Debatt

DIKUs tilstandsrapport er språkblind

Tilstandsrapporten for høyere utdanning gir en interessant oversikt over universitets- og høyskolesektoren, men mangler viktig statistikk om bruken av norsk språk i akademia, skriver Arne Vestbø.

DIKUs tilstandsrapport for høyere utdanning nevner ikke språk, samtidig går bruken av norsk ned ved universitetene og høyskolene i Norge. Arne Vestbø, generalsekretær iNFFO.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag 7. mai lanserte Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning, som utføres på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Fem dager senere la kulturminister Abid Q. Raja på vegne av regjeringen frem en stortingsmelding om språk, der utfordringer knyttet til domenetap for norsk i universitets- og høyskolesektoren gis mye plass. Kulturdepartementet peker på at det er nødvendig å følge utviklingen nøye, blant annet gjennom å hente inn bedre statistikk. Etter å ha lest tilstandsrapporten fra DIKU, er det lett å være enig.

Siden 2009 har norske universiteter og høgskoler hatt et lovfestet ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. En helhetlig sektoranalyse som DIKUs tilstandsrapport tar mål av seg å være, burde derfor undersøke hvordan dette språkansvaret blir fulgt opp. Men variabelen «språk» finnes ikke i DIKU-rapporten. Vi får vite hvor mange doktorgrader som er avlagt, og hvordan disse fordeler seg på kjønn og fagområder. Men gis ingen opplysninger om de er skrevet på norsk, engelsk eller andre språk. Fordeling på språk mangler også i rapportens oversikter over opptjente publiseringspoeng, hvilket nivå de ulike publiseringene er på og hvor mange artikler som er tilgjengeliggjort gjennom åpen tilgang.

Et annet stort savn i tilstandsrapporten er mangelen på statistikk over pensumlitteratur og annen type forskningsformidling. At forskere i rollen som faglitterære forfattere skriver lærebøker og sakprosa på norsk, er viktig både for utviklingen av norsk fagspråk og for formidling av forskning som sådan. Boken som medium er uovertruffen med tanke på nå ut med dybdekunnskap på en forståelig måte til studenter og til allmennheten for øvrig.

Forskere må naturligvis kunne skrive på engelsk eller andre verdensspråk for et internasjonalt forskerfellesskap. Språkrådets prinsipp er godt: Norsk når du kan, engelsk når du må! Men utfordringene i UH-sektoren er først og fremst knyttet til at bruken av norsk går ned. Vi oppfordrer derfor forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim til å følge opp stortingsmeldingen om språk med en gang. Fra nå av skal DIKU også måle bruken av norsk språk i forskning, undervisning og formidling i akademia.

Powered by Labrador CMS