Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Årets navn i akademia
Benedikte Moltumyr Høgberg er Årets navn i akademia
— Hun vekket det politiske Norge i et øyeblikk som kunne fått betydelige negative konsekvenser for det norske demokratiet, skriver juryen.
Publisert
Sist oppdatert
Torsdag ettermiddag ble det offentliggjort at professor Benedikte Moltumyr Høgberg er mottaker av prisen Årets navn i akademia 2025, som Khrono står bak.
FAKTA
Årets navn i akademia
For sjette år kårer Khrono Årets navn i akademia. Her er kriteriene:
«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2025.»
Disse sitter i juryen:
- Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
- Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Stiftelsesforeningen
- Arve Hjelseth, professor NTNU
- Minda Holm, seniorforsker Nupi
- Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)
Tidligere vinnere:
- 2020: Nesnastudentene
- 2021: Cecilie Hellestveit
- 2022: Kierulf-utvalget
- 2023: Inga Strümke
- 2024: Kristoffer Rytterager og en anonym student som vant over Kunnskapsdepartementet i Høyesterett
Høgberg er professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Hun har det siste året markert seg som en tydelig aktør i offentligheten i forbindelse med regjeringens forslag til hjemler om bruk av sivil arbeidskraft i krisesituasjoner — omtalt som kriseloven.
— Nå fikk jeg litt hjertebank, dette var veldig rørende. Jeg får si som de sier i idretten når de kommer i mål: Jeg er veldig glad, sa Høgberg under prisutdelingen, som fant sted i Khronos lokaler i Oslo.
«Uredd debatt»
«Benedikte Moltumyr Høgberg er vinner av Årets navn i akademia for at hun vekket det politiske Norge i et øyeblikk som kunne fått betydelige negative konsekvenser for det norske demokratiet og rettssikkerheten uten hennes årvåkenhet,» skriver juryen i sin begrunnelse.
I over ett år gjorde Høgberg en iherdig innsats gjennom formelle kanaler og advarte mot et inngripende og udemokratisk lovforslag — men vant ingen gehør. Det var først da hun påsken 2025 varslet offentligheten gjennom en serie Facebook-innlegg, at pressen og sovende politikere innså hvilken trussel mot den konstitusjonelle maktfordelingen man var i ferd med å vedta i Stortinget.
Resultatet ble at Stortinget satte behandlingen av saken på vent i flere måneder og til slutt vedtok en moderert sivilbeskyttelseslov.
Høgberg vinner prisen Årets navn i akademia for å «utfordre det norske maktapparatet — både regjering og Storting — ved å legge opp til en uredd debatt om sentrale rettssikkerhetsprinsipper som kunne utfordret den grunnleggende maktfordelingen i det norske samfunnet,» skriver juryen.
Se hele jurybegrunnelsen her:
FAKTA
Benedikte Moltumyr Høgberg
- Professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo
- Hennes forskningsfelt spenner seg over de rettslige sidene ved temaer som stats- og styreformer, menneskerettigheter, metode, straff, forvaltning og beredskap
- Har deltatt i og ledet en rekke offentlige utvalg og utredninger — blant annet i saker om beredskap, forvaltning og menneskerettigheter
- Høgberg har bidratt i en rekke forskningsprosjekter og utredninger. Hun er blant annet forfatter av boken «Statsrett kort fortalt» og medforfatter/redaktør av den store boken om den rettslige responsen på covid-19-pandemien «Kriseregulering — lovgivning under koronakrisen»
- Tidligere i høst ble hun tildelt Rettssikkerhetsprisen — for sitt engasjement i debatten rundt regjeringens forslag om sivil arbeidskraft i krisesituasjoner, hvor hun ’varslet’ offentligheten for å ivareta demokratiske og rettsstatlige prinsipper
— Ville ikke vedtatt loven
Selv om hun vant gehør med sine advarsler, er ikke Høgberg bare fornøyd med resultatet.
— De endringene som kom med vedtaket i juni, var helt til det bedre. Men jeg vil jo ikke si at resultatet er bra av den grunn. Det er kanskje så vidt tålelig, sa hun til Khrono da hun nylig ble intervjuet som finalist til Årets navn i akademia.
— Du ville ha gått mye lengre? spurte Khronos journalist i intervjuet.
— Det er feil måte å se det på. Jeg ville ikke gått lengre, jeg ville ikke vedtatt en slik lov overhodet.
— Hvorfor ikke?
— Lovforslaget innebar et brudd med maktfordelingen, med det som er vårt konstitusjonelle system, vårt demokrati. Skal man bygge opp et totalforsvar i Norge må det først og fremst gjøres gjennom planlegging og organisering, ikke gjennom maktforskyvning i lovverket.
«Orwellsk nytale»
Ikke alle har vært enig med henne underveis dette året. Blant annet har stemmer i Høyre kalt Moltumyr Høgberg for ekstrem.
Til Khrono sa hun dette:
— De som er tilhengere av loven slik den opprinnelig var foreslått, er samtidig tilhengere av å bryte med vårt maktfordelingssystem, et system vi har hatt siden Grunnloven av 1814. Når jeg kritiserer dem for å ville bryte med systemet, da er det altså jeg som blir kalt ekstrem?
— Det er orwellsk nytale når de gir meg slike karakteristikker, sa hun i Khrono-intervjuet.
— Hvis de må klistre på meg en merkelapp, får de heller beskylde meg for å være konservativ. Jeg vil bevare det eksisterende demokratiet. Bevare rettsstaten. Og så blir jeg i stedet beskyldt for å være både radikal og ekstrem. Dette viser hvor kunnskapsløst deler av samfunnet er blitt — og hvordan personkarakteristikker benyttes av politikere i forsøk på å undergrave troverdigheten til forskere.
Alvorlig bakteppe
Bakteppet for tildelingen av prisen til Høgberg er alvorlig, skriver juryen i sin begrunnelse:
«Det internasjonale bildet i 2025 er preget av uro og konflikt. Selv om Norge heldigvis er et rolig hjørne av verden, er det ikke utenkelig at det i fremtiden vil oppstå en krisesituasjon som krever at det norske samfunnet organiseres annerledes.»
Juryen er «spesielt imponert over at Høgberg på standhaftig vis ikke lot seg stoppe av at den formelle politiske prosessen nærmest var avsluttet, men med sin intervensjon i sosiale medier bidro til at lovgiverne trakk i nødbremsen og fikk stoppet lovforslaget i sin opprinnelige form.»
Benedikte Moltumyr Høgberg har det siste halvåret fått mye og vedvarende ros for sin innsats. Blant annet ble hun tildelt Juristforbundets Rettssikkerhetspris i september.