Hvordan skape gode fagmiljøer i norsk høyere utdanning?
Kvalitet. Det er ikke mulig å gi et fasitsvar på hva et godt fagmiljø er eller hvordan det bør være satt sammen. Norsk høyere utdanning reguleres i et enhetlig system, men er på ingen måte enhetlig når det gjelder utdanningenes egenart og behov, skriver to av medforfatterne bak Nokuts nye rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bak et hvert solid studietilbud finnes et velfungerende fagmiljø bestående av personer som ivaretar en rekke funksjoner, herunder undervisning og forskning- og utviklingsarbeid. Fagmiljøene er studietilbudenes kunnskapsanker: Det er disse miljøene som forvalter og utvikler den kunnskapen som skal formidles til studentene gjennom ulike undervisningsformer.
Se også: Hele den ferske Nokut-rapporten her
En annen utfordring er at fagmiljøene ikke ser ut til å være klar over sitt eget handlingsrom. Det eksisterer en rekke myter uten hold i sektoren om hva Nokut krever og ikke krever.
Gode fagmiljøer er nødvendig for at studenter kan få utdanning av høy kvalitet. Men hva kjennetegner et «godt fagmiljø»?
Det siste tiåret, og særlig siden 2015, har norsk høyere utdanning gjennomgått store strukturelle endringer. Vi har i dag et landskap preget av færre og større institusjoner, hvor de fleste er universiteter eller høgskoler med universitetsambisjoner.
I tillegg til en geografisk strukturendring har det også skjedd en digital strukturendring. Flere og flere studenter tar i dag utdanningen sin over nett og mange studenter er innskrevet på samlingsbaserte studietilbud hvor mye av kontakten med underviserne og medstudentene skjer via digitale hjelpemidler. Utviklingen tvinger frem nye spørsmål om hva som kjennetegner et «godt fagmiljø».
Det er institusjonene som har ansvaret for å dyrke frem og ivareta de gode fagmiljøene. Dette må likevel gjøres med et øye til Nokuts studietilsynsforskrift som stiller en rekke minimumskrav til fagmiljøenes omfang, kompetansemessige sammensetning og aktivitetsnivå. I lys av de endringer som har funnet sted så må vi i Nokut se til vårt eget regelverk og spørre om dette er godt nok tilpasset dagens og morgendagens utdanningslandskap.
I dette arbeidet har vi konsultert en rekke kilder, blant annet et stort antall ansatte ved universiteter og høgskoler som arbeider med utdanning på daglig basis. Den mest slående konklusjonen i vår rapport er at det ikke er mulig å gi et fasitsvar på hva et godt fagmiljø er eller hvordan det bør være satt sammen. Ulike fagområder og utdanningstyper har ulike behov, og kompetansesammensetningen og størrelsen på fagmiljøene vil variere.
I tillegg til en geografisk strukturendring har det også skjedd en digital strukturendring.
Mangfoldet av løsninger er både en styrke og en nødvendighet. Løsninger som fungerer for et teoritungt fag som statsvitenskap ved et sentrumsnært universitet fungerer ikke like godt for en praksistung sykepleierutdanning med et desentralisert utdanningstilbud. Dette poenget er like åpenbart som det er viktig: Norsk høyere utdanning reguleres i et enhetlig system, men er på ingen måte enhetlig når det gjelder utdanningenes egenart og behov.
De fellestrekkene ved det «gode fagmiljøet» som vi har identifisert befinner seg derfor på et overordnet nivå, og ikke på detaljnivå. Det er urealistisk å si noe konkret om «idealstørrelse» eller «idealsammensetning» for det store mangfoldet av studietilbud.
De overordnede fellestrekkene som vi mener kjennetegner gode fagmiljø omfatter følgende punkter:
- Fagmiljøet har, samlet sett, en kompetanseprofil som er «fit for purpose» for studietilbudet som tilbys, dvs. at fagmiljøet bidrar til faglig utvikling og oppnåelse av læringsutbytte.
- Fagmiljøet karakteriseres av god samhandling mellom ansatte, noe som igjen fordrer at institusjonene tilrettelegger for samhandling gjennom felles møteplasser.
- Fagmiljøene har en reflektert bruk av eksterne undervisere. Spesialsykepleieren, børsmegleren, ungdomsarbeideren og billedkunstneren tilfører kvalitet til utdanningen gjennom sin profesjonelle ekspertise. Dette til forskjell fra ekstern undervisere som hankes inn primært for å få årets undervisningsplanlegging til å gå opp.
- Fagmiljøene har et felles fokus på utvikling av studietilbudene, gjerne gjennom de samme prinsipper som blir lagt til grunn ved forskning: fagfellevurdering- og samarbeid.
- Fagmiljøene klarer, på ulike måter, å inkludere studentene i faglige fellesskap, også utenfor forelesningssalen.
Så til spørsmålet: Støtter dagens regelverk – kravene til fagmiljø i studietilsynsforskriften – opp om disse fellestrekkene? Og er regelverket tilpasset fremtiden, der undervisningen ikke nødvendigvis foregår i et fysisk rom med en underviser og studenter?
Våre funn tyder på at kravene til fagmiljø er fleksible, men at det er behov for dialog med sektoren om utfordringene knytt til detaljkravene til førstestillingskompetanse. Videre kan det være behov for å sette studentene tydeligere i sentrum i regelverket for en tydeliggjøring av hvem de gode fagmiljøene skal komme til gode. Det hjelper lite at en student ved studietilbud X har et godt fagmiljø på Campus A, dersom studenten ved det samme studietilbudet på Campus B aldri ser noe til dette fagmiljøet.
En annen utfordring er at fagmiljøene ikke ser ut til å være klar over sitt eget handlingsrom. Det eksisterer en rekke myter uten hold i sektoren om hva Nokut krever og ikke krever.
To eksempler belyser dette. For det første: Ja – nåværende forskrift stiller krav til minimum 20 prosent førstestillingskompetente i fagmiljøene på bachelornivå. For de resterende 80 prosent må institusjonen selv vurdere hva som er rett kompetansesammensetning, studietilbudets faglige profil og egenart tatt i betraktning.
For det andre: Enkelte begreper tolkes snevrere enn hva som er hensikten. Det florerer med henvisninger til at høyere utdanning skal være forskningsbasert, men få refererer til Universitets- og høyskolelovens krav om at norsk høyere utdanning skal være basert på det fremste innen «forskning, faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid, og erfaringskunnskap». Her er det behov for informasjonsarbeid og bevissthet rundt begrepsbruk, og her har Nokut et særlig ansvar.
Som tidligere nevnt har institusjonene selv ansvaret for å dyrke frem og ivareta de gode fagmiljøene. Dette krever at institusjonen ser og bruker det handlingsrommet som forskriften legger til rette for. Vurderingen av fagmiljøets kompetansemessige sammensetning er en oppgave som krever kontinuerlig arbeid og som fordrer god oppfølging av hvert enkelt studietilbud.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
NTNUs styreleder kreftsyk
NTNU-styreleder Remi Eriksen har blitt diagnostisert med kreft, og trer derfor midlertidig til side både fra styreledervervet og fra jobben som konsernsjef i Det Norske Veritas (DNV).
Det skriver Universitetsavisa tirsdag.
I en pressemelding fra DNV opplyses det at Eriksen ble diagnostisert i forrige uke, og at han er optimistisk og håper å komme seg helt.Universitetsavisa viser til en melding på NTNUs intranett der universitetet skriver at det foreløpig ikke er avklart hvem som tar over rollen som styreleder mens Eriksen er til kreftbehandling.
NTNUs styreleder Remi Eriksen, her avbildet sammen med rektor Tor Grande under et tidligere styremøte, trer til side som styreleder mens han får kreftbehandling. Espen Halvorsen Bjørgan Går ut av politikken og tilbake til akademia
Byrådsleder i Bergen, Christine Meyer (H), tar ikke gjenvalg.
Hun vil tilbake til sin stilling som professor ved Norges handelshøyskole (NHH) etter kommunevalget i 2027. Til Bergens Tidende (BT) sier Meyer at hun alltid har sett for seg å bruke de siste årene av arbeidslivet på NHH. Meyer er straks 62 år gammel og har vært byrådsleder siden 2023.
Meyer har permisjon fra stillingen som professor i strategi og ledelse ved NHH. Hun ble professor i 2007, og fullførte doktorgraden i 1996.
Den siste tiden er det fremmet flere mistillitsforslag mot byrådet i bystyret, blant annet rettet mot Meyer.
– Jeg kan med hånden på hjertet si at disse sakene ikke har hatt noen innvirkning på min beslutning, sier Meyer til BT.
Christine Meyer (til venstre) sammen med ordfører Marit Warncke, som heller ikke tar gjenvalg. Høyre Norge gir 16 millioner til forskning med Ukraina
Totalt gir regjeringen 67 millioner kroner til forskningssamarbeid med ukrainske forskere, og har nå gitt de første elleve forskningsprosjektene til sammen 16 millioner kroner.
— Når krigen tar slutt, vil forskning være avgjørende for å bygge opp landet. Norge er en nær støttespiller til Ukraina, også innen forskningen, og nå knytter vi norske og ukrainske forskningsmiljøer enda tettere sammen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Hun mener internasjonalt samarbeid er avgjørende for ukrainske forskere og forskningsmiljøer.
Norges forskningsråd har samarbeidet tett med det ukrainske forskningsrådet om utlysningen, som var åpen for alle temaer. Det kom inn mange gode søknader, skriver regjeringen i pressemeldingen sin.
— Gjennom satsingen bidrar vi til å opprettholde og videreutvikle ukrainsk forskning, og legge grunnlaget for internasjonalt samarbeid som vil være avgjørende for Ukrainas fremtid. Det er svært viktig for oss å samarbeide med Ukraina og bidra til å styrke forskningen i en uhyre vanskelig tid, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Blant prosjektene er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Lviv Polytechnic National University, som skal samarbeide om å utvikle bærekraftige natriumbatterier ved hjelp av avansert nanoteknolog.
Universitetet i Bergen og ukrainske forskere skal samarbeide om å styrke sikkerheten i kunstig intelligens og kryptografi.
Sigrun Aasland sier forskning vil være avgjørende for å bygge opp igjen Ukraina etter krigen. Nå knytter norske og ukrainske forskningsmiljøer seg enda tettere sammen. Ole Martin Wold Ny leder og nye styremedlemmer i Cicero
Ciceros valgkomité har utnevnt Hanne Rønneberg til ny styreleder etter at Jens Ulltveit-Moes periode tok slutt i 2025.
Rønneberg har sittet i styret siden 2016 og ble nestleder i 2020.
Samtidig er Henrik Urdal utnevnt til ny nestleder, mens Kjetil Houg og Helge Jordheim er nye styremedlemmer.
– Urdal og Jordheim bidrar med verdifull kunnskap fra norsk forskningssektor, og Houg styrker Ciceros erfaring med privat sektor og finanssektoren. Jeg er glad for at de har akseptert nominasjonen, sier Kristin Halvorsen, direktør i Cicero i en pressemelding.
Jordheim er professor ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for global bærekraft.
– Jeg er glad og stolt over å bli med i Cicero sitt styre, sier Jordheim.
Urdal er forsker I og direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio). Houg er administrerende direktør i Folketrygdfondet.
Fra venstre: Hanne Rønneberg, Helge Jordheim, Henrik Urdal, og Kjetil Houg. Veidekke, Ola Sæter, Prio, Folketrygdfondet Går saman om KI-hjelp til lærarar
Eit nytt Gemini-senter skal leiast av Noregs størst lærarutdanning, som er ved NTNU. Institutt for lærarutdanning (ILU) samarbeider med KI-ekspertar på SINTEF og Universitetet i Oslo (UiO), og skal mellom anna utvikle ei verktøykasse for bruk av KI som lærarar og lærarstudentar kan nytte seg av.
— Vi vil ha ei praktisk tilnærming. Forskarane på SINTEF og UiO kan generativ KI svært godt. Saman med erfarne folk på lærarutdanninga forsøker vi å lage ei bruk mellom forsking og utvikling, lærarstudentane og elevane, seier leiar for senteret Karina Rose Mahan.
Senteret har fått namnet Alducation, og det er først gong ei lærarutdanning står i spissen for eit slikt senter, ifølgje Mahan. I løpet av dei fire komande åra skal det arrangerast seminar, webinar og konferansar for forskarar og lærarar.
Karina Rose Mahan (til høgre) er leiar av AIducation og førsteamanuensis ved lærerutdanningen ILU). Her saman med Han Han, postdoktor og leiar for språk og teknologi ved ILU. Monika Nyhagen/NTNU Mahan seier det nye senteret også er ei slags krisehjelp.
— Sidan generative KI-verktøy som ChatGPT kom, har lærarane nærast kome i ei krise. Ting har skjedd veldig fort, det finst få retningslinjer og mykje fusk. Vi håper å bidra med kompetanse og innsikt om korleis ein kan bruke KI – og også når ein ikkje bør bruke det, seier Mahan.
Det finst i dag 51 ulike Gemini-senter som har som oppgåve å bygge arenaer og fagmiljø på tvers av fag, faggrupper ved NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, St. Olavs Hospital og NTNU Samfunnsforskning AS.
Studenter vinner pris for boligdesign under bro
To studenter mottar Doga-merket Nykommer etter sin bacheloroppgave om studentboliger.
I sin bacheloroppgave foreslår studentene Hesam Booryaei og Daaneel Rahman på Bergen arkitekthøgskole at studenter kan bo under en bro, nærmere bestemt Puddefjordsbroen.
– Vi har selv kjent på hvordan det er å være student i en by der det er kamp om boliger, og vi ønsket å utfordre etablerte oppfatninger om hvilke rom i byen som har verdi, sier Booryaei i en pressemelding.
Design- og arkitektur Norge (Doga) deler hvert år ut Doga-merket Nykommer, som skal hedre og synliggjøre de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Tre prosjekter har i år fått utmerkelsen.
– Å motta DOGA-merket Nykommer betyr enormt mye for oss både personlig og faglig. Utmerkelsen gir oss sterkere stemmer som arkitekter, og motiverer oss til å fortsette å jobbe med prosjekter som skaper reell verdi for mennesker og samfunn, sier Rahman.
Hvert år skriver mediene om press på leiemarkedet for studenter, og det er lange køer på studentboliger hver sommer. Arkitektstudentene Booryaei og Rahman viser et alternativ i Puddefjordsbroen, et område som forbindes med støy, skygge og utrygghet. Det er samtidig et sentralt sted i Bergen, så de spør: Går det an å bygge boliger i dette restarealet?
– Vi håper prosjektet kan inspirere både kommuner, studentsamskipnader og arkitektmiljøer til å se nye muligheter på steder som ellers blir ignorert, sier Booryaei.
Daaneel Rahman og Hesam Booryaei vil bygge studentboliger under Puddefjordsbroen i Bergen. Det vinner de pris for. Illustrasjon: Rahman/Booryaei Seks får pris for fremragende undervisning
Olav Thon Stiftelsen deler ut seks priser for fremragende undervisning i høyere utdanning, melder stiftelsen i en pressemelding.
Hver prisvinner mottar en halv million kroner, medalje og diplom. Se listen over prisvinnerne nederst i saken.
I tillegg gir Olav Thon Stiftelsen støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin. Tre nordiske forskningsprosjekter får 16 millioner kroner over fire år, for å forske blant annet på Parkinson og Alzheimer.
Utdelingen av undervisningsprisene er 5. mars, i Universitetsaulaen til Universitetet i Oslo (UiO). To av prisvinnerne er forskere ved UiO, og rektor Ragnhild Hennum gratulerer.
– Forskning og utdanning er vår kjernevirksomhet og fremste bidrag til samfunnet. Jeg er veldig stolt av det imponerende arbeidet som blir lagt ned av vinnerne – og øvrige undervisere og forskere på UiO – hver eneste dag, sier Hennum på universitetets nettside.
Disse vinner pris for fremragende undervisning:
- Professor Jostein Bakke, geovitenskap, Universitetet i Bergen
- Dosent Morten Brekke, matematikk/naturvitenskap, Universitetet i Agder
- Professor Lars Herfindal, farmasi, Universitetet i Bergen
- Professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik, matematikk, Universitetet i Sørøst-Norge
- Førsteamanuensis Marit Valla, medisin, NTNU, Trondheim
- Professor Odd Martin Vallersnes, medisin, Universitetet i Oslo
Kongens heder til professor emeritus ved UiA
Professor emeritus Per Kjetil Farstad ved Universitetet i Agder har fått Kongens fortjenstmedalje for sitt bidrag til musikklivet i Norge og internasjonalt gjennom nær 50 år.
Farstad er musiker og pedagog, og har gjennom sin karriere vært en av de fremste utøverne i Norge innen lutt og klassisk gitar, skriver UiA på sine nettsider.
Han har vært dekan ved Fakultet for kunstfag ved UiA og har doktorgrad fra Universitetet i Gøteborg og en æresdoktorgrad fra Westfälische Wilhelms-Universität Münster.
Farstad var også en drivkraft i arbeidet med å opprette de rytmiske musikkstudiene ved Agder musikkonservatorium, senere Universitetet i Agder. Han var prosjektleder for rytmisk musikk fra 1984 til 1994 og spilte en sentral rolle i prosessen med å etablere bachelor- og masterstudier på området.
Fredag mottok professor emeritus Per Kjetil Farstad både medalje og diplom av statsforvalter Gina Lund (t.v.) på vegne av Kongen, og varaordføreren i Kristiansand Charlotte Beckmann Finnestad. UiA
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!