Enkelte stillinger bør kunne unntas fra kravet om offentlige søkerlister

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En rekke toppledere innenfor forskning og utdanning er ansatt uten å ha stått på en offentlig søkerliste, fremgår det av en nylig artikkel i Khrono. Det gir grunn til å reflektere over om offentlige søkerlister fungerer etter hensikten. Særlig for profilerte stillinger, hvor mediene eksponerer alle søkere, er det nå så mye omgåelse av offentlige søkerlister at prinsippet om åpenhet er redusert til en vits. Jeg mener at det burde åpnes for at enkelte stillinger kan unntas fra kravet om offentlige søkerlister.

Det er for svært mange en belastning å stå frem i avisen som søker på en annen stilling enn den man har. Ved å stå frem som søker i offentligheten gir man et signal til nåværende arbeidsgiver, medarbeidere og kunder om at de ikke kan regne med at man blir værende. Det er negativt for de fleste, og særlig for dem som man ønsker å tiltrekke seg som søkere til topplederstillinger.

les også

Held søkarar til toppjobbar hemmelege: — Sørgeleg lite respekt for lova

De offentlige søkerlistene som mediene har gjengitt for de omtalte stillingene har vært et narrespill. Der står oppført en rekke mindre relevante kandidater, mens den som til sist fikk stillingen enten har stått som anonym søker eller ikke vært med på listen i det hele tatt. Da ville det vært bedre om hele søkerlisten var unntatt offentligheten. Da kunne alle interesserte fått sitt kandidatur vurdert uten å risikere sin nåværende karriere. Mediene hadde mistet et oppslag med spekulasjoner, men disse spekulasjonene har vist seg å være verdiløse.

Vi må spørre oss hva som er viktigst. At staten kan tiltrekke seg de beste hodene for å løse samfunnets utfordringer, eller å opprettholde et skinn av åpenhet som er uten realitet.