samordna opptak

Ble advart mot å søke petroleumsutdanning. Nå angrer de ikke på valget

Ola Borten Moe ba ungdom velge oljeutdanning. Cecilia Nhu Tieu (19) ble advart mot det samme.

Cecilia Nhu Tieu og Nader Koleib studerer begge petroleum ved Universitetet i Stavanger. Dekan Øystein Lund Bø ved Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet har vært med å sørge for at disse utdanningen også fokuserer på mer enn bare olje og gass.
Publisert

Stavanger (Khrono): — Jeg valgte et studium jeg likte, selv om folk advarte meg mot å studere noe petroleumsrelatert, sier Cecilia Nhu Tieu (19).

Petroleum er en samlebetegnelse som vanligvis omfatter råolje og naturgass, slik beskriver Store norske leksikon det. Olje og gass, to felt som Det internasjonale energibyrået (IEA) har sagt at verden må slutte med utbygging av for å begrense den globale oppvarmingen.

Nhu Tieu går førsteåret på petroleumsgeologi. Og ble altså advart mot at hun kanskje valgte en utdanning til et yrke på vei vekk. Det kom ikke til å bli et historisk industrieventyr, som NRK-serien «Lykkeland» beskriver. Selv ikke i en by som i dag huser Norsk oljemuseum. Men etter mange år med nedgang i søkertall på disse utdanningene kan nå Universitetet i Stavanger (UiS) konstatere at de har en økning.

— Det grønne skiftet skjer ikke over natten. Kompetansen vi får kan vi bruke når man gradvis går over til andre fornybare kilder, sier Nader Koleib (21), som også går førsteåret på energi- og petroleumsteknologi.

— Til slutt gikk jeg for magefølelsen da jeg søkte studieplass. Så langt er jeg veldig fornøyd med det, smiler Nhu Tieu.

Vil satse på det gamle og det nye

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet i Stavanger har i dag rundt 2280 studenter. I øverste etasje hos instituttet for energi- og petroleumsteknologi finner man 337 av dem. Her er veggene dekorert med geologiske funn og historien om det mindre kjente oljefeltet Varg. Et felt som ble nedlagt i 2015. Omtrent samtidig som nedgangen på søkere til petroleumsutdanningene startet. Nå ser de en oppgang igjen.

Minner fra olje- og gassleting preger veggene hos instituttet for energi- og petroleumsteknologi.

— I utgangspunktet har vi gjort utdanningene mer generelle. Selv om man slutter med olje så vil det være temaområder der kompetansen de får vil være nødvendig i fremtiden, sier dekan Øystein Lund Bø.

Med andre ord har petroleumsfagene blitt omstrukturert til at studenter også skal få kunnskap om annen type energiproduksjon. Bachelor i petroleumsteknologi har blitt til energi- og petroleumsteknologi. Nå handler det mer om karbonfangst enn tradisjonell oljeleting.

— Oljen vil vare i lang tid enda. Så kan man bruke den samme infrastrukturen og kunnskapen også til nye områder eksempelvis til lagring av CO₂, forklarer dekanen.

Ifølge tallene fra Samordna opptak som ble presentert onsdag 27. april så er det i dag bare tre utdanninger i landet med petroleum som en del av navnet. Ingeniør, energi- og petroleumsteknologi ved UiS er en av dem. På 47 studieplasser har 67 det som førstevalg. Det er en liten økning, ifølge UiS.

Statsråden: — Det er bra for Norge

Forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe var i Stavanger onsdag for å presentere søkertallene. At det skulle bli på en av stedene som utdanner folk innen petroleum skal ha vært helt tilfeldig. Selv om han like før fristen til Samordna opptak oppfordret unge til å velge oljerelatert utdanning. En bransje han selv har aksjer i. Noe blant annet stortingsrepresentant Rasmus Hansson i Miljøpartiet de Grønne reagerte på. Onsdag kunne statsråden se at unge hadde hørt på oppfordringen hans.

— Det er en svak oppgang. Enda litt bedre om du går på masterprogrammene. Totalt er det en økning på det man kan kalle tradisjonelle petroleumsfag her i Stavanger. Det mener jeg er gledelig. Det er bra for Norge, konstaterer han og legger til:

— Vi trenger både å videreutvikle og ta vare på den kompetansen vi har bygd opp gjennom to-tre generasjoner.

— Mange vil jo slutte med olje, trenger man fortsatt kunnskap og utdanning på det?

Statsråd Ola Borten Moe besøkte onsdag Universitetet i Stavanger for å fortelle om de første søkertallene til Samordna opptak.

— For å sette det i en kontekst så tror jeg at i etterkant av Putins invasjon av Ukraina så har det gått opp for Europa at det ikke er så lurt å la hovedsikringen på kontinentet ligge i Kreml, svarer Borten Moe.

Han understreker videre at Europa er det kontinentet med minst ressurser og med mest befolkningstetthet. Det får konsekvenser, mener han.

— Det gjør at energiprisene er veldig mye høyere her enn andre steder i verden. Det er dramatisk for husholdninger. Det ser vi på strømregningene som dukker opp. Det er dramatisk for konkurransekraften til industrien og næringen vår over tid. Det betyr at de ressursene som fins her må forvaltes aktivt og forsvarlig.

Verden er ikke sånn at dersom du utdanner deg innen petroleum, ingeniørfag eller andre oljerelaterte fag så må man i Nordsjøen

Ola Borten Moe

Og de ressursene kan være mer enn bare Nordsjøen. For statsråden understreker at de som nå har satt petroleumsfag som førstevalg ikke nødvendigvis skal på første helikopter til en plattform.

— Jeg har troen på at det grønne skiftet vil skje i tett samarbeid med olje- og gassbransjen. Verden er ikke sånn at dersom du utdanner deg innen petroleum, ingeniørfag eller andre oljerelaterte fag så man i Nordsjøen. Man kan jobbe med annet innenfor energi, slår han fast.

Studenter er etterspurt

Selskapene i oljebransjen etterspør nå relevant arbeidskraft. Noe UiS trekker frem som en av grunnen til at søkertallene øker. Det får studentene med seg.

— Akkurat nå er det mange som skal pensjonere seg de nærmeste årene. Da blir det flere jobber i disse bransjene, sier Nhu Tieu.

Khrono snakker med dem på et solfylt UiS-campus i Stavanger. Basert på signalene fra bransjen så ser de like lyst på fremtidsutsiktene deres med en utdanning innen petroleum.

— På grunn av mangel på petroleumsingeniører så ansettes elektroingeniører eller lignende, som man da bruker penger på å omskolere. Her kan man gå ut ferdigutdannet og være ettertraktet med en gang, sier Koleib.

Og de får støtte av instituttlederen deres Øystein Arild.

— Vi har aldri hatt diskusjonen om å gå vekk fra oljerelatert forskning og utdanning her i byen. Men vi ønsker å være med på de nye togene som går innen energi og grønn omstilling, sier instituttlederen.

Søkertallene viser at de absolutt møtte opp på perrongen på nye satsinger. En helt ny bachelorutdanning i batteri- og energiteknologi får 53 primærsøkere til 25 studieplasser. Energiutdanningene, petroleum eller ikke, har for første gang på ti år en økning i søkertall hos UiS.

— De som har søkt på batteri og energi har søkt på noe som er fremtiden, men som egentlig ikke er her helt enda. Man er usikker på om det blir så stort som prognosene sier. Samtidig har man petroleum som er kjempestort, men som vil gå ned I fremtiden. Det er to veldig ulike perspektiver på de to, sier Arild

Powered by Labrador CMS