Brit Solli (1959—2026)

Norsk arkeologi har mistet en av sine mest allsidige og nyskapende utøvere. Professor Brit Solli døde 6. april, 66 år gammel, etter kort tids sykdom.

Brit Solli var en akademisk ener som aldri lot seg begrense av etablerte båser. Hun lå i til sammen elleve måneder i telt på Veøya i Romsdalsfjorden. Hun boret i permafrosten i Lesja-traktene etter svar på fortidas reindrift og matauk. Hun utfordret sannheter om vikingtidas kjønnsroller. Alt dette gjorde hun det med en sjelden kombinasjon av teoretisk dristighet og smittende entusiasme.

Brit ble født 23. september 1959 og vokste opp i Molde. På 1990-tallet ledet hun utgravningene på Veøya i Romsdalsfjorden, en viktig kaupang fram til Svartedauden. Med over 8000 funnfragmenter kartla hun kjøpstedets storhetstid og fall, en innsats som førte til kulturpris i 1992. Hun brant for at forskning ikke bare skulle være for «universitetsfolk», og hun brukte prispengene til å sikre at resultatene ble tilgjengelige for allmennheten.

Den akademiske reisen førte henne fra magistergrad i 1988 til den anerkjente doktoravhandlingen Narratives of Veøy i 1994. Hun ble en sentral nettverksbygger, først som professor ved Universitetet i Tromsø, og fra 2005 professor i middelalderarkeologi ved Kulturhistorisk museum (UiO) i Oslo. Hun var i en periode ansatt som professor ved NTNU Vitenskapsmuseet. Brit hadde også omfattende ledererfaring som instituttleder og vitenskapelig leder ved Senter for grunnforskning ved Det norske Videnskaps-Akademi (CAS).

Brit Solli var styremedlem i NIKU fra 2003—2005 og styremedlem ved Kulturhistorisk museum 2008—2011. I 2010 — 2011 var hun hovedredaktør i Viking, og redaksjonsmedlem i Norwegian Archaeological Review fra 2003 — 2009. Hun var medlem av editorial board i Current Swedish Archaeology, æresmedlem av The Icelandic Association of Archaeologists (FFÍ) samt medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Hun var en intellektuell som beveget seg uredd over et bredt faglig lerret. I den banebrytende boka Seid (Pax 2002) tok hun i bruk queer-teori for å belyse norrøn religion. Som åpent lesbisk brakte hun med seg viktige perspektiver på identitet og marginalisering. Hun utfordret tradisjonelle maskulinitetsidealer i vikingtiden, med den tvetydige Odin som et eksempel.

Nysgjerrigheten hennes stoppet aldri. Fra de store utgravningene på Borg i Lofoten til de senere årenes prosjekter som Secrets of the Ice og SPARC, kombinerte hun isens arkeologi med vår tids største utfordring: klimaendringene. Hun ble en viktig stemme i debatten om kulturarv i antropocen — «menneskets tidsalder». Den internasjonale anseelsen hennes reflekteres i gjesteforskeropphold ved Berkeley og Sydney.

Bak den skarpe akademikeren fantes et konkurransemenneske med stor fysisk kapasitet. Bakgrunnen fra Molde og Omegn Idrettsforening (MOI) satt dypt. Brit var en allsidig utøver og tidligere klubbmester i både hopp, slalåm og langrenn. Hun hevdet seg som konkurransesvømmer på nasjonalt nivå. Hun var en habil tennisspiller og brettseiler.

Både som kollega og venn hadde Brit en egen evne til å se og samle mennesker rundt seg. Humoren og den direkte stilen gjorde henne til et naturlig samlingspunkt. Gjennom over 25 år formet hun generasjoner av studenter med sin rause veiledning. Hun var ikke redd for å si fra: «Du skriver som en gammel prest» var kommentaren til en kollegas førsteutkast til en avhandling. Hun kombinerte professoral autoritet med en sjarmerende folkelighet. «Det er bra med banker som har penger» sa hun da hun fikk finansiering til å datere funnene sine på Veøya.

Brit etterlater seg en stor vitenskapelig produksjon, men har også gjennom sitt lange virke glødet for å holde den populærvitenskapelige formidlingen i hevd. Hun har brukt sin tid, kraft og autoritet på å stadig minne sine faglige kollegaer om ansvaret for at det brede lag av befolkningen skal nyte godt av ny kunnskap om fortiden. 

Aller størst i hennes karriere raget Veøya. Nå er hun selv blitt en stor del av øyas historie.

Vennesæle Brit etterlater seg et stort tomrom. Vi er mange som nå minnes henne med både mye glede og stort vemod.

Professor Gørill Nilsen

For venner og kolleger ved UiT og UiO