Debatt ● Per Thorvaldsen
Det gode liv i akademia
Åndelig føde er flott, men god mat er bedre. En hyllest til kantinen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Er det lov å dele glede? Jeg ser ned på det fantastiske fiskestykket som ligger på en seng av grønnsaker som jeg ikke kan navnet på. Godt med rømme ved siden av og en utsøkt saus over fisken. På toppen er det dandert med noe nøtteaktig.
Instant nirvana. Jeg elsker mat og dette måltidet er utsøkt. Har jeg forvillet meg inn i en restaurant med fine dining og Michelin-stjerner? Nei, jeg sitter ensom og forlatt i kantinen og spiser retten til den svimlende sum av 86 kroner.
Det er umulig å lage det billigere selv og i hvert fall ikke i nærheten så godt.
Her har det aldri vært noen restaurantanmelder på besøk. Hvordan har jeg så funnet denne skjulte perlen? Vel, jeg er så heldig å arbeide ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen der Sammen står for kantinedriften. Med en svensk kokk har det virkelig blitt sus i serken.
De herligste retter trylles frem dag ut og dag inn. Kulinariske nytelser jeg ikke visste fantes får jeg servert på mitt fat av kokken sammen med en rekke tips om matlaging. Middagen på skolen er dagens høydepunkt.
Hold deg unna onsdager. Da lager de billigmat for å lokke til seg studenter.
Åndelig føde er flott, men god mat er bedre.
Det eneste som undrer meg er at jeg spiser så ofte alene. Hvor er de andre? Denne kantinen burde vært fylt av livsnytere og feinschmeckere. Det sies at de som spiser sammen holder sammen. Vår kantine på Kronstad er åpen for alle.
Kom og spis med oss! La oss hygge oss sammen gamle og unge med god mat og livlige diskusjoner.
Er alt såre vel? Nesten, men hold deg unna onsdager. Da lager de billigmat for å lokke til seg studenter.
Raspeballene de serverer annenhver torsdag er heller ikke helt på høyde. Saltkjøttet de bruker er svin i istedenfor fårekjøtt som det skal være.
Jeg ser på klokken. Den er 11:30. På tide med lunsj. Matpakken min har avgått med døden. Nå fråtser jeg i varmmat.
Til alt hell liker ikke studentene fisk, så her det bare å kaste ut trålen og få seg et overdådig fiskemåltid med flott salat og annet som tilbehør.
Livet er herlig, og jeg er evig takknemlig.
