Disse landene trekker tilbake flest forsknings­artikler

To ungarske forskere har i en ny studie analysert hele 35.000 artikler som har blitt trukket tilbake fra 2001 og til 2024.

At en artikkel blir trukket, betyr at tidsskriftet ikke lenger kan stå inne for resultatene, og innebærer ofte at forskningen ikke er til å stole på. Det kan både være «ærlige feil» og bevisst fusk. Forskerne har blant annet sett på hvilke land som dominerer statistikken, i betydningen hvilke land forfatternes institusjon ligger.

Forskerne har tatt utgangspunkt i artikler i databasen Scopus.

Kina dominerer fullstendig 

I absolutte tall dominerer Kina fullstendig.

I de 23 undersøkte årene ble over 40.000 artikler av kinesiske forskere blitt trukket tilbake. Dette er mer enn fem ganger så mye som India, som kommer på andreplass. USA kommer på tredjeplass. 

Kina har også hatt en ekstrem vekst i antall publiserte artikler, og passerte i 2019 USA og ble verdens mest publiserende forskningsnasjon.

Her ser du hvilke land forfatterne bak tilbaketrukne artikler jobber har institusjonstilknytning til: 

Studien peker også på andre årsaker til det store antallet tilbaketrukne kinesiske artikler. Ulike insentivordninger, for eksempel forfremmelser og pengebonuser knyttet til publisering, har bidratt til høy publiseringsvekst, men kan også ført til at mange artikler er blitt trukket tilbake.

Det har blitt avdekket mange tilfeller av omfattende og systematisk fusk.

Kina har de siste årene også gjennomført en storstilt opprydning i vitenskapelig uredelighet, blant annet tiltak for å redusere antall tilbaketrukne artikler fra sykehus.

Pakistan har relativt flest

Målt i forhold til landenes totale antall publikasjoner blir bildet noe annerledes. Da har Pakistan flest tilbaketrukne artikler, etterfulgt av Saudi-Arabia og Kina. Det er asiatiske og afrikanske land som dominerer.

Her er landene med relativt flest tilbaketrekninger: 

Generelt sier forskerne at såkalte artikkelfabrikker har rammet noen land med høyt publiseringspress og svak regulering uforholdsmessig hardt. 

Khrono skrev tidligere i år om en annen studie som viste at Etiopia er landet med flest tilbaketrekninger. Den studien tok imidlertid kun for seg de siste tre årene. 

Forskeren av den studien kommenterte den geografiske skjevheten slik:

«Dette viser behovet for å forbedre forskningspolitikken i regionen. I vestlige land er det strenge sanksjoner for vitenskapelig uredelighet, noe som virker avskrekkende. I utviklingsland derimot, forblir slike forseelser ofte ubemerket og påvirker ikke karriereutviklingen».

Det har for eksempel også blitt avdekket at Saudi-Arabia har betalt utenlandske toppforskere for feilaktig å oppgi at de jobber der, for å øke publiseringstallene.

publisering

Eksplosjon av falsk forskning. Slik jobber de skjulte nettverkene

Feil forskning kan få stor innflytelse

Den nye ungarske studien viser også at mange studier får stor innflytelse, målt i hvor mye de blir sitert, før de blir trukket tilbake. 

Men dette er likevel et mindretall, siden de fleste studiene som har blitt trukket, har blitt lite sitert. 

Et kjent eksempel, som riktignok ikke nevnes i denne studien, er en artikkel fra 1998. Den antydet en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Artikkelen, som ble publisert i topptidsskriftet Lancet, fikk stor oppmerksomhet, ble mye sitert og bidro til vaksineskepsis.

Senere undersøkelser viste blant annet at barna ikke var tilfeldig utvalgt, at forskeren hadde fått forskningsmidler fra foreldre til barn som saksøkte vaksineprodusenter, samt at barna ble utsatt for tester som ikke hadde nødvendig etisk godkjenning. Artikkelen ble først trukket tilbake i 2010.

Forskerne finner to store topper i antallet tilbaketrekninger, én i årene 2010—2011 og en annen mellom 2020 og 2022. 

Begge bølgene henger sammen med at store mengder konferanseartikler ble trukket tilbake.

Flere tusen siteringer 

Artikler publisert tidlig på 2000-tallet rakk ofte å bli mye sitert før de ble trukket tilbake. Artikler som ble trukket tilbake i 2004, ble for eksempel sitert 73 ganger hver, og det er eksempler på tilbaketrukne artikler med flere tusen siteringer.

Men senere synker innflytelsen betraktelig, og i 2010 ble hver artikkel sitert i snitt tre ganger. 

Alt i alt har 35 prosent av de tilbaketrukne artiklene aldri blitt sitert. Et lite mindretall står for nesten alle sitatene. Disse har gjerne blitt publisert i prestisjetidsskrifter, har hatt stor innflytelse og fortsetter å prege siteringsstatistikken.

Konferansertikler, og særlig fra konferanser sponset av organisasjonen IEEE Computer Society, dominerer tilbaketrekningsstatistikken.

Annen forskning har påpekt problemer med slike artikler, blant annet at det har vært mangelfull fagfellevurdering, skriver forfatterne Gergely Ferenc Lendva og Péter Sasvári ved SLudovika University of Public Service og University of Miskolc.

Forskerne bak studien mener det er et stort behov for å styrke kvalitetssikringen av konferansepublikasjoner.

Det produseres relativt mange slike bidrag, men de blir lite sitert sammenlignet med artikler i tidsskrifter.

Forskerne foreslår tiltak som standardiserte fagfelleprotokoller, etterkontroll og større åpenhet om redaksjonelle retningslinjer. 

forskningsetikk

Kjent skoleforsker beskyldt for plagiat. Svarer med søksmål