fagskoler
Deloitte spør om alle fagskoler passer inn i sektoren. Et gufs fra fortida, svarer LO
Deloitte mener det er behov for å drøfte hvilke typer institusjoner som naturlig hører hjemme i fagskolesektoren.
Konsulentselskapet Deloitte leverte nylig en sluttrapport om fagskolemeldingen. Der kom de med flere anbefalinger som møter sterke reaksjoiner.
— Dette opplever jeg som et gufs av gamle argumenter. Vi har jobbet med fagskolesektoren i mange år og vært tett på utviklinga. Den spekulasjonen fra Deloitte om hva fagskolene skal være i framtida, er argumenter vi ble møtt med da vi utviklet fagskolene. Det er gjort utrolig mye på kvalitetsutvikling de siste årene, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.
— Svært sammensatt
En av anbefalingene fra Deloitte er følgende:
«Det bør arbeides for å tydeliggjøre og avklare hva fagskolesektoren skal være i fremtiden.»
Det er under dette punktet de skriver at det bør tas en diskusjon om hvilke fagskoler det er som hører hjemme i sektoren.
— Bakgrunnen for anbefalinga er at fagskolesektoren er en svært sammensatt sektor, som består av til dels svært ulike institusjoner med ulik profil. Dette fører til noen dilemmaer knyttet til den videre utviklinga, skriver prosjektleder av rapporten Line Margrethe Johansen i Deloitte i en e-post.
Johansen viser også til hva de skriver i sluttrapporten:
«En eventuell mulighet til akkreditering på høyere nivå vil mest sannsynlig bare være aktuelt for en relativt liten del av sektoren.»
Videre står det at en endring her sannsynligvis vil bidra til enda «større strekk i laget» og enda større variasjoner og ulikheter i sektoren.
Deloitte skriver at dette i teorien kan være mulig, men at det er viktig å spørre seg om dette også er mulig i praksis:
«Kan man løfte en sektor og oppnå ambisiøse målsettinger, blant annet for kvalitet, profesjonalitet, attraktivitet osv. når det er så store interne variasjoner? Og deler sektoren i det hele tatt de samme ambisjonene?»
— Interne spenninger
Deloitte har intervjuet flere med tilknytning til fagskolesektoren som grunnlag for rapportens konklusjoner.
— En del av de intervjuede stiller spørsmål ved hvordan de minste aktørene kan klare å drive et tilstrekkelig aktivt kvalitetsarbeid, og ivareta kravene til kvalitet, sier prosjektleder Line Margrethe Johansen.
I rapporten er disse synspunktene gjengitt slik:
«Flere viser til at store, robuste enheter er en forutsetning for å opprettholde et godt nok kvalitetsarbeid, og at store enheter bidrar til økt profesjonalisering i sektoren.»
— Vi peker i den forbindelse på at det synes å være en del interne spenninger og motsetninger mellom institusjonene som i dag er en del av sektoren.
En sektor i endring
Fagskolene har de siste årene hatt stor økning i antall studenter, og mye skjer innenfor sektoren.
Nå er det et arbeid på gang for at fagskolene selv kan opprette alle utdanningstilbud uten å gå via Nokut, det som blir kalt institusjonsakkreditering. I dag er det noen som har fagområdeakkreditering, noe som betyr at de ikke trenger godkjenning fra Nokut for å opprette utdanninger innenfor bestemte fagområder. Andre igjen må søke Nokut om å opprette enkeltutdanninger.
Johansen understreker at de ikke tar stilling om det er konkrete institusjoner som ikke bør være en del av sektoren. Deloitte vil peke på noen dilemmaer og at det gjøres en vurdering i lys av disse.
— En slik vurdering må selvsagt ivareta ulike perspektiver, men vi mener det er viktig å vurdere de målene og ambisjonene som er fremmet for sektoren. Dette i lys av hvordan sektoren er sammensatt og hvilke ulike institusjoner som utgjør en del av fagskolesektoren, sier prosjektlederen.
I rapporten er det flere intervjuede som peker på at sektoren består av ulike tilbydere av fagskoleutdanning:
«Det stilles spørsmål ved hvordan noen av de minste aktørene kan klare å drive et aktivt kvalitetsarbeid, og ivareta kravene til kvalitet. Flere viser til at store, robuste enheter er en forutsetning for å opprettholde et godt nok kvalitetsarbeid, og at store enheter bidrar til økt profesjonalisering i sektoren.»
Noen har også gitt uttrykk for at det er for store ulikheter mellom de forskjellige fagskolene, og at dette kan bidra til å «trekke ned» andres oppfatning av hele sektoren.
Bibelskoler og tekniske skoler
Selv om Johansen ikke vil si hvilke fagskoler det er som «trekker ned» sektoren, blir det i rapporten pekt på noen av de minste aktørene med utdanningstilbud innenfor humanistiske og estetiske fag. Det blir hevdet at disse til dels ødelegger for større, seriøse fagskoler.
Det er i dag både private og offentlige fagskoler med ulike eiere. Det finnes svært store fagskoler, mens andre er svært små. Studietilbudene er også svært ulike. Et raskt googlesøk gjort av Khrono, viser at sektoren rommer alt fra kristne bibelskoler, makeupskoler og astrologiskole til fagskoler som tilbyr utdanning innen blant annet tekniske fag og helse- og oppvekstfag.
Noen av de intervjuede i Deloittes rapport foreslår at det kanskje hadde vært en bedre løsning om man skilte ut noen av de mindre aktørene og at de ikke burde være akkreditert som fagskoler. Enkelte stiller også spørsmål ved hvor relevante enkelte utdanninger ved mindre fagskoler er for å dekke arbeidslivets behov.
Rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen i Viken sa det slik i et intervju med Khrono for ett år siden:
— Jeg tror det å prøve å løfte sektoren og promotere kvalitetsutvikling vil gjøre at det vil bli for dyrt og vanskelig for nisjeskolene, noen er kanskje på folkehøgskolenivå og skulle aldri vært fagskoler. De leverer egentlig ikke noe arbeidslivet trenger, det er særinteresser de holder på med.
— Deler en felles ambisjon
LO-sekretær Trude Tinnlund er ikke begeistret over at Deloitte foreslår å diskutere hvilke typer fagskoler som naturlig hører hjemme i fagskolesektoren. Tinnlund er enig i at det er mange ulike utdanningsinstitusjoner og retninger, der noen er små og andre store.
— Men å spekulere i at det er strekk i laget og at fagskoler ikke har de samme ambisjonene, det er søkt.
Slik LO-sekretæren oppfatter det, er fagskolene i dag samlet om de samme veivalgene, og særlig å få anerkjent høyere yrkesfaglig utdanning på bachelor-nivå og enda høyere. Tinnlund sier det også er samlet enighet om fagskoleakkreditering.
— Så er det også en oppfatning i sektoren ikke alle får denne muligheten. Det er ikke slik at alle ligger på samme nivå, men de deler en felles ambisjon om hva høyere yrkesfaglig utdanning skal være i framtida.
Line Margrethe Johansen kommenterer kritikken fra Trude Tinnlund slik:
— Vi mener det er viktig med en bred vurdering, der ulike perspektiver kommer til uttrykk. Bakgrunnen for vår anbefaling er blant annet at intervju vi har gjennomført, indikerer at det er til dels betydelige spenninger internt i sektoren med hensyn til mål og ambisjoner.
— Næringslivet trenger mangfold
Ernst Sundt i Noroff har lang fartstid innen utvikling, akkreditering, kvalitet og ledelse i fagskolesektoren. Han leder også Nasjonalt fagråd for digitale og kreative fag. Han ser heller ikke på ulikhetene mellom fagskolene som noe problem.
— Næringslivet i dag trenger mangfold i kompetanse. Ikke minst innenfora digitalisering vil det komme mange nye nisjeområder. Noen av disse vil kanskje forbli små, mens andre vil kunne bli meget store. Dette viser at man må kunne ha en tertiær utdanningssektor som kan ta høyde for miljøer av ulik størrelse, sier han.
Med tertiær mener han nivået etter videregående opplæring.
Når det gjelder kvalitet, mener Sundt det er viktig å se på både regelverk og utdanningenes egenart.
— En
regel jeg alltid forsøker å leve etter er «practice what you preach». Slik er
det også med kvalitet. I mindre enheter kan det være stor nærhet og daglig dialog
med studenter og ansatte, i motsetning til store enheter. I store enheter blir det
da mer behov for større systematiske strukturer for å sikre at man fanger opp alle
forhold som er viktig for kvalitet.
Kan være på ulike nivå
Med tanke på institusjonenes størrelse sier han at det i dag er et godt system for akkreditering av enkeltutdanninger. Det er innført mulighet for fagområde, og nå kommer det forhåpentligvis institusjonsakkreditering om litt.
— Dagens ordning kan jo med fordel videreføres, og da vil det bli opp til den enkelte institusjon å vurdere hvilket nivå de ønsker å sikte mot.
Han understreker at små institusjoner selvsagt må klare å etterleve de krav for kvalitet som er definert, men dette er det opp til institusjonen å sikre.
Det samme gjelder for universitets- og høgskolesektoren.
— Da vi startet opp vår høgskole, fikk vi beskjed på søkerseminaret hos Nokut at «dere kommer nok ikke til å få en godkjenning» med henblikk på mengde krav som forefinnes. For oss betød det bare at vi måtte få forankret både vilje og ressurser hos våre eiere til å få dette opp å stå.
— Utfordring med useriøse
Sundt er altså ikke enig i at kvalitet handler om størrelse.
— Kvalitet handler om aktiviteter som dekker kravene. Kvaliteten kan være like god hos små fagskoler som hos store.
— Kan det bli et problem at noen få fagskoler får akkreditering, mens flertallet ikke får det?
— Nei, det ser jeg ikke på som et problem. Er det et mål at alle høgskoler må bli et universitet? Nei, det er det vel ikke. Det er kanskje lagt rammer for at det er lurt å bli et universitet, men vi vil fortsatt i framtida ha høgskoler. Slik tenker jeg om fagskolene også. Det blir en institusjonsakkreditering for én gruppering, mens andre får akkreditering for fag.
— Hva med useriøse aktører: Er det et problem?
— Useriøse aktører er alltid en utfordring. Spesielt om det knyttes til en gruppering. Vi er privat aktør, det kan være lett for noen å tro at om en aktør driver useriøst så gjør nok alle det. Men heldigvis har vi Nokut og andre aktører som holder kontroll med drift og kvalitet.
Nyeste artikler
Åslaug sitt prosjekt får over 150 millioner kroner fra ERC
UiB snur — igjen: Tillater likevel ikke artikler som er publisert i norsk tidsskrift
Grilles i EU-parlamentet. Blir hun EUs nye sjef for forskning og innovasjon?
«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider
Dette ønsker amerikanske universiteter seg fra den nye presidenten
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår