Akademisk ytringsfrihet
Faglig uenighet er største grunn til diskriminering ved NTNU
Nesten ti prosent av NTNUs vitenskapelige ansatte er utsatt for uakseptabel oppførsel, viser en spørreundersøkelse gjennomført for universitetet. Faglig uenighet er største grunn til diskriminering.
— Slik vi forstår svarene er dette snakk om vitenskapelige ansatte som har faglige diskusjoner som blir såpass intense at de glir over i diskriminering. Så kan en stille spørsmål ved om det utfallet er nødvendig, sa NTNUs HR- og HMS-direktør Arne Hestnes under NTNUs styremøte torsdag.
Rett i underkant av en av ti ansatte i forsknings-, undervisnings- og formidlingsstillinger svarer i en spørreundersøkelse gjort i forbindelse med universitetets arbeidsmiljøundersøkelse at de har vært utsatt for uakseptabel oppførsel ved NTNU. Det tilsvarer 300 ansatte, dersom tallene er representative.
For NTNU som helhet er tallet 7,85 prosent.
Av disse har 35,9 opplevd å bli utsatt for diskriminering, og den største årsaken til diskrimineringen er verken etnisitet eller kjønn, men faglig uenighet.
— Dette er ikke hyggelige tall. Vi skal ha nulltoleranse. NTNU skal være en trygg og god arbeidsplass. Vi må ha fokus på dette og jobbe forebyggende, sa Tor Grande, konstituert rektor, til styret rett etter at tallene var presentert.
— Når det er en slik kombinasjon av vitenskapelige ansatte og vitenskapelig uenighet, da er vi tilbake til ytringskultur og ytringsfrihet. Den enes klare argumenter blir den andres trakassering, og dette er krevende å arbeide med, sa Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur.
Og spesielt krevende blir det kanskje, bare måneder etter at NTNUs rektor gikk på dagen etter å ha forsøkt å legge lokk på en faglig diskusjon.
Opplever uakseptabel oppførsel ukentlig
Hestnes sa under presentasjonen at dette er noe som nå måtte bli tema både i ledermøter, men også i den systematiske lederopplæringen og lederutviklingen.
— Dette må følges opp. Det handler om verdibasert ledelse. Vi har hatt for lav skranke og ikke påtalt ufin oppførsel. Vi har ikke satt standarden, sa han under styremøtet.
Ved hele 80 av de 88 enhetene som har svart på spørreundersøkelsen, oppgir ansatte å ha opplevd uakseptabel oppførsel.
Det er de i lederstillinger som i minst grad opplever slik oppførsel.
De ansatte er spurt om de i sitt arbeidsforhold har, i løpet av de siste seks månedene, opplevd diskriminering, mobbing, trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet eller vold og trusler.
Av de 7,85 prosentene av NTNUs ansatte som har opplevd uakseptabel oppførsel, sier 32,9 at de har opplevd trakassering og 25,7 prosent at de er blitt mobbet. I tillegg kommer vold og/eller trusler med 3,5 prosent og seksuell trakassering med 2 prosent. De siste 35,9 prosentene er tilhører som nevnt diskriminering.
44,7 prosent svarer at det er kolleger som har utsatt dem for uakseptabel oppførsel, mens 34,9 prosent peker på ledelsen. Veiledere sto for 6,1 prosent av tilfellene, studenter for 3,7 prosent og kategorien «andre» for 10,6 prosent.
9,4 prosent av de som opplever å ha blitt utsatt for uakseptabel oppførsel har opplevd det daglig eller ukentlig de siste seks månedene, ifølge presentasjonen.
— Oppsiktsvekkende
— Disse tallene ser ikke bra ut. Det er bra spørsmålet er stilt og skal følges opp. Men vi i styret har ikke grunnlag for å diskutere innholdet mer nå, men må se at dette følges opp videre, sa styreleder Remi Eriksen.
Men det hindret ikke andre styremedlemmer fra å likevel ta ordet.
— Dette er oppsiktsvekkende tall, spesielt når en ser på den faglige uenigheten. Vi snakker mye om konflikthåndtering, men burde kanskje også snakket mer om uenighetshåndtering? spurte eksternt styremedlem Nina Refseth.
Bente Stallknecht, også hun eksternt styremedlem, etterspurte tall på lavere nivå, og ikke aggregert på virksomhetsnivå slik det er i dag.
Men ifølge direktør Haugstad er det gode grunner til at resultatene aggregeres.
— Dette er diskutert mye i arbeidsmiljøutvalget. Jo lenger ned en går i organisasjonen, desto mer identifiserbart blir det. Det er viktig å anerkjenne at dette er et problem, men samtidig vurderer vi at det å bli hengt ut som det instituttet som gjør det dårligst ikke er et bidrag til å løse problemet, sa han.
— Vi må gjøre dette uten å eskalere problemet gjennom undersøkelsen.
Endringslogg: Saken ble oppdatert torsdag 07.03 klokken 14:43. Ved en feil hadde 300 vitenskapelige ansatte blitt til 800.
Nyeste artikler
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Stipendiat tapte rettssak, må betale 250.000 kroner
Menneskene først: Teknologiens sanne verdi ligger i å forstå virkelige problemer
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk