Disse barna er på høgskolen for å lære gjennom lek

— Jeg trykte og så gikk han dit jeg ville!

Karl Edvard Persson Benneche og tre andre førskolebarn fra Hunstad barnehage har kommet inn i et rom fylt med leker de ikke har sett før. Her er det skilpadder med og uten striper, det er bøker, og inni skapet er det mye annet som barna enda ikke har fått se.

De vet det ikke, men det Karl og de andre nettopp har gjort, er å kode. For:

— Hvordan får du den til å svinge, spør Saskia Berle-Østraat.

Hun er barnehagelærerstudent ved NLA Høgskolen i Bergen, en såkalt ABLU-student. Det betyr at hun tar barnehagelærerstudiet på deltid mens hun jobber. Nå har hun praksis, og et av arbeidskravene er å gjennomføre et utviklingsarbeid i egen barnehage.

— Hvilke alternativ finnes til nettbrett, og hvordan kan barnehageansatte utvikle en kritisk dømmekraft i møte med det digitale, spør høgskolelektor Hilde Kartveit Sundnes.

Det var hun som viste Berle-Østraat og hennes medstudenter lekelaben.

Prøv og lær

Digital kompetanse skal ifølge rammeplanen også inn i barnehagene. Og mens barna utforsker skilpadder med og uten skall, og trykker på knapper, veileder studenten.

— Hvordan tror dere vi får den til å svinge den veien?

— 1-2-3-4-5, teller Karl og Sigurd Morken Alvheim. 

De har plassert skilpaddene sine oppå en benk for å se hvilken som går fortest. Karoline Lygre Helland og Anna Haagensen utforsker også, og forstår snart at de må trykke to ganger dersom figuren skal gå to ruter fram på teppet, tre ganger for å få den en rute lenger.

Programmering — og leking

NLA Høgskolen i Bergen flyttet inn i nye lokaler et steinkast unna jernbanestasjonen i januar 2024. På Breistein, der de holdt til før, introduserte digital pedagog Runar Eikhaug studentene for First Lego League-praksis. Det er en konkurranse for barn i grunnskolealder, der de skal finne en innovativ løsning på et problem, designe og programmere en Lego-robot.

På Breistein hadde høgskolen det det kalte en læringslab, med plass for nettopp programmering og koding.

— Men så hadde jeg sønnen min med på kontoret en dag. «Mamma, kan vi ikke gå på lekelaben», spurte han, forteller Beate Gjesdal.

Sønnen Brage mente nok det de voksne kalte læringslaben, og Gjesdal, som er digital pedagog ved NLA og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, fremhever barnehagens fokus på hvor mye læring det kan være i fri lek. Så da NLA flyttet, fikk de på plass to ulike laboratorium der studenter og av og til barn kan utfolde seg.

— Vi har vært i dialog med flere barnehager som sier de ikke vet hvordan de skal bruke det digitale sammen med barna, sier Gjesdal.

Hun viser fram digitale luper, som kan kobles til ein iPad, og inni skapet ligger det Lego fra Explore-serien, som er for de yngste barneskoleelevene, eller de eldste barnehagebarna.

Sammen med blant andre den australske forskeren Fiona Boylan har forskere ved NLA nå inne en søknad i Forskningsrådet. Temaet er hvordan barn er rigget for læring.

— Tenk på alt man har en indre driv til å lære av seg selv, som å gå. Og tenk på hva man lærer av å prøve og feile. Heldigvis er det nå flere skoler som setter opp mer lek på timeplanen i skolen, sier Gjesdal.

Hvordan få bilene til å gå?

De fire førskolebarna har flyttet seg ut i gangen. Nå skal det kjøres raske biler. Men hvordan skal de få dem til å starte?

— Kanskje det er en på-knapp, tror Sigurd.

Med ett unntak har barna ikke sett skilpaddene før. De små robotbilene, der det snart viser seg at cluet er å velge matte med riktig farge, er det ingen av dem som har prøvd. Legger man en grønn matte under bilen, skjer det én ting. Velger man en lilla, skjer noe helt annet.

Barna leker og prøver, og snart hopper de to guttene bortover gangen for å måle hvilken bil som kjørte lengst.

Mer teknologi hos menn?

I rammeplanen for barnehage er både digital og teknologi nevnt. Det heter blant annet at barnehagen skal bruke bøker, spill, musikk, digitale verktøy, naturmaterialer, leker og utstyr for å inspirere barna til matematisk tenkning, utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna og at barna skal bruke ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk.

I tillegg er det et eget kapittel om barnehagens digitale praksis. Der heter det at når digitale verktøy brukes, skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.

— Vi tenker det bør være plass til digitale verktøy i leken, sier Hilde Kartveit Sundnes.

Hun sier at oppgaven Saskia Berle-Østraat og hennes medstudenter nå har, er å drive et utviklingsarbeid i egen barnehage. Ledelse, samarbeid og utvikling heter faget.

— Hva sier studentene om hvordan digitale verktøy blir brukt i barnehagene?

— Noen har en god del digitale verktøy, og det gjelder særlig barnehager som har mannlige styrere. Ofte blir digitale hjelpemidler brukt for eksempel i matematikkfaget. Men man må hele tiden vurdere hva som er fornuftig, sier høgskolelektoren.

Hun har selv jobbet mange år i barnehage.

— Det er ikke slik at jeg kan alle fuglenavn på rams. Så noe jeg da gjorde, var å bruke telefonen til å google meg fram til hvilken fugl vi hadde møtt.