fusk

Ex.phil. på fusketoppen. Så mange ble tatt for juks 

Nesten 40 prosent av fuskesakene ved Universitetet i Oslo var i fjor på ex.phil. — Studentene blir kanskje litt overveldet, sier student Maria Standal Digernes. 

Maria Standal Digernes syntes ex.phil. var interessant, men det var mye å lese.
Publisert

Tall Khrono har hentet inn fra 20 statlige universiteter og høgskoler, viser at 385 studenter felt for fusk i 2024. Nesten halvparten av disse ble utestengt i to semestre.

Det var ved UiO at flest ble tatt. Og ett emne skiller seg ut, nemlig ex.phil.

Maria Standal Digernes tok  ex.phil. forrige semester, mot slutten av bachelorgraden i europeiske språk. Det var mye å lese. Men etter nesten tre år på studiet hadde hun lært seg studieteknikker og hvordan man siterer korrekt, i motsetning til mange ferske studenter som starter studieløpet sitt med ex.phil.

— Jeg har aldri fusket selv, men kan se for meg at man blir litt overveldet, sliter med å svare på spørsmål og derfor søker hjelp, sier hun på Blindern, der hun forbereder seg til eksamen. 

FAKTA

Ex.phil.

  • Examen philosophicum er et innføringsemne i filosofi. Flere universiteter har som hovedregel at du må ha godkjent ex.phil. for å få bachelor- eller mastergrad, men flere har unntak for bl.a. profesjonsfag. OsloMet tilbyr ikke ex.phil.
  • Gir studiepoeng og består av en innføring i grunnleggende filosofiske problemstillinger innen kunnskaps- og vitenskapsteori, etikk og politisk filosof.

Kraftig overrepresentert

Mer enn en tredjedel av alle fuskesakene, i alt 33 av 89 innmeldte saker ved UiO,  gjaldt ex.phil.-studenter. Det tilsvarer 37 prosent av alle sakene.

Dette er riktignok universitetets aller største emne, med over 4000 studenter i året. Men med over 26.000 studenter på UiO, er ex.phil. uansett kraftig overrepresentert på fuskestatistikken.

Mange av fuskesakene handler om plagiat av tidligere studentbesvarelser. Det finnes for eksempel flere nettsider der man kan laste ned tidligere ex.phil.-besvarelser.

Det viser seg også at stadig mer fusk avdekkes ved hjelp av kunstig intelligens. 

Tar ikke studentene ex.phil. alvorlig? 

Undervisningsleder Eirik Welo ved instituttet som har ansvar for ex.phil. minner om at det er et emne som er ment å føre studenter inn i den akademiske verden. Mange møter det rett etter videregående. 

— Det kan være at de ikke er så erfarne studenter, sier Welo ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk.

Men dette er ikke hele bildet. I flertallet av fuskesakene har ex.phil.-studentene studiepoeng fra før av, og det er ikke slik at de «nødvendigvis er uerfarne og ikke vet bedre», står det i årsrapporten til UiOs nemnd for studentsaker, som behandler fuskesakene. 

«Det kan også være at studentene ikke tar emnet seriøst nok». 
I flere av fuskesakene har studentene sagt at de «ikke har vektlagt emnet tilstrekkelig», står det videre i årsrapporten. 

Å forklare fusketallene med at studenter ikke tar ex.phil. seriøst, mener Welo er å dra det langt, men han sier:

— Ex.phil. er et obligatorisk emne, og det er klart det kan være variasjoner i hvilken grad studenter ser den faglige relevansen for programmet de skal studere. 

— Kan alltid bli bedre 

Det er to varianter av ex.phil. En seminarvariant med semesteroppgave og hjemmeeksamen, og en selvstudiumvariant med skoleeksamen.

— Har dere gjort nok for å forberede studentene på hva som forventes av dem?

— Ja, jeg tror egentlig man kan si det. Det kan selvfølgelig alltid bli bedre, sier Welo.

Han forklarer at seminarvarianten gir tett oppfølging og tilbakemeldinger på tekstutkast. På selvstudiet må studentene i større grad ta ansvar for å skaffe seg informasjonen selv.

Antall fuskesaker gikk ned 

Ved alle de statlige universitetene og høgskolene gikk fusketallene ned, fra 550 fellelser i 2023 til 385 i 2024. Dette gjelder alle emner, ikke bare ex.phil.

En del av sakene ble klaget inn til det nasjonale klageorganet Felles klagenemnd. Mange av disse fikk endret reaksjon etter klagen, men dette var hovedsakelig på grunn av lang saksbehandlingstid, framgår av nemndas årsmelding. 

I 2024 opphevet klagenemnda kun fem fuskevedtak fordi den vurderte at det ikke forelå fusk. 

Antallet som ble felt for fusk i Norge økte kraftig under pandemien, noe som har blitt satt i sammenheng med mange hjemmeeksamener på denne tiden. Siden da har fusketallene sunket. For eksempel ble antall studenter som ble felt ved NTNU halvert i 2024, til totalt 34.

Ved noen universiteter, deriblant UiO og NMBU, økte imidlertid antallet som ble felt for fusk. Det er også store forskjeller mellom institusjonene. 

UiO felte flest for fusk, mer enn dobbelt så mange som NTNU, som er Norges største universitet. 

Her er oversikten over hvor mange som ble felt for fusk ved de ulike institusjonene*.

*OsloMet er ikke med i oversikten, da universitetet fører fusketall for studieår (2024/2025) og ikke kalenderår. Det gjør også Politihøgskolen, noe som gjør at tallet derfra ikke er helt sammenlignbart med de andre.

Nesten alle blir felt 

Den vanligste fuskestraffen er annullering av eksamen og utestengelse i to semestre, noe som i 2024 skjedde med 190 studenter.

En lovendring høsten 2024 åpnet for strengere straff enn to semestres utestengelse, og i 2024 var det én student som fikk dette. Studenten ved Nord universitet ble først utestengt i fire semestre, noe som ble redusert til tre semestre etter klage. 

Og når universitetene først bringer en fuskesak inn for sine studentnemnder, ender de fleste med fellelse. 

Slik gikk det med fuskesakene: 

I kun 56 saker, som tilsvarer rundt 13 prosent av alle sakene, gikk studentene fri. Her ser du reaksjonene i 2024:

Antall felt for fusk: 385

Reaksjoner:

  • Kun annullering: 49
  • Annullering og 1 semesters utestengelse: 140
  • Annullering og 2 + semesters utestengelse: 191
  • Ikke felt: 56 

Plagiat fortsatt vanligst, men KI øker

Khronos gjennomgang av årsrapportene til studentnemndene tyder på at plagiat er den vanligste formen for fusk. Men på kort tid har KI-fusk blitt en stor kategori. Noen behandlet sine første saker om KI-fusk i fjor. 

Studentnemnda ved UiO omtaler den «betydelige bruken» av KI som en «urovekkende utvikling. Ved UiO handlet mer enn hver tredje fuskesak om KI i 2024, mot 10 prosent i 2023.

«Bruk av KI (kunstig intelligens) begynte å gjøre seg gjeldende i starten av 2023, og hadde i 2024 nesten tatt over som den dominerende kilden til hvordan det fuskes», heter det i UiOs rapport.

UiO-nemnda antar KI-fusk vil øke betydelig, samtidig som det blir vanskeligere å avdekke, og mener det er viktig at fakultetene setter inn nødvendige ressurser på dette.

I årsmeldingen til klagenemnda ved NTNU står det at det er «grunn til å anta at omfanget av KI-relatert fusk er større enn det som avdekkes».

Khrono gjorde tidligere i år en opptelling som viser at 116 studenter ble felt for KI-fusk ved statlige institusjoner i 2024.

Her er et eksempel på ex.phil.-fusk

Her er et tilfeldig eksempel på en fuskesak der en ex.phil.-student ved UiO ble felt for fusk i fjor. Plagiatkontrollen viste 32 prosent tekstlikhet mellom studentens semesteroppgave og en tidligere innlevert oppgave fra en annen student.

En nærmere gjennomgang viste at nærmere 70 prosent av semesteroppgaven var svært lik, men teksten var omskrevet så det ikke ble ordrett likt. For eksempel ble ordet «undervise» byttet ut med «lære», og «kritikere» med «motstandere». 

Oppgaven handlet blant annet om den britiske filosofien John Stuart Mill, og om «drøfting av lykke som det ultimate gode», framgår det av sakspapirene 

Studenten forsvarte seg i en skriftlig uttalelse og skrev blant annet «jeg aldri har hatt tilgang til, eller benyttet, andre studenters eksamenssvar som grunnlag for min besvarelse». Tekstlikhetene «må være et resultat av tilfeldigheter eller en utilsiktet feil i mitt forsøk på å referer til relevant litteratur og ideer innen fagfeltet». 

Gjennom «omfattende egenstudier» der studenten brukte anerkjente faglige kilder og informasjon fra faglærer, kan imidlertid «visse ideer eller terminologier» ha «blitt fremstilt på en måte som ligner hvordan de er blitt behandlet av andre studenter med lignende kilder», argumenterte studenten. 

Nemnda for studentsaker var imidlertid ikke i tvil om at studentens tekst var hentet fra den tidligere besvarelsen. Det kan ikke ha blitt så likt uten at oppgaven var brukt som kilde. 

Den landet på at fusket var forsettlig, og studenten fikk besvarelsen annullert og ble utestengt i to semestre. 

Powered by Labrador CMS