Eksperter skeptiske til funn om psykiske lidelser: — Helt sprøtt  

— Hvis det er sant 50 prosent av studentene det siste året har hatt en psykisk lidelse, må alarmklokkene ringe. For da må jo disse menneskene ha behandling, sier psykologspesialist Jørgen Flor. 

Den nye Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) vekker oppsikt.

Ifølge undersøkelsen, som er gjennomført av Folkehelseinstituttet, har så mye som én av tre norske studenter en nåværende psykisk lidelse. 

Og over halvparten har hatt en psykisk lidelse det siste året. Funnene er også presentert i en forskningsartikkel i prestisjetidsskriftet The Lancet.

Men kan dette stemme?

Ny undersøkelse

Hver tredje student har en psykisk lidelse: — Jeg trodde jeg skulle dø

— Er det rimelig? 

Jørgen Flor er skeptisk. Han merker seg at SHoT-sjefen Kari Jussie-Lønning har understreket at metoden og tallene er validerte, altså gyldige.

— Er det rimelig og gyldig at 50 prosent av studentene skal ha hatt en diagnostiserbar lidelse det siste året? Nei, det synes jeg ikke, sier Flor, som også uttalt seg på NRKs Dagsnytt 18 om dette. 

En tidligere rapport fra Folkehelseinstituttet, basert på norske og internasjonale studier, har anslått at rundt 16 til 22 prosent av den voksne befolkningen oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av 12 måneder.

Men egentlig er det få sammenlignbare tall om psykiske lidelser i Norge. 

Forskerne har brukt et diagnostisk kartleggingsverktøy som heter CIDI, der studenter svarte på spørsmål elektronisk. 

Verktøyet brukes normalt i intervjuer, og det er første gang det brukes digitalt på denne måten.

Jørgen Flor tar selv imot pasienter på sitt kontor. Han sier at det er noe helt annet å gjøre en klinisk vurdering, enn at en person fyller ut et skjema. 

— De fleste av oss vil ha våknet opp en dag og antakeligvis tilfredsstilt kriteriene for depresjon eller en annen diagnose. Men kommer du på mitt kontor i uke 1, uke 3 og uke 7, og jeg ser at du ikke smiler, er nedstemt og ingen ting gir mening for deg, er det kanskje en klinisk depresjon likevel, sier han.

— Metodiske svakheter 

Flor tror undersøkelsen har metodiske svakheter, og at det er risiko for at man får høyere forekomst av psykiske lidelser ved å bruke et spørreskjema. Dessuten er det en risiko for at de som takker ja til å delta i en slik undersøkelse har høyere sannsynlighet for å ha psykiske lidelser, sier han. 

— Jeg tenker at når man kommer med oppsiktsvekkende påstander, må man ha oppsiktsvekkende gode data. Det har man ikke etter en sånn undersøkelse. Jeg tenker de burde hatt is i magen og undersøkt flere ganger for å se om det holder vann.

Nederst i saken svarer Folkehelseinstituttet på kritikken. 

— En alvorlig mangel med artikkelen 

— Det er helt sprøtt, er den første reaksjonen til psykiatriprofessor Sigmund Karterud når han får høre resultatene.

Etter å ha sett nærmere på studien, sier han at selvrapportering har mange kjente feilkilder.

— Selv om studenter sier de ofte er nedstemt, innebærer ikke det nødvendigvis at de har en depresjon.

At mange rapporterer om psykiske lidelser, kan også henge sammen med mentalitetsendringer i befolkningen og tidsånden. For eksempel at man har fått mer åpenhet for og et bedre språk for følelser. Derfor må terskler og kriterier for mental sykdom justeres, mener han.

 — Mangel på dette svekker tilliten til begreper om mentale lidelser. Her trengs en omfattende begrepsdebatt. Det er en alvorlig mangel ved artikkelen at den ikke peker på dette. Slik det står nå, gir artikkelen nærmest inntrykk av at vi er inne i en epidemi av psykiske lidelser mer enn at måten en forstår seg selv på og snakker om seg selv på er i endring, sier han.

psykisk helse

Psykolog: — Vi må ikke løpe etter de unge med plaster

— Studentene hadde ikke klart å fullføre 

Hvis resultatene i studien stemmer, har svært mange en psykisk lidelse uten å være diagnostisert.

— Da har vi jo et ekstremt problem, sier Jørgen Flor.

— I så fall trengs det milliarder bare til studentene. Og hvis du har en psykisk lidelse, sliter du med å komme deg på studiene. Norske studenter hadde ikke klart å fullføre studiene sine hvis 50 prosent hadde hatt en psykisk lidelse.

Han sier at folk med psykiske lidelser bør få behandling.

— Du kan ikke gå rundt i samfunnet med en klinisk depresjon uten å få hjelp. Studenter skal få psykisk helsehjelp som alle andre, vi kan ikke forskjellsbehandle studenter og lage rare forklaringer om at de har psykiske lidelser fordi de er studenter, sier han.

Da undersøkelsen ble lagt fram, sa flere at det trengtes forebyggende tiltak. Norsk studentorganisasjon mente man må øke studiestøtten. 

Jørgen Flor sier: 

— Dette løser vi ikke med lavterskeltiltak. Ved en klinisk depresjon må vi gi behandling. Vi kan ikke løse det med forebygging, da er det for sent. Vi kan ikke løse det ved å øke studiestøtten. Begrepene vi bruker sier noe om hvilke løsninger vi skal ha. Hele konseptet psykisk lidelse blir meningsløst. Det blir som å ha en forkjølelse.

Studentleder: Usikkerhet knyttet til tallene 

Da rapporten ble lagt fram på tirsdag, tok også leder Oline Sæther for Norsk studentorganisasjon noen forbehold. 

— Som med alt nybrottsarbeid i forskning, vil det være det en usikkerhet tilknyttet de konkrete tallene fram til undersøkelsen blir validert. Og diagnoser blir ikke satt basert på digitale spørreskjemaer alene. Vi skal heller ikke trekke slutninger om at studentene som har svart på dette digitale spørreskjemaet, hadde oppfylt diagnosekriteriene i en full utredningsprosess, sa hun under paneldebatten. 

Tror ikke tallene er for høye 

Professor og psykologspesialist Ole André Solbakken ved Universitetet i Oslo synes imidlerdig ikke tallene som kommer fram i undersøkelsen er «sjokkerende høye».

— For det er veldig mange som kan tilfredsstille kriteriene for en psykisk lidelsesdiagnose, hvis du måler det systematisk. Og det er en stor spredning og variasjon i hva det vil si å ha en psykisk lidelser, og de fleste har mildere former av det, sier Solbakken.

Han sier at tallene ikke avviker så mye fra tilsvarende tall som er samlet inn for befolkningen i Oslo for øvrig.

Kan stille oppfølgings­spørsmål 

Likevel tror han den reelle forekomsten av psykiske lidelser er lavere enn det som hevdes i undersøkelsen. Man ville fått en lavere forekomst hvis alle deltakerne hadde blitt intervjuet, istedenfor at de fylte ut et skjema, tror han.

For en kliniker som snakker med personen, spør og sjekker nærmere hvert kriterium, sier Solbakken.

— Når personen som svarer kjenner seg igjen i et kriterium, vil klinikeren spørre etter utdyping og konkrete eksempler, og veie og måle opp mot hva som er en klinisk diagnose.

For eksempel hvis du i et skjema krysser av for at du har mistet interessen for det du før hadde glede av, og at dette gjelder mesteparten av tiden de siste 14 dagene. Dette er et kjennetegn på klinisk depresjon. 

— Så vil klinikeren spørre etterpå om «hvor lenge har det har vart, er det hele tiden?» Så svarer jeg kanskje at «det er jo ikke hele tiden, det kommer litt an på, og det har egentlig ikke vart så lenge», illustrerer Solbakken. 

Ingen etterprøving

Når undersøkelsen kun baserer seg på utfylte skjemaer, blir det dermed ingen kvalitetssikring, sier professoren. 

— Det blir ingen etterprøving, så det er kun din egen umiddelbare fortolkning, helt uavhengig av om du vet noe om psykiske lidelser, plager eller symptomer. Derfor er det generelt slik at man ikke bør stille diagnoser basert på spørreskjema alene.

Også han mistenker at folk, fordi det har blitt mer åpenhet om psykisk helse, har større tilbøyelighet til å gi svar som trekker i retning av psykiske lidelser. 

— En god del av disse studentene vil åpenbart ha en depresjon- eller angstlidelse. Så vil det nok være noen i grenseland. Så er det antakelig en del som kanskje ikke har en slik lidelse, men som likevel vil kjenne seg igjen i slike symptomer, men som kunne trengt litt hjelp til å få presisert hva som ligger i det, sier Solbakken. 

Debatt ● Brita Fladvad Nielsen

Lidelse er et villedende ord

Slik svarer Folkehelseinstituttet

Børge Sivertsen i Folkehelseinstituttet, som er en av forskerne bak studien, sier at metoden de bruker, CIDI, ikke er laget for å komme med oppfølgingsspørsmål. Det gjelder uavhengig av om spørsmålene gis digitalt, slik det er gjort her, eller stilt ansikt til ansikt. 

Men ingen har undersøkt om en digital CIDI-undersøkelse med selvrapportering gir andre resultater enn den tradisjonelle ansikt-til-ansikt eller telefonversjonen.

Annen forskning, som riktignok ikke handler om CIDI, tyder imidlertid på at det har lite å si om spørsmålene stilles digitalt eller ansikt til ansikt, sier han. 

 — Hvis man hadde undersøkt disse studentene klinisk, tror du man ville fått det samme resultatet?

— Ja, CIDI er jo blitt validert opp mot andre mer åpne psykiatriske evalueringer. Og man finner samme forekomst da. Så det er ingen grunn til å tro at man skulle få veldig forskjellige estimater, selv om man hadde hatt en del oppfølgingsspørsmål. På gruppenivå ville man nok ikke det, sier Sivertsen.

I artikkelen diskuterer forskerne også om endringer i måten man snakker om psykisk helse på, kan ha spilt inn. 

— Vi refererer til en engelsk artikkel som har sett på endringer i stigma de ti siste årene. Og den konkluderer med at det i seg selv ikke kan forklare den økningen vi ser i psykiske plager og lidelser, sier seniorforskeren.

Kan det være at utvalget er skjevt, og at folk med psykiske lidelser har vært mer tilbøyelige til å takke ja til å bli med i undersøkelsen?

Deltakerne i CIDI-undersøkelsen er studenter som deltok i SHoTs hovedundersøkelse i 2022, og som sa ja til å delta i denne tilleggsundersøkelsen om psykiske lidelser.

— Vi finner at de som deltar i oppfølgingsundersøkelsen ikke skiller seg fra de som takket nei til å delta, både når det gjelder demografiske faktorer og psykiske plager. Det tyder på at vi har fått et representativt utvalg ut fra dem som deltok i den første undersøkelsen, sier Sivertsen. 

— Det vi ikke vet er representativiteten når det gjelder psykisk helse for SHoT per se, sier han.

Debatt ● Wygeya Balarajah

Angst, depresjon og kronisk stress: Slik blir du akademiker