Høgskulen i Volda: Nedslående undersøkelse av arbeidsmiljøet ved Avdeling for mediefag
Arbeidsmiljø. En undersøkelse av arbeidsmiljøet ved Avdeling for mediefag, viser at de ansatte er mer misfornøyde med ledelsen, har flere personkonflikter og synes at jobben påvirker helsa mer negativt enn andre ansatte ved Høgskulen i Volda. Ved ett institutt er det spesielt ille. Nå har alle ansatte vært inne til intervjuer — mot tillitsvalgtes vilje.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I en arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelse som ble gjennomført i vinter, en såkalt ARK-undersøkelse, oppgir de ansatte ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda at de er mindre fornøyde med arbeidsmiljøet sitt enn andre ansatte ved høgskolen.
Ifølge styrepapirene til styremøtet som ble avholdt ved høgskolen torsdag, er arbeidsmiljøet så anstrengt at det har vært vanskelig å gjennomføre gruppearbeider som de ansatte skal gjøre som en del av ARK-undersøkelsen.
ARK-undersøkelsen viste avvik på enheter ved AMF som det må tas tak i nå av ledelsen. Det trengs ikke flere undersøkelser.
Resultatene for Avdeling for mediefag skal på de fleste områder ligge under snittet for resten av universitets- og høgskolesektoren.
«I tillegg var det fleire som rapporterte at arbeidet påverka helsa negativt, og færre som opplevde at jobben påverka helsa positivt», het det i orienteringen for styremøtet i torsdag.
Som følge av undersøkelsen har arbeidsgiver satt i gang en utvidet undersøkelse, der bedriftshelsetjenesten Stamina har intervjuet de fleste av de ansatte ved Avdeling for mediefag. De siste intervjuene ble gjennomført 24. april.
Svært kritiske til ledelsen
Tydeligst er forskjellene i svarene mellom Avdeling for mediefag og resten av Høgskulen i Volda når det kommer til ledelse ved avdelingen. De ansatte på Avdeling for mediefag sier seg gjennomgående mindre fornøyde med både egen ledelse og overordnet ledelse enn resten av de ansatte på høgskolen — og i universitets- og høgskolesektoren ellers. Aller dårligst oppfatter de ansatte Institutt for kommunikasjon hvordan de blir ledet.
De ansatte har på en rekke påstander satt et tall mellom 1 og 5, der 1 er svært uenig og 5 er helt svært enig.
Gjennom dette oppgir de at de opplever mindre tillit, pålitelighet og støtte hos lederne sine, og de ansatte har gitt ledelsen på overliggende enhet, altså ledelsen ved avdelingen og ved høgskolen, en lav poengsum på områder som tillit til ledelsen og på om ledelsen er konsekvent, ærlig og forutsigbar.
Jobben påvirker helsa negativt
Ifølge oppsummeringene for undersøkelsen som er offentlige og som Khrono har lest, mener de ansatte på mediefag at de har et mindre avslappet og behagelig arbeidsmiljø enn de ansatte på resten av høgskolen. De sier seg også i større grad enig i at de har et «stivbeint og regelstyrt» arbeidsklima og at klimaet er «mistroisk og mistenksomt».
De ansatte ved Institutt for kommunikasjon er mest kritiske også her. Både disse ansatte og de ansatte ved hele Avdeling for mediefag sier seg klart mer enige i at jobben påvirker helsa negativt enn resten av høgskolen, og i mye mindre grad enig i at helsa påvirker jobben positivt.
Tallene tyder på at det er flere personkonflikter innad på avdelingen og instituttet, enn på resten av høgskolen og i akademia for øvrig, samt at de ansatte opplever tidspress og konflikt mellom jobb og privatliv.
Negativ utvikling de siste fire årene — peker på mange endringer
Tallene skal etter det Khrono erfarer ha forverret seg for Avdeling for mediefag siden det ble gjennomført en ARK-undersøkelse i 2015. I midten av 2016 ble Audhild Gregoriusdotter Rotevatn ansatt som dekan og sjef for Avdeling for mediefag.
Khrono henvendte seg til Rotevatn før helga. Mandag henviste hun til rektor Johann Roppen, som fikk sendt over følgende spørsmål:
- ARK-undersøkelsen viser at ansatte ved Avdeling for mediefag og Institutt for kommunikasjon er klart mer kritiske til ledelsen på overordnet nivå enn andre ved høgskolen og i UH-sektoren ellers. Hvorfor tror dere det er sånn?
- Hva er reaksjonen fra ledelsen ved Avdeling for mediefag på svarene fra de ansatte?
- Avdelingen kommer dårligere ut nå enn for fire år siden. Hvilken skyld har dagens ledelse av avdelingen i den utviklinga?
- Hvilke tiltak iverksatte man for å bedre arbeidsmiljøet etter at ARK-undersøkelsen var klar?
- Hvorfor ville man at Stamina skulle undersøke arbeidsmiljøet nærmere?
Rektor Roppen svarer via e-post at Avdeling for mediefag har vært gjennom flere endringer de siste årene.
— Mye har endret seg ved Avdeling for mediefag siden 2015, da ARK ble gjennomført sist. Fagmiljøet har økt fra 34 til 48 årsverk. To bachelorprogram med digital innretning har blitt overført fra en annen avdeling på høgskolen, og det har blitt ansatt mange nye fagfolk på området. Som følge av dette har avdelinga også fått ny ledelsesstruktur der det for første gang har blitt ansatt instituttledere, forklarer Roppen.
Til sammen utgjør alle endringene de største endringene siden starten av avdelinga, og alle disse endringene er ønsket av de ansatte, skriver han.
— Avdelinga står også midt oppe i et svært stort, spennende og krevende byggeprosjekt som i 2021 vil gi landets mest moderne mediehus. Alle disse endringene er ønsket og villet både av ansatte, studenter og ledelsen ved høgskolen. Avdeling for mediefag er tett på bransjen og merker godt de dramatiske endringene der. I sum utgjøre dette trolig de største endringene på Avdeling for mediefag siden starten for nesten 50 år siden, konkluderer Roppen.
Iverksatte undersøkelse
Etter at resultatene fra ARK-undersøkelsen var klar i vinter, vedtok styret i Forskerforbundet ved Høgskulen i Volda en uttalelse der de ytret bekymring for oppfølgingen. Forskerforbundet mente at ARK-undersøkelsen var mer enn nok for å sette i verk tiltak, og var derfor kritisk til at høgskolens ledelse valgte å iverksette flere undersøkelser gjennom bedriftshelsetjenesten Stamina.
Ifølge uttalelsen hadde tillitsvalgte vanskelig for å se hva undersøkelser i regi av Stamina skulle bidra med, annet enn å utsette tiltak som kunne bedre kritiske områder i arbeidsmiljøet, avdekket i ARK-undersøkelsen. «Organisasjonen tåler neppe en utsettelse på positive tiltak», skrev fagforeningen.
— Som det framgår av uttale fra medlemsmøte mente medlemsmøte at ARK-undersøkelsen var god nok, og at tiltak burde settes inn straks. Følgelig var vi svært kritisk til Stamina. Undersøkelsen var unødvendig fordi vi stoler på ARK, sier tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Avdeling for mediefag, Erling Sivertsen, til Khrono.
Forskerforbundet uttrykte i sin uttalelse blant annet bekymring for at ARK-undersøkelsen vil bli undergravd av en ny undersøkelse Stamina. «ARK-undersøkelsen viser avvik på enheter ved AMF som det må tas tak i nå; det gjelder særlig tillit til ledelsen, personkonflikter, maktfordelingen og medbestemmelse», heter det.
— Hva mener du ledelsen bør gjøre med ARK-undersøkelsen?
— ARK-undersøkelsen viste avvik på enheter ved AMF som det må tas tak i nå av ledelsen. Det trengs ikke flere undersøkelser, er den klare meldingen fra tillitsvalgt Sivertsen.
Rektor Roppen: Valgte videre undersøkelser i samråd med de tillitsvalgte
Selv om Forskerforbundet ved avdelingen sier de var uenige i at det var behov for flere undersøkelser enn ARK-undersøkelsen, hevder rektor Johann Roppen at fagforeningene var med på å engasjere bedriftshelsetjenesten Stamina. Avgjørelsen skal ha blitt tatt samråd med ny hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, Håkon Bø.
— Resultatene ved Avdeling for mediefag viste at gjennomsnittlig score ligger under det som er gjennomsnittet i sektoren på de fleste områder, og det var stor spredning i svarene. Det var flere som rapporterte at arbeidet påvirket helsa negativt. Det var også vanskelig å gjennomføre gruppearbeid på avdelinga etter NTNU sin anbefalte metodikk. Dekan bad om hjelp til oppfølging av resultatene. Etter samtaler mellom ledelse, vernetjeneste og tjenestemannsorganisasjonene ble det enighet om å gjennomføre en arbeidsmiljøprosess i samarbeid med bedriftshelsetjenesten Stamina, skriver Roppen.
Etter to møter der Stamina presenterte et utkast til metode og der det i samråd med de tillitsvalgte ble enighet om å velge en metode som innebar individuelle samtaler, ble prosessen satt i gang, forklarer rektoren.
— Før innkalling til samtaler, ble det gjennomført instituttvise orienteringer i regi av Stamina. Siste samtale ble gjennomført 24. april. Alle ansatte takket ja til å delta i samtaler med Stamina. Det er ventet at resultatet fra Stamina-undersøkelsen er klar i mai/juni. Alle ansatte vil få presentert resultatene etter avtale med Avdeling for mediefag.
Lukket styremøtet for å få mer fakta på bordet: — Dramatisk avvik
Da styret ved høgskolen i torsdag behandlet resultatene fra ARK-undersøkelsen, ble det stilt spørsmål om hva som lå bak det store spriket i hva de ulike enhetene ved høgskolen har svart på flere påstander.
Ledelsen ved høgskolen så seg i utgangspunktet fornøyde med å orientere styret om at høgskolen generelt lå noe over snittet sammenlignet med resten av universitets- og høgskolesektoren, og at de skulle undersøke Avdeling for mediefag nøyere.
Enkelte styremedlemmer mente imidlertid at de måtte få mer informasjon på bordet.
— En slik undersøkelse som dette er basert på gjennomsnittsverdier, slik at man ikke så godt ser variasjonen bak. De som er fornøyde, vil kunne nulle ut noen som er tilsvarende misfornøyde. styret burde ha fått forelagt mer av variasjonen, og ikke bare gjennomsnitt for høgskolen i forhold til andre i sektoren. Om man hadde fått det, ville man sett at her er det ganske stor variasjon. Og etter mitt syn, på en avdeling, et dramatisk avvik, sa styremedlem og professor ved Institutt for sosialfag på høgskolen, Tor-Johan Ekeland under møtet.
Han mente at det kunne se ut som at det var et arbeidsmiljøproblem ved Avdeling for mediefag, og at svarene kunne tyde på et ledelsesproblem. Ekeland mente styret burde fått forelagt mer detaljerte rapporter etter ARK-undersøkelsen og fikk også støtte fra en ekstern styrerepresentant.
Derfor ble styremøtet lukket for offentligheten mens styret ble underrettet ytterligere om tilstanden ved avdelingen.
Styret skal nå behandle saken videre i juni, når rapporten fra de nye Stamina-undersøkelsene foreligger.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!