NTNU lyste ut 10 stillinger i filosofi og ansatte 10 menn
Rekruttering. Til tross for at 43 kvinner søkte på stillingene innenfor det allerede mannsdominerte fagmiljøet filosofi, så endte NTNU opp med å ansette 10 menn i de 10 ledige stillingene. — Dette er ikke et OK signal å sende til studentene. De fortjener bedre, sier medlem av tilsettingsutvalget.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I fjor lyste NTNU ut ti faste stillinger, to førsteamanuensis-stillinger og åtte universitetslektor-stillinger, i forbindelse med den store oppskaleringen og restrukturering av ex.phil etter fusjonen. Studieåret 2019/2020 innfører NTNU en ny fellesemneordning og utvider ex.phil, som skal undervises til mer enn 7000 studenter ved NTNUs campuser i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.
Søkerlistene til stillingene som Khrono har fått, viser at det samlet var 97 søkere til stillingene som universitetslektor. 31 av dem var kvinner.
Til stillingene som førsteamanuensis var det 38 søkere. 12 av dem var kvinner.
NTNU endte opp med å ansette menn i samtlige av de ti faste stillingene.
En kvinne ble innstilt
Ansettelsen av ti menn til ti faste vitenskapelige stillinger skjer innenfor et fag som både i Norge og internasjonalt er kjent for å fortsatt være svært mannsdominert.
«Filosofifaget har blitt kalt en mannsbastion, og er et av de få fagene hvor mannsdominansen har holdt seg ganske konstant» skrev Inga Bostad og Tove Pettersen i en artikkel i Norsk filosofisk tidsskrift i 2015.
De ti ansettelsene ble nylig avklart. Protokollene fra tilsettingsutvalget på Det humanistiske fakultet på NTNU viser at innstillingene gikk gjennom uten noen formelle tilførsler.
Fagmiljøet var ved inngangen av prosessen bevisste på at de ønsket kvinner.
I ni av de ti stillingene ble det innstilt mannlige kandidater på førsteplass. Khrono får opplyst at den ene kvinnelige kandidaten som var innstilt, valgte å takke nei til jobbtilbudet, og at det endelige resultatet dermed ble at alle de ti nye stillingene gikk til menn.
— Etter vår oppfatning strakk vi oss langt for å få kvinnen til å takke ja til tilbudet, men vi lyktes ikke med dette, sier dekan på Det humanistiske fakultet på NTNU, Anne Kristine Børresen, til Khrono.
Hammerstad: — Burde sendt tilbake utlysningen
I stillingsutlysningene sto det at NTNU «i størst mulig grad ønsker å gjenspeile mangfoldet i samfunnet når det gjelder kjønn, alder, funksjonsevne og etnisk bakgrunn mv. Vi oppfordrer derfor kvalifiserte kandidater med ulik bakgrunn og livserfaring til å søke på stillingen.»
Til tross for denne formuleringen mener medlem av tilsettingsutvalget på HF og professor ved Institutt for språk og litteratur, Gøril Thomassen Hammerstad, at tilsettingsutvalget burde sendt tilbake utlysningsteksten:
— Jeg ser i ettertid at vi antakeligvis, fordi filosofimiljøet er så mannsdominert, burde sendt tilbake utlysningen og bedt dem om å ta en populasjonsanalyse med tanke på utlysningsteksten. Man må ta høyde for heterogenitet og mangfold i søkergrunnlaget, sier hun til Khrono.
Tre kvinner ble innkalt til intervju
Ifølge dekan Anne Kristine Børresen skjedde utvelgelsesprosessen til universitetslektor-stillingene på følgende måte:
Av alle søkerne var det 16 personer som ikke ble funnet formelt kvalifiserte. De hadde enten ikke mastergrad i filosofi eller så mestret de ikke ett av de skandinaviske språkene. 7 av disse 16 søkerne var kvinner.
I tillegg ble det tatt ut 39 søkere i den innledende «silerunden», som ikke hadde undervisningserfaring i ex.phil. Av disse var 13 kvinner.
— Det var altså 55 søkere som ble tatt ut av bunken fordi de ikke var formelt eller faglig kvalifiserte. 20 av disse var kvinner. Da sto vi igjen med 11 kvinnelige søkere, sier Børresen.
Børresen forteller at 41 søkere så ble vurdert av en sakkyndig komité. Deretter ble 22 søkere innkalt til intervju. Kun tre av disse var kvinner.
— Det har skjedd en faglig vurdering hele veien. Fagmiljøet var ved inngangen av prosessen bevisste på at de ønsket kvinner. I begynnelsen av prosessen ble det satt i gang en letekomité på instituttet, fordi vi vet at det kan gjøre at flere kvinner søker. Instituttleder kontaktet blant annet selv personer og ba dem om å søke. Det var antakelig en grunn til at det ble omlag en tredjedel kvinnelige søkere. Det var likevel ikke nok, sier hun.
Få kvinner også på reservelisten
Det var ikke alle som valgte å takke ja da stillingene ble tilbudt dem.
Dersom en eller flere av de som fikk tilbud om jobb som universitetslektor takket nei hadde fakultetet satt opp en prioritert liste med 12 navn som skulle få jobbtilbud. På denne listen er to kvinner oppført på henholdsvis 9. og 11. plass.
Dersom en eller flere takket nei til stillingen som førsteamanuensis hadde fakultetet satt opp en prioritert liste med fem navn stillingen så skulle tilbys til. På denne listen er det én kvinne, på 3. plass.
Vurderte å stoppe prosessen
Dekan ved Det humanistiske fakultet på NTNU, Anne Kristine Børresen, sier at de ikke fornøyde med det som har skjedd. Hun sier at både NTNU og fakultetet over mange år har jobbet systematisk for å bedre kjønnsbalansen i mange fag og at de ved Det humanistiske fakultet (HF) har lyktes med å bedre kjønnsbalansen i førstestillinger fra 38 prosent til 45 prosent siden 2014.
— Filosofi er et fagmiljø som fremdeles har en overvekt av mannlige ansatte. Slik er det over hele landet. Cirka en tredjedel av de fast ansatte på filosofi hos oss er kvinner, så det er ennå ikke god kjønnsbalanse her, og både fakultetet og instituttet ønsker å gjøre noe med dette, sier hun.
Børresen understreker at hun er trygg på at de ti mennene som har blitt ansatt er svært godt kvalifiserte.
— Var kjønn en diskusjon i det hele tatt i tilsettingsutvalget?
— Ja, absolutt. Det ble den faglige kompetansen som veide tyngst, men tilsettingsutvalget hadde en grundig diskusjon da vi fikk saken. Vi var ikke fornøyde, og vurderte faktisk å stoppe prosessen, sier hun.
«Formelt sett ryddig prosess»
Børresen sier det er flere grunner til at de likevel ikke stoppet prosessen.
— For det første hadde det blitt gjennomført en formelt sett ryddig prosess. Tilsettingsutvalget fant derfor ingen grunn til å imøtegå de faglige vurderingene som hadde blitt tatt, og som det var enstemmighet rundt. Kvalifikasjonspremisset står sterkt, sier hun, og fortsetter:
— En annen grunn er at vi starter med «nye ex.phil» fra høsten av. Det er derfor vi ansetter så mange nå. Hvis vi hadde stoppet prosessen i slutten av april, hadde vi satt instituttet i en svært krevende situasjon, sier hun.
- Les også: NTNU-rektor Bovim på damejakt
Utelukker ikke sterkere virkemidler i framtiden
Børresen mener likevel ikke dette er en situasjon fakultetet lever godt med. Hun har bedt om et møte med ledergruppen på Institutt for filosofi og religionsvitenskap for å få på plass en analyse av hele prosessen.
— Vi må lære. Jeg ønsker ikke at vi skal havne i en lignende situasjon igjen. Jeg ser ikke bort fra at vi vil engasjere noen eksterne i arbeidet med evalueringen, sier hun.
Hun vil også involvere ledergruppen på fakultetet, ansettelsesutvalget og tillitsvalgte i oppfølgingen av denne analysen. Børresen har også tenkt å melde inn en sak til NTNUs likestillings- og mangfoldsutvalg og be om råd.
— Jeg ser heller ikke bort fra at vi i videre tilsetting på filosofi og religionsvitenskap må vurdere å bruke andre virkemidler - som kallelse, når vi tilsetter, sier hun.
— Praktiserer dere moderat kvotering?
— Vi praktiserte moderat kvotering ved en annen tilsetting i fjor høst. Moderat kvotering betinger imidlertid at det underrepresenterte kjønn havner lenger opp på kvalifiseringslisten enn det som var tilfelle i denne prosessen. Hvis vil skulle kvotert nå hadde det vært snakk om radikal kvotering, sier hun.
Å ansette ti menn er ikke et ok signal å sende til studentene. De fortjener bedre.
— Har dere generelle tiltak på filosofi for å rekruttere kvinner?
— Filosofi er fremdeles dominert av menn over hele landet. Det vi kan ta hånd om selv er å sørge for at vi gjør det attraktivt, også for kvinner, å ta filosofi og gjøre seg ferdige med en grad. Filosofimiljøet har vært opptatt av bedre rekrutteringen av kvinner, særlig blant studenter. Allerede i 2014 ble det satt i gang en jentegruppe på filosofi som ble godt mottatt blant de kvinnelige studentene, sier hun.
— Studentene fortjener bedre
— Da jeg så innstillingen ble jeg overrasket over at det ikke hadde kommet inn flere kvinnelige søkere, og jeg ble svært bekymret da jeg så selve innstillingen, sier Gøril Thomassen Hammerstad, som er medlem av tilsettingsutvalget på HF på NTNU.
— Hvilke konsekvenser tror du det får for studentene ved NTNU at de kun får menn som underviser dem?
— Det er ikke bra. Rett og slett, sier hun.
— Men de som er ansatt er uten tvil meget, meget dyktige fagpersoner. Studentene vil få veldig gode forelesere. Det har vært høy konkurranse, legger hun til.
Hammerstad mener det problematiske handler om at filosofifaget er en mannsbastion.
— Å ansette ti menn er ikke et ok signal å sende til studentene. De fortjener bedre, avslutter hun.
Press på utvalget
I likhet med Børresen understreker Hammerstad at det ikke var noe å utsette ved den formelle prosessen. Hun legger ikke skjul på at utvalget hadde et stort press på seg.
— Vi hadde hatt en letekomité, og de formelle aspektene var ivaretatt, sier hun.
— Etterspillet av dette resultatet er at vi i større grad må være påpasselige med de miljøene med lav andel av det ene kjønnet, sier hun.
Hammerstad mener de også må stille seg spørsmålet om ex.phil er for snevert definert.
— Kjønning av fag går mye dypere enn hva slike søkekomiteer kan befatte seg med. Vi må rett og slett gå dypere inn i materien og se på om det er noe med den faglig innretningen av utlysningsteksten, men også den faglige innretningen av fagområdet ex.phil, som vi burde diskutere. Dette er en debatt som ikke bare må tas innenfor ett fag, men på tvers av fag, sier hun.
(Saken er oppdatert mandag 13. mai 2019 klokken 11.15.)
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Kvalitetssjekk ved seks vitenskapelige høgskoler
Nokut (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har startet en gjennomgang av kvalitetsarbeidet ved seks vitenskapelige høgskoler.
De seks er: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).MF vitenskapelig høyskole (MF), Norges Handelshøyskole (NHH), Norges idrettshøgskole (NIH) og Norges musikkhøgskole (NMH).
— Denne gruppen med institusjoner rommer om lag 10 000 studenter fordelt på en rekke studietilbud på bachelor-, master og doktorgradsnivå, og i oppfølgingen vurderer vi institusjonenes arbeid med å sikre og videreutvikle kvaliteten i alle studietilbudene de tilbyr, sier avdelingsdirektør for høyere utdanning Hege Brodahl.
Dette er fjerde runde i en periodisk gjennomgang av kvalitetsarbeidet ved alle universiteter og høgskoler.
De seks vil få institusjonsbesøk høsten 2026, med tilsynsvedtak og vedtak i Nokuts styre våren 2027, skriver Nokut på sine nettsider.
Representanter fra de seks vitenskapelige høgskolene var på oppstartmøte for oppfølgingen av kvalitetsarbeidet 14. januar. Nominert til pris for kampanjen Rødt flagg
Universitetet i Agders kampanje Rødt flagg, som er en holdningskampanje med formål å forebygge seksuell trakassering, er en av finalistene til Den store kommunikasjonsprisen.
Prisen deles ut av Kommunikasjonsforeningen, Kom24 og Retriever under et arrangement 5. februar.
— Det er alltid gøy å bli anerkjent av sine fagfeller, og spesielt når det er for et viktig prosjekt med mening. Anerkjennelsen ved å bli nominert er viktigere enn hvilken plass vi ender på til slutt, sier kommunikasjonsdirektør Øyvind Dagsvik Eskedal ved UiA på uia.no.
I august 2025 gikk UiA helt til topps med den samme kampanjen og vant pris «for eksellent og originalt kommunikasjonsarbeid som gjør en forskjell» under EUPRIOs konferanse i Lisboa.
Rødt flagg-kampanjen ble initiert av UiAs studenter i 2024, og utviklet i samarbeid med Senter for likestilling ved UiA og kommunikasjonsavdelingen.
— Det unike i kampanjen er hvordan den bruker målgruppens eget språk og henvender seg til potensielle overgripere som kanskje ikke er bevisste nok på egne handlinger, sier Eskedal.
UiA (i rødt) ved kommunikasjonsdirektør Øivind Dagsvik Eskedal (t.v.), kommunikasjonsrådgiver Damares Stenbakk og grafisk designer Saara M. Ojanen. under prisutdelingen under EUPRIOs konferanse i Lisboa.. UiA/FORTHEM Alliance 37.000 har søkt om sletting av studiegjeld
For to uker siden åpnet regjeringen for søknader til studiegjeldssletting og har fått massiv respons.
- Jeg er veldig glad for den store interessen, og har tro på at gjeldsslette vil bidra til bedre tilgang på helt nødvendig kompetanse i hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen ble i statsbudsjettet for 2026 enige om gjeldsslette i 189 kommuner. Yrkesaktive låntakere som bor i kommunene, kan få slettet 25.000 kroner fra studielånet. I Nord-Troms og Finnmark er beløpet dobbelt.
Nær 10.000 har søkt om gjeldsslette i Vestland fylke, og det er også tre kommuner der som er på topp i antall søkere. Det er Sunnfjord, 1702 søkere, Sogndal, 1057 søkere, og Kinn, med 1028 søkere.
Da statsbudsjettet først kom, droppet Arbeiderpartiet gjeldssletteordningen i 101 kommuner. Det fikk såpass sterke reaksjoner at regjeringen til slutt måtte snu og innføre gjeldsordningen i alle kommunene de hadde lovet.
Sigrun Aasland er glad for den store interessen på gjeldssletteordningen. Her på Kontaktkonferansen 2026. Ketil Blom Haugstulen NTNUs styreleder kreftsyk
NTNU-styreleder Remi Eriksen har blitt diagnostisert med kreft, og trer derfor midlertidig til side både fra styreledervervet og fra jobben som konsernsjef i Det Norske Veritas (DNV).
Det skriver Universitetsavisa tirsdag.
I en pressemelding fra DNV opplyses det at Eriksen ble diagnostisert i forrige uke, og at han er optimistisk og håper å komme seg helt.Universitetsavisa viser til en melding på NTNUs intranett der universitetet skriver at det foreløpig ikke er avklart hvem som tar over rollen som styreleder mens Eriksen er til kreftbehandling.
NTNUs styreleder Remi Eriksen, her avbildet sammen med rektor Tor Grande under et tidligere styremøte, trer til side som styreleder mens han får kreftbehandling. Espen Halvorsen Bjørgan Går ut av politikken og tilbake til akademia
Byrådsleder i Bergen, Christine Meyer (H), tar ikke gjenvalg.
Hun vil tilbake til sin stilling som professor ved Norges handelshøyskole (NHH) etter kommunevalget i 2027. Til Bergens Tidende (BT) sier Meyer at hun alltid har sett for seg å bruke de siste årene av arbeidslivet på NHH. Meyer er straks 62 år gammel og har vært byrådsleder siden 2023.
Meyer har permisjon fra stillingen som professor i strategi og ledelse ved NHH. Hun ble professor i 2007, og fullførte doktorgraden i 1996.
Den siste tiden er det fremmet flere mistillitsforslag mot byrådet i bystyret, blant annet rettet mot Meyer.
– Jeg kan med hånden på hjertet si at disse sakene ikke har hatt noen innvirkning på min beslutning, sier Meyer til BT.
Christine Meyer (til venstre) sammen med ordfører Marit Warncke, som heller ikke tar gjenvalg. Høyre Norge gir 16 millioner til forskning med Ukraina
Totalt gir regjeringen 67 millioner kroner til forskningssamarbeid med ukrainske forskere, og har nå gitt de første elleve forskningsprosjektene til sammen 16 millioner kroner.
— Når krigen tar slutt, vil forskning være avgjørende for å bygge opp landet. Norge er en nær støttespiller til Ukraina, også innen forskningen, og nå knytter vi norske og ukrainske forskningsmiljøer enda tettere sammen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Hun mener internasjonalt samarbeid er avgjørende for ukrainske forskere og forskningsmiljøer.
Norges forskningsråd har samarbeidet tett med det ukrainske forskningsrådet om utlysningen, som var åpen for alle temaer. Det kom inn mange gode søknader, skriver regjeringen i pressemeldingen sin.
— Gjennom satsingen bidrar vi til å opprettholde og videreutvikle ukrainsk forskning, og legge grunnlaget for internasjonalt samarbeid som vil være avgjørende for Ukrainas fremtid. Det er svært viktig for oss å samarbeide med Ukraina og bidra til å styrke forskningen i en uhyre vanskelig tid, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Blant prosjektene er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Lviv Polytechnic National University, som skal samarbeide om å utvikle bærekraftige natriumbatterier ved hjelp av avansert nanoteknolog.
Universitetet i Bergen og ukrainske forskere skal samarbeide om å styrke sikkerheten i kunstig intelligens og kryptografi.
Sigrun Aasland sier forskning vil være avgjørende for å bygge opp igjen Ukraina etter krigen. Nå knytter norske og ukrainske forskningsmiljøer seg enda tettere sammen. Ole Martin Wold Ny leder og nye styremedlemmer i Cicero
Ciceros valgkomité har utnevnt Hanne Rønneberg til ny styreleder etter at Jens Ulltveit-Moes periode tok slutt i 2025.
Rønneberg har sittet i styret siden 2016 og ble nestleder i 2020.
Samtidig er Henrik Urdal utnevnt til ny nestleder, mens Kjetil Houg og Helge Jordheim er nye styremedlemmer.
– Urdal og Jordheim bidrar med verdifull kunnskap fra norsk forskningssektor, og Houg styrker Ciceros erfaring med privat sektor og finanssektoren. Jeg er glad for at de har akseptert nominasjonen, sier Kristin Halvorsen, direktør i Cicero i en pressemelding.
Jordheim er professor ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for global bærekraft.
– Jeg er glad og stolt over å bli med i Cicero sitt styre, sier Jordheim.
Urdal er forsker I og direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio). Houg er administrerende direktør i Folketrygdfondet.
Fra venstre: Hanne Rønneberg, Helge Jordheim, Henrik Urdal, og Kjetil Houg. Veidekke, Ola Sæter, Prio, Folketrygdfondet Seks får pris for fremragende undervisning
Olav Thon Stiftelsen deler ut seks priser for fremragende undervisning i høyere utdanning, melder stiftelsen i en pressemelding.
Hver prisvinner mottar en halv million kroner, medalje og diplom. Se listen over prisvinnerne nederst i saken.
I tillegg gir Olav Thon Stiftelsen støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin. Tre nordiske forskningsprosjekter får 16 millioner kroner over fire år, for å forske blant annet på Parkinson og Alzheimer.
Utdelingen av undervisningsprisene er 5. mars, i Universitetsaulaen til Universitetet i Oslo (UiO). To av prisvinnerne er forskere ved UiO, og rektor Ragnhild Hennum gratulerer.
– Forskning og utdanning er vår kjernevirksomhet og fremste bidrag til samfunnet. Jeg er veldig stolt av det imponerende arbeidet som blir lagt ned av vinnerne – og øvrige undervisere og forskere på UiO – hver eneste dag, sier Hennum på universitetets nettside.
Disse vinner pris for fremragende undervisning:
- Professor Jostein Bakke, geovitenskap, Universitetet i Bergen
- Dosent Morten Brekke, matematikk/naturvitenskap, Universitetet i Agder
- Professor Lars Herfindal, farmasi, Universitetet i Bergen
- Professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik, matematikk, Universitetet i Sørøst-Norge
- Førsteamanuensis Marit Valla, medisin, NTNU, Trondheim
- Professor Odd Martin Vallersnes, medisin, Universitetet i Oslo
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!