Debatt ● Brita Fladvad Nielsen

Lidelse er et villedende ord

En av tre studenter har en psykisk lidelse, i følge en ny rapport. — Vi må være litt forsiktige med disse ordene, mener kronikkforfatteren. Det kan gjøre at vi ikke ser menneskene bak. Og da ser vi heller ikke løsningene.

La oss ikke snakke så mye om lidelse, men få heller opp studiestøtten. Fiks boligproblematikken. Gjør universitetet og studiemiljøet til et bedre sted å være. Styrk helsetjenestene, skriver kronikkforfatteren.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

At man har en psykisk lidelse. Hvordan høres det ut? Ser du med nye øyne på meg?

Noen sier «det var dumt å høre at du sliter». Heldigvis ikke så mange. Fordi jeg sliter slett ikke.

Jeg sliter slett ikke. Jeg har en lidelse, ja. Men sliter? Det får det til å høres ut som om jeg trekker en diger sekk med tung stein etter meg. Det gjør jeg da ikke. Jeg koser meg med undervisning, diskuterer forskingsspørsmål og slarver over en kaffekopp på jobb.

Noen ganger er det tungt, fordi man har blitt gitt et ekstra sensitivt barometer som svinger uavhengig av alt jeg bedriver. Men sliter jeg? Nei. Lider jeg? Store deler av tiden, gjør jeg ikke det. Jeg føler meg som en ressurs, og en del av et arbeidsmiljø. En del av et nabolag.

Når ting topper seg, eller kommer ut av kontroll, da trenger jeg at helsetjenestene er åpne. At jeg har merkelappen «lidelse» åpner en dør i en slit situasjon. Men jeg liker ikke ordet, fordi det får det til å høres ut som om man er «en som lider» hundre prosent av tiden og da er ordet en del av min person for andre som ser.

Vi har et problem når vi bruker disse ordene:

Lidelse: som jesus på korset, han «leid for oss». Man er ikke en som lider, eller sliter, man har ressurser, er en ressurs, har potensial.

Utenforskap: man kan være viktig, utføre mye verdifullt og føle seg innafor, selv om man ikke er i fast ordinær jobb eller skole som vises i statistikken. Vi må ikke kople samfunnets behov for produksjon, til en egenopplevelse av å være en del av et meningsbærende fellesskap.

Jeg tror vi må være litt forsiktige med disse ordene akkurat nå. Det kan gjøre at vi ikke ser menneskene bak ordene. Og da ser vi heller ikke løsningene.

Studentorganisasjonene har rett når de svarer på nyheten om at en av tre studenter oppgir å ha en psykisk lidelse. La oss ikke snakke så mye om lidelse, men få heller opp studiestøtten, fiks boligproblematikken. Gjør universitetet og studiemiljøet til et bedre sted å være.

Styrk helsetjenestene for de som innimellom har det tyngre enn resten; men prøv å unngå ord som lide, slite, utenfor.

Vi trenger kanskje et nytt språk for hvordan vi har det?

Powered by Labrador CMS