Er videreutdanning på OsloMet bare kos?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Søkertallene til profesjons­utdanningene stuper. Det er kritisk for samfunnet, som sårt trenger flere lærere, barnehagelærere og sykepleiere. Det er også kritisk for universitetene, fordi de taper penger dersom studentmassen forsvinner. Når økonomisk inntjening blir et mål, er det rimelig at universitetene gjør kreative grep for å lokke de unge til seg. Men det er en risiko for å underkommunisere hva det krever å ta en utdanning.

Slik lyder invitasjonen fra OsloMet: «Bruk vinteren til å ta et valg du vil kose deg med resten av livet. Våre etter- og videreutdanninger er enkle å kombinere med hverdagen». Universitetet reklamerer med «spennende» og «fleksible videreutdanninger» som «tar hensyn til livet ditt!» «Slik at du kan jobbe, stå på ski og nyte vinteren.» Oppslaget illustreres med bilder av noen som går på ski, noen som sitter på en benk i vintersola sammen med et lite barn og koser seg, mens andre svinger seg i dansen. 

Budskapet er ikke til å ta feil av: Det krever nesten ingen ting å ta en videreutdanning på OsloMet. Vi tilpasser oss deg, du trenger ikke å gjøre noe spesielt for å skape rom for et universitetsstudium i livet ditt.

Vi, som underviser på profesjonsutdanningene, prøver å formidle til studentene hvor krevende det er å studere på et universitet. Studier på dette nivået krever hard jobbing. Studenter som tror at de kan bruke dagene til å gå på ski og kveldene til å danse og ta en videreutdanning litt innimellom, klarer studiene dårlig.

Utdanningsdirektoratet har bestemt at videreutdanninger for lærere og barnehage skal være på masternivå. Når det samtidig forventes at studiene skal kunne tilpasses full jobb og muligheten til å nyte vinteren, er det en risiko for at vi legger lista lavt for hva «masternivå» betyr.

møtt-tall i profesjonsutdanningene

1 av 3 studieplasser står tomme: — Det er allerede vanskelig å få tak i utdanna personale

Vi ser verdien av å kunne kombinere jobb og studier, men da må studentene være klar over at dette krever harde prioriteringer. Hvis man tar et universitetsstudium ved siden av jobb, må man være forberedt på å bruke både helger og kvelder på studiet. Det kan være nødvendig å senke ambisjonene i skiløypa.

Vi utdanner til krevende yrker som er sentrale i velferdssamfunnet. Våre studenter skal ut i yrker der de har ansvar for små og store mennesker med sammensatte utfordringer, og der de daglig står i situasjoner som krever faglige vurderinger og profesjonelle valg. 

Å ta gode avgjørelser på vegne av dem de er satt til å hjelpe, fordrer et solid kunnskapsgrunnlag, faglig refleksjon og et etisk fundament. Det oppnår man ved å jobbe hardt i samarbeid med medstudenter og lærere. Vi ønsker studenter som er dedikerte for det studiet de melder seg til, ikke studenter som søker en videreutdanning for å «kose seg gjennom vinteren».

Debatt ● Naustheller, Ringen og Røkke

Rekruttering til lærerutdanningene — hva fungerer?