Siste fra forsiden:
Kortnytt
Student skal lede Senterungdommen
Nils Forren er valgt til ny leder i Senterungdommen, melder Altinget.
Valgkomiteen i Senterungdommen ønsket seg Erik Lillebakken som leder, men Forren var ønsket av landsmøtet. Det ble kampvotering og Forren ble valgt med 92 mot 61 stemmer.
— Det å bli valgt som leder av Senterungdommen, er sykt stas! Nå gleder jeg meg til å ta fatt på valgkampen og jobbe for at folk skal leve gode liv i hele Norge, sier Forren til Altinget.
Forren er student ved NTNU, og Khrono har tidligere intervjuet ham om lærerstudiet. Han mener det er problematisk når ikke undervisere selv har vært lærere på grunnskolen. Han ser også andre større utfordringer:
— Da jeg søkte meg til lærerutdanningen som 18-åring gikk jeg ikke inn på sidene til universitetet for å se hvordan studiet var bygd opp. Jeg gikk inn på utdanning.no for å se hvordan yrket jeg skulle utdanne meg til er. Det er lav lønn, lav status og mye byråkratisering. Hadde vi fikset de tre tingene tror jeg det hadde gjort underverker for antallet personer som vil bli lærere, sa Forren den gang.
Forren er tredjegenerasjonslærer og skal etter planen være ferdig studert våren 2025.
Gir 210 millioner kroner til forskning
27 forskere får opptil 8 millioner kroner hver til sine prosjekter i Kreftforeningens årlige forskningstildeling.
Det melder NTB mandag.
— Dette får garantert enorm betydning for fremtidens kreftpasienter, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i en pressemelding fra Kreftforeningen.
Pengene kommer inn gjennom medlemskontingenter, aksjoner, testamenter og rause gaver fra privatpersoner og næringsliv. Kreftforeningens årlige forskningstildeling mottok i år 141 søknader.
Både blant de innsendte prosjektene og blant dem som får støtte, er det flest som retter seg mot forskjellige former for immunterapi.
UiOs menneskerettighetspris til Ajna, Alen og Lejla
Ajna Jusić, Alen Muhič og Lejla Damon får Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt nybrottsarbeid på vegne av krigsbarn.
Det skriver UiO i en nyhetsmelding.
Trioen driver organisasjonen The Forgotten Children of War Association, som er en bosnisk organisasjon som samler krigsbarn på tvers av etnisitet i et polarisert samfunn.
Menneskerettighetsprisen deles ut 5. desember under Oslo Peace Days. Prisen er en anerkjennelse av deres personlige innsats og sterke engasjement for at krigsbarn skal bli sett og hørt, skriver UiO i sin nyhetsmelding.
På tross av at de utgjør en spesielt sårbar gruppe, har de ingen spesiell beskyttelse eller rettigheter nedfelt i Barnekonvensjonen. Priskomiteen påpeker at vinnerne bidrar til å skape bedre forståelse for krigsbarnas unike utfordringer.
I 2023 var det Ingrid Gjessing Linhave og Demenskoret med Kim Wigaard som vant UiOs menneskerettighetspris. Les mer om det her.
Ny demonstrasjon for Griegakademiet
Universitetet i Bergen (UiB) inviterer til demonstrasjon.
«Tomten står klar i Møllendal, vi er klar for å bygge, men vi mangler politisk vilje til å støtte kulturen på Vestlandet. Nå må pengene komme!» skriver UiB på sin nettside.
Den 14. november inviterer UiB til demonstrasjon på Griegakademi-tomten med appeller og musikk.
Det er ikke første gangen det demonstreres for musikkutdanningen. I oktober og november i fjor sto både studenter og ansatte sammen om demonstrasjoner i Oslo og Bergen. Der spilte studentene instrumentene sine på kryss og tvers for å vise hvordan studiehverdagen var. De protesterte også da på manglende finansiering.
Kniver om å bli Nordens ledende livsvitenskapsnasjon
31. oktober la Danmarks regjering frem sin strategi om å bli Europas ledende livsvitenskapsnasjon. Litt over en uke senere følger Sverige opp med sin strategi om å bli en ledende livsvitenskapsnasjon.
— En av Danmarks viktigste styrker
Danskene har som mål å doble livsvitenskapseksporten til 350 milliarder danske kroner.
— Helseforskning i verdensklasse, løsninger på fremtidens helseutfordringer og eksport som gavner dansk økonomi. Livsvitenskap er blitt dominerende i dansk industri og en av Danmarks viktigste styrker, skriver den danske regjeringen i sin pressemelding.
Livsvitenskap er studiet av levende organismer og livsprosesser. Fagfeltet inkluderer biologi, biokjemi, genetikk, mikrobiologi, medisinsk forskning, økologi, og bioteknologi.
Trapper opp kliniske prøver og digital infrastruktur
Den svenske strategien har som mål å bidra til sterk konkurransekraft, utvikling av næringslivet og samfunnets motstandsdyktighet. Videre trekker den frem satsinger på kliniske prøver, nasjonal digital infrastruktur, medisinteknikk og presisjonshelse. I dag står livsvitenskap for 10 prosent av Sveriges eksport.
— Sammen med sektoren trapper vi nå opp en rekke områder, som er avgjørende for å sikre vår plass som ledende livsvitenskapsnasjon, sier næringsminister Ebba Busch i pressemeldingen.
Egne eliteskoler for livsvitenskapstalentene
Danskene vil sette av 400 millioner danske kroner for å fremtidssikre den danske livsvitenskapen.
— Vi skal også sørge for, at flere idéer fra forskningsverdenen forvandles til virksomheter, vekst og arbeidsplasser, sier den danske næringsministeren Morten Bødskov.
Danmark vil også opprette egne internasjonale elite-sommerskoler for livsvitenskap.
— På disse skolene skal vi utvikle danske talenter og bygge opp internasjonale nettverk. Danmark må åpne seg mer mot verden også på utdanningsområdet, om vi skal sikre kvalifisert arbeidskraft nå og i fremtiden, sier utdanningsminister Christina Egelund.
Etablerer kompetanseutvalg for fagskoler
Fagskolen i Viken går sammen med arbeidsliv og store norske industriaktører om å etablere Fagskolens sekretariat for kompetanseutvalg i industrien.
— Etableringen gjør at vi knytter enda sterkere bånd til arbeidslivet. Som utdanningsinstitusjon vil vi enda raskere kunne skreddersy og utvikle nye utdanningsløp basert på kompetansebehovet i arbeidslivet og blant fagarbeiderne, sier Nils-Ivar Pedersen, prorektor ved Fagskolen i Viken i en pressemelding.
Kompetanseutvalget har som mål å styrke konkurranseevnen til norske bedrifter. Fagskolen i Viken er ansvarlig for videreutdanning til flere store konsern, slik som Kongsberg Gruppen og Hydro. Det nye rådet vil styrke konkurransedyktigheten til norske bedrifter, noe de kan gjøre gjennom mer skreddersydd videreutdanning.
— Videreutdanningstilbud som kan kombineres med jobb er veldig positivt. Det åpner for at ny læring raskt kan iverksettes og vil gi oss som bedrift økt effektivitet og kvalitet, sier Bredo Larsen, HR-direktør i Kongsberg Defence and Aerospace.
Vil ha 20 mill. til nytt arktisk skip
Når forskningsskipet Helmer Hansen pensjoneres snart, ønsker tre aktører i nord 20 millioner til en arvtaker.
UiT Norges arktiske universitet mener man ikke lenger kan reparere og modernisere Helmer Hansen, som ble bygget i 1988. Derfor ber de om en siste bevilgning på 25 millioner til vedlikehold på Helmer Hansen, og 20 millioner til et nytt forskningsskip, melder iTromsø.
UiT samarbeider med NTNU og Universitetssenteret på Svalbard om det nye forskningsskipet. prosjektet mellom de tre aktørene kalles et flytende, arktisk campus.
— En ny flytende arktisk campus legger til rette for å samle data fra satellitter i rommet like effektivt som trålen i havet. Dette gjør det mulig å kartlegge våre enorme havområder i en helt annen skala enn på dagens fartøy, sier Jørgen Berge, dekan for UiTs fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi i en pressemelding.
Helmer Hansen vil være ferdig seilet i 2030.
Ny komité skal se på omregning av franske karakterer
Kunnskapsdepartementet og HK-Dir har invitert franske myndigheter til en felles komité for å vurdere forslag til ny omregningstabell for karakterer fra fransk baccalauréat.
Sammen med franske myndigheter skal Kunnskapsdepartementet nedsette og lede den nye komitéen.
Ordningen kan tidligst innføres ved opptak til studieåret 2029/30. Dagens tabell for omregning av karakterer har vært uendret siden 2002. Forslaget til ny omregningstabell har vært ute på høring og ifølge Kunnskapsdepartementet skapt stort engasjement og ført til mange innspill.
Franske karakterer går fra 1 til 20, mot de norske 1 til 6. I den nåværende ordningen vil alt over 15,5 poeng tilsvare en norsk 6-er. I den nye ordningen vil franske 15,5 nå tilsvare 5,24 i norske karakterer, og det er kun 20 poeng som vil konverteres til norsk 6-er. Konverteringen av karakterene skjer i forbindelse med at norske elever som har vært på utveksling i Frankrike søker høyere utdanning med sine vitnemål.
«I praksis betyr dette at det blir umulig for elever med fransk vitnemål å konkurrere på rettferdig grunnlag mot elever med norsk vitnemål om studieplasser i Norge, noe som vil gjøre det svært vanskelig å rekruttere elever til de norske seksjonene og andre utdanningstilbud i Frankrike,» skriver Les Anciens, en interesseforening for tidligere og nåværende norske elever ved de norske seksjonene i Rouen, Bayeux og Lyon i sitt høringssvar.
«Det norske opptakssystemet ligner på det i Sverige og Danmark. Den nye omregningstabellen vil, i likhet med tabellene som benyttes i disse landene, basere seg på statistikk fra franske utdanningsmyndigheter», skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
Endringslogg. 8. november kl. 11:47 har enkelte referanser til HK-Dir blitt byttet ut med Kunnskapsdepartementet.