Etterlyser følgeforskning på norske Ukraina-milliarder

Krigen i Ukraina nærmer seg fireårsmerket, og det meste rundt denne langsomme katastrofen er fortsatt uavklart. Siden 2022 har norske myndigheter bevilget 141,7 milliarder kroner til støtte til Ukraina. 

NUPI-forsker John Karlsrud etterlyser utlysninger for følgeforskning av milliardstøtten. 

Her må det komme et kraftig løft, mener han.

— Det bør settes opp et forskningsprogram på et par hundre millioner kroner, der instituttsektoren, universitetene og høgskolene jobber sammen med ulike dimensjoner. Både nå under krigen og i etterkant, for å bidra til at Ukraina kan forsvare seg bedre og kan bygge fred mens krigen raser. Dette haster, sier John Karlsrud.

Regjeringens oversikt viser at det ble gitt 10,7 milliarder kroner i 2022, 19 milliarder året etter, 27 milliarder i 2024 og altså 85 milliarder i løpet av året vi nå legger bak oss. 72,5 milliarder av 2025-summen til militær støtte og 12,5 milliarder til sivil støtte. Samlet 141,7 milliarder kroner.

Nå ønsker John Karlsrud ved Norsk utenrikspolitisk institutt at offentligheten skal få mer innsikt i hva effekten er, av pengene Norge gir.

Debatt ● Martin Paulsen

Noreg treng meir Ukraina-kompetanse

Bedre kunnskapsgrunnlag

— Jeg er veldig for støtten vi gir til Ukraina og mener den er svært viktig. Men jeg synes også det er helt disproporsjonalt hvor lite penger som går til forskning på krigen, med tanke på hvilke enorme summer vi bruker på Ukraina nå. Vi trenger mye mer følgeforskning om de mange milliardene Norge gir til Ukraina, og vi trenger det nå, sier Karlsrud.

Han mener det trengs forskning som gir et kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere på ulike nivåer, og som følger støtten i sanntid — helt fram til mottakerne.

— Du bruker begrepet følgeforskning her, hva legger du i det?

— Enkelt forklart handler det om å følge prosesser i sanntid. Ta militær støtte som eksempel: noe er gradert, men man kan likevel se på hvilke aktører som mottar støtte, hvordan støtten gis, og om den kan gis bedre.

Karlsrud utdyper:

— Det handler om å følge prosessen, intervjue relevante aktører, analysere tilgjengelige kvantitative data — særlig økonomiske — og ikke vente to — tre år på en akademisk publikasjon. I stedet bør man komme raskere ut med policy-orienterte publikasjoner: policy briefs, kronikker, rundebord der relevante aktører samles i samme rom. Delvis lukket, men også delvis offentlig.

— Hva slags effekt er det å håpe på med denne framgangsmåten?

— Vi kan gi beslutningstakere et bedre kunnskapsgrunnlag og råd i en krig som stadig endrer karakter og dynamikk. Det er nødvendig med samarbeid mellom forskere, offentlige, militære, private og frivillige aktører. Dette vil muliggjøre kontinuerlig og systematisk erfaringsbasert læring i form av følgeforskning som kan omsettes til fortløpende justering av norsk støtte.

Debatt ● Jörn Klein

Når vitenskapen rammes av krig

Bosnia-erfaringer

— Men vi har for eksempel en aktør som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som forsker på Ukraina i sanntid. Er ikke det tilstrekkelig?

— FFI og Forsvarets høgskole er i en særstilling. De er underlagt staten, og midler kan fordeles på en annen måte enn i det frie forskningsfeltet. De har også tilgang til gradert materiale og kan avgi graderte råd. Det er veldig bra, men veldig mye av dette er ikke offentlig tilgjengelig forskning, sier han — og legger til: 

— Det hadde vært på sin plass med en mer kunnskapsbasert debatt i offentligheten om støtten til Ukraina og hvordan den kan gjøres bedre, og da også den militære delen.

Karlsrud har blant annet bakgrunn som FN-soldat i Bosnia tidlig på 2000-tallet, og noen erfaringer og lærdommer både han og norske myndigheter gjorde der, er verdt å ta med seg videre, mener han.

 — Den gang også var Espen Barth Eide involvert, først på Nupi, og så som statssekretær i Utenriksdepartementet. Det var et sterkt fokus den gangen at vi ikke skulle tenke i retning av at «først er det krig, og så begynner freden». Fredsbygging må skje hele veien, også underveis i konflikten. Disse lærdommene må settes i kontekst med hva som skjer i Ukraina i dag.

Ukraina

Norge gir 60 forsknings­millioner til Ukraina

Skjebnetid

Ukraina-krigen må sees på i et langt perspektiv. I minst ti år, mener Karlsrud.

— Vi var ikke ferdige med Bosnia den dagen krigen var over, og vi vil heller ikke være ferdige med Ukraina når denne krigen en gang tar slutt. Konsekvensene vil følge oss lenge — gjennom en økning i antall flyktninger, diaspora, politiske og sikkerhetspolitiske endringer i Europa.

— Dette endrer hele sikkerhetsarkitekturen i Europa, samarbeidet i NATO og EU, og det i en tid for hvor det er også svært usikkert hva vi kan vente oss fra USA, sier Karlsrud.

— Dette er en skjebnetid, og nettopp derfor trenger vi mer kunnskap — mens det skjer.

Han etterlyser flere utlysninger av forskningsmidler, og en betydelig økning i antall kroner som blir satset på dette.

— Det er blitt snakket om at det skal komme en utlysning fra Forskningsrådet snart. Men det har man snakket om i over ett år nå. Og jeg er redd det vil komme bare småpenger når det først kommer.