastion.
— Å ansette ti menn er ikke et ok signal å sende til studentene. De fortjener bedre, avslutter hun.
Press på utvalget
I likhet med Børresen understreker Hammerstad at det ikke var noe å utsette ved den formelle prosessen. Hun legger ikke skjul på at utvalget hadde et stort press på seg.
— Vi hadde hatt en letekomité, og de formelle aspektene var ivaretatt, sier hun.
— Etterspillet av dette resultatet er at vi i større grad må være påpasselige med de miljøene med lav andel av det ene kjønnet, sier hun.
Hammerstad mener de også må stille seg spørsmålet om ex.phil er for snevert definert.
— Kjønning av fag går mye dypere enn hva slike søkekomiteer kan befatte seg med. Vi må rett og slett gå dypere inn i materien og se på om det er noe med den faglig innretningen av utlysningsteksten, men også den faglige innretningen av fagområdet ex.phil, som vi burde diskutere. Dette er en debatt som ikke bare må tas innenfor ett fag, men på tvers av fag, sier hun.
(Saken er oppdatert mandag 13. mai 2019 klokken 11.15.)
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland Ny forskningssjef i Sintef Digital
Nina Kristine Reitan er ansatt som ny forskningssjef i avdelingen Software Engineering, Safety and Security i Sintef Digital.
— Jeg blir inspirert av å utvikle løsninger som skaper verdi for samfunn, virksomheter og brukere. Jeg gleder meg til å gjøre dette sammen med de sterke fagmiljøene i SINTEF, sier Reitan i en pressemelding.
Hun kommer fra jobben som administrerende direktør for Rise Fire Research i Trondheim, som er deleid av Sintef. Reitan har en doktorgrad i fysikk og medisinsk teknologi ved NTNU. Hun har jobbet i Sintef siden 2012, og ble administrerende direktør i Rise Fire Research i 2019.
Trond Runar Hagen, konserndirektør i Sintef Digital, er svært fornøyd med ansettelsen.
— Hun har erfaring som toppleder, og vet hva det vil si å lede forskere og sette retning. Jeg opplever henne som en leder som tar tak, sier Hagen.
Høgskulen på Vestlandet gir 36 millioner til forskning
Høgskulen på Vestlandet (HVL) fordeler til sammen 36 millioner kroner til fire ulike forskningsmiljøer og to tverrfaglige forskningssamarbeid.
— Dette er sterke miljøer som gjør forskning av stor samfunnsrelevans. Målet er å stimulere til videreutvikling av disse forskningsmiljøene. Dette skal styrke forskningsaktiviteten mot det kommende Universitetet på Vestlandet, sier Christine Øye, som er prorektor for forskning på HVL, i en melding på høgskolens nettside.
Hun sier det samtidig er forventet at miljøene også skal søke eksterne midler for å styrke forskningen enda mer.
Det kom inn søknader fra 16 forskningsmiljøer og ni tverrfaglige forskningssamarbeid totalt. Egentlig skulle bare et prosjekt fra hver av disse gruppene få støtte, men etter behandling i styret ble det besluttet å satse mer.
— For de fremragende forskingsmiljøene var den forskingsmessige styrken, prosjektene og planene framover særlig vektlagt. De tverrfaglige forskningsprosjektene som vant fram, argumenterte godt for betydningen av det radikalt tverrfaglige for å løse viktige samfunnsutfordringer, sier Øye.
Mange gode forskningsprosjekt søkte støtte, forteller Christine Øye, prorektor for forskning ved HVL. Ingvild Constance Festervoll Melien Ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi
Finn Gunnar Nielsen er valgt til ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).
Nielsen er professor emeritus, og ble valgt inn på årsmøtet til NTVA i slutten av mars. Han har bakgrunn fra både akademia og industri, blant annet som direktør ved forskningssenteret for olje og energi i Norsk Hydro og som sjefforsker i Equinor. I 2018 vant han NTVA sin ærespris for arbeid med utviklingen av verdens første fullskala, flytende vindturbin.
– Skal vi løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor, er vi avhengige av et enda tettere samarbeid med industrien. NTVA skal være en pådriver for dette, samtidig som vi må jobbe aktivt for å sikre rekrutteringen til de teknologiske fagene, sier Nielsen i en pressemelding.
Han ønsker at akademiet skal prioritere å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv.
– Teknologi kjenner ingen landegrenser. Derfor vil det også være viktig å styrke samarbeidet med de øvrige nordiske akademiene, slik at vi sammen kan stå sterkere i den internasjonale kunnskapskonkurransen, sier Nielsen.
Finn Gunnar Nielsen er ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Han ønsker prioritering av å styrke samarbeid mellom næringsliv og forskning i akademiet. Marit Hommedal Fritt ord fornyer masterstipend
Stiftelsen Fritt Ord viderfører utlysning av stipender til masterprosjekter, som ble startet i 2024.
Stipendene er på 40.000 kroner og er ment for prosjekter som som tar for seg ytringsfrihet i juridisk betydning og/eller ytringskultur i bredere, kulturell forstand. Teknologiens rolle for ytringsfrihet og ytringskultur, minoriteter og andre gruppers forhold til ytringsfrihet står sentralt, ifølge Fritt Ord.
Støtten kan gå til generell støtte i studentfasen eller til spesifikke utgifter. Prosjekter der det trengs støtte til relevante reiser, research og datainnsamling vil bli prioritert.
Søknadsfristen er 5. juni.
20 studentbedrifter får én million hver
20 studentbedrifter ved ni institusjoner får én million kroner hver fra STUD-ENT-ordningen, som årlig deler ut tilskudd til et knippe studentbedrifter.
Hele listen med studentprosjekter finnes på nettsidene til Innovasjon Norge.
Det kom inn 86 søknader. 80 prosent av selskapet må være eid av studenter og nyutdannede. Shifter omtalte saken først.
– De er virkelig imponerende, de gründerne som får tilslag i denne runden. De og utdanningsinstitusjonene de kommer fra er viktige i omstillingen av norsk økonomi og for å utvikle nye, innovative og lønnsomme bedrifter, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli i en pressemelding.
Flere av studentbedriftene har ideer som kretser rundt kunstig intelligens, blant annet en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen og en KI-plattform for juridisk analyse. Et annet prosjekt vil skape et KI-drevet verktøy for akademisk skriving som sikrer riktig bruk av KI og kilder.
NTNU har klart flest tildelinger, hele åtte prosjekter har fått støtte. Tett bak er OsloMet, med fire tildelinger, og UiO med tre. Det er tildelt stipend til én studentbedrift hver ved Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, NMBU og Høgskulen på Vestlandet.
— Det er ordentlig tøft å starte bedrift. STUD-ENT-ordningen skal hjelpe studenter og nyutdannede som har innovative ideer med stort vekstpotensial. Jeg har tro på at dette kan føre til flere nyskapende bedrifter i Norge, og det trenger vi, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Innovasjon Norge, som står bak ordningen, forteller om knallhard konkurranse. Tidligere har de delt ut penger til 32 mottakere, men det er redusert til 20 på grunn av trange budsjetter.
Bedrock Group består av studenter fra NTNU og skal lage en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen. Bedrock Group
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!